Arne Horge

dagar fylde til randi av ljos, og med bleike stutte næter imillom. Men enno råkar det at eg ser ein mann framfyre meg, det er advent, det er seinhaust 2018. Han kjem gjennom gisten fjellskog, hentar seg fram frå bjørk til bjørk og går ut på myri og trør over ein liten attisa bekk. Det går godt. Markji er åldekt av snjø, men meir er det heller ikkje. Snjøen grånar av kveld. Han trør i eit blauthol og fell attover, vert liggjande, so sitjande, og karar seg til sist upp. Og denne mannen, det er eg.

Uteliggjar

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Blir forfatteren snart overflødig?

De groteske globale ulikhetene er ikke naturgitt, og nettopp derfor kan myndighetene endre dem.

Ridvan Ademi ble nektet sykelønn da mora lå for døden. Det trengs bedre ordninger, mener Olaug Bollestad, som selv ble sykmeldt da mannen fikk hjerneblødning.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Blir forfat­teren snart overflødig?

De groteske globale ulikhetene er ikke naturgitt, og nettopp derfor kan myndig­he­tene endre dem.

Ridvan Ademi ble nektet sykelønn da mora lå for døden. Det trengs bedre ordninger, mener Olaug Bollestad, som selv ble sykmeldt da mannen fikk hjerne­blød­ning.

Blir forfatteren snart overflødig?

De groteske globale ulikhetene er ikke naturgitt, og nettopp derfor kan myndighetene endre dem.

Ridvan Ademi ble nektet sykelønn da mora lå for døden. Det trengs bedre ordninger, mener Olaug Bollestad, som selv ble sykmeldt da mannen fikk hjerneblødning.