Leder

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper. I stedet kan vi i fellesskap bestemme hva midlene skal brukes på, til det beste for alle. Denne historisk unike posisjonen gjør at vi kan fordele velstand på flere enn eierklassen og de som bor i de største byene.

«Det er en historisk sjeldenhet.»

Handlingsregelen skal å hindre at vi tærer på pensjonsfondet, men sikrer samtidig at også vi som lever i dag får nytte av oljeformuen. «Handlingsregelen har aldri vært en regel for ikke å bruke penger. Det er en regel for å bruke penger», minner Stoltenberg om i sin kronikk. Han skriver at «målet med forvaltningen av den norske oljeformuen bør ikke være å maksimere statens formue. Målet er å maksimere det norske folks velferd. Olja og gassen er det norske folks eiendom og bør komme det norske folk til gode. Nå og i fremtiden». I dag er om lag én fjerdedel av pengene på statsbudsjettet hentet fra oljefondet. Det gjør det mulig å bygge ut den norske velferden ytterligere og samtidig gi penger til Ukraina eller andre formål vi måtte finne det for godt å støtte opp om.

Landet er rikt, men sammenliknet med andre land med store naturressurser, fordeler Norge oljepengene på formål som kommer de breie lag til gode etter demokratiske avgjørelser. Det er svært positivt og en historisk sjeldenhet. Det er bra Stoltenberg tar dem i skole som påstår at dette gjør oss late og ­ineffektive. Overskuddet fra våre felles eide naturressurser bør komme både denne og kommende generasjoner til gode.

Leder

Hestene bites

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få.

Islen­dingsug

Lørdag går islendingene til valgurnene for å svare nei eller ja til om de vil starte forhandlinger med Brussel om Island skal bli medlem av EU. Islands sosialdemokratiske statsminister Kristrún Frostadóttir fører an sammen med ja-partiet Reformpartiet, som brøt ut av det konservative Selvstendighetspartiet i 2016 på grunn av uenighet om EU. De øvrige partiene er mot EU-medlemskap. Avstemningen på Island har fått mange norske EU-tilhengere til å trekke frisk luft i et håp om at et islandsk ja skal sette fyr på den norske EU-debatten. Spesielt tiltrekkende er den islandske modellen med to folkeavstemninger, der man først spør om man skal søke medlemskap, for deretter å stemme over forhandlingsresultatet. «Det er genialt», sier tidligere statssekretær i UD, Maria Varteressian. Håpet er at en første «uforpliktende» avstemning, et «ja til å se», skal gjøre det lettere å få til en innmelding i neste runde.

Svenske tilstander

For to år siden gikk alarmen i Sverige, da en politirapport avdekket at flere svenske barnevernsinstitusjoner var drevet av personer med tilknytning til grov kriminalitet. Det var allerede godt kjent at kriminelle nettverk var dypt involvert i private velferdstjenester. De både hvitvasker penger og tjener penger på å drive hjemmetjenester, sykehjem og skoler. Politirapporten fra 2024 sendte likevel sjokkbølger inn i svensk offentlighet. Barn med svake familiebånd og vonde opplevelser bak seg ble rett og slett plassert i institusjoner drevet av gjengkriminelle, finansiert over skatteseddelen. I et land hvor den kriminelle lavalderen nylig ble senket til 14 år fordi de som utfører kriminaliteten, har blitt stadig yngre, har offentlige penger gått til kriminelle miljøer som kan rekruttere på institusjoner de selv driver.