De sitter på regjeringskontorene sine og de snakker og smiler og smiler igjen. Om dagen går de rundt iblant oss i helt vanlige klær og med ganske vanlige ansikter. De svarer på spørsmål og sier: «Men nå er det altså sånn at ...», og så forteller de oss hvorfor alt må være akkurat sånn som det er. Om kvelden drar de hjem til familiene sine og til barna, og de spiser middag og snakker, og ler kanskje av noe som barna forteller fra skolen.