Leder

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper. I stedet kan vi i fellesskap bestemme hva midlene skal brukes på, til det beste for alle. Denne historisk unike posisjonen gjør at vi kan fordele velstand på flere enn eierklassen og de som bor i de største byene.

«Det er en historisk sjeldenhet.»

Handlingsregelen skal å hindre at vi tærer på pensjonsfondet, men sikrer samtidig at også vi som lever i dag får nytte av oljeformuen. «Handlingsregelen har aldri vært en regel for ikke å bruke penger. Det er en regel for å bruke penger», minner Stoltenberg om i sin kronikk. Han skriver at «målet med forvaltningen av den norske oljeformuen bør ikke være å maksimere statens formue. Målet er å maksimere det norske folks velferd. Olja og gassen er det norske folks eiendom og bør komme det norske folk til gode. Nå og i fremtiden». I dag er om lag én fjerdedel av pengene på statsbudsjettet hentet fra oljefondet. Det gjør det mulig å bygge ut den norske velferden ytterligere og samtidig gi penger til Ukraina eller andre formål vi måtte finne det for godt å støtte opp om.

Landet er rikt, men sammenliknet med andre land med store naturressurser, fordeler Norge oljepengene på formål som kommer de breie lag til gode etter demokratiske avgjørelser. Det er svært positivt og en historisk sjeldenhet. Det er bra Stoltenberg tar dem i skole som påstår at dette gjør oss late og ­ineffektive. Overskuddet fra våre felles eide naturressurser bør komme både denne og kommende generasjoner til gode.

Leder

En fornuftig oppringing

Statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb hadde tirsdag en lengre telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin. Samtalen, som handlet om krigen i Ukraina og fulgte opp toppmøtet i Oslo forrige uke, har vakt både ros og kritikk. Mens Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier hun er «veldig skeptisk til dette norske og finske egeninitiativet», har andre – både forskere og politikere – rost statslederne for å opprette en diplomatisk direktelinje til Moskva. Støre forsvarer initiativet med at «USA kan ikke være den eneste stemmen». Han målbærer en frustrasjon mange europeere kjenner på, som har blitt stående på utsida når USA og Russland møtes for å gjøre opp en krig på deres kontinent. Til sjuende og sist er det Europa som må håndtere den sluttavtalen for krigen som før eller seinere vil komme, både diplomatisk og institusjonelt. Da kan det være lurt å ha noen egne kanaler inn til Kreml.

Smålig!

I Kultur- og likestillingsdepartementets del av statsbudsjettet for 2027, under Kap. 32, post 75, «Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.» fylles kolonnene opp med gode formål som får sine budsjettposter justert opp i tråd med prisstigningen. Men én rubrikk står blank. Protestfestivalen i Kristiansand, den ukuelige motstrømsfestivalen, mister den årlige støtta, som i fjor var på 380.000 kroner. Alt er borte vekk. Den eneste andre posten i det samme kapittelet som er fjernet, er «Designtreff Beyond Risør».

Vinden har vendt

Så tilhørte ikke brasilianernes framtid den trumpistiske høyresida likevel. Etter en formidabel innhenting klarte Brasils sittende president Luiz Inácio Lula da Silva å dra i land seieren i andre valgomgang. Han slo ut forhåndsfavoritt Flávio Bolsonaro, sønn av landets tidligere president Jair Bolsonaro, som sitter fengslet etter et kuppforsøk og ikke kunne stille selv. Bolsonaro junior vant første valgomgang med to prosentpoeng og fikk raskt støtte av andre høyreorienterte, utslåtte kandidater. Han hadde også massiv støtte fra USAs sittende president og alle hans oligarkvenner. Likevel tok den tidligere metallarbeideren, fagforeningslederen og presidenten en solid seier på tre prosentpoeng.