Leder

Skyves ut

  • Dagsavisen har den siste måneden skrevet en rekke saker om endringen av reglene for å få arbeidsavklaringspenger fra Nav. Innstrammingen har ført til at mange har falt ut av ordningen og må søke om sosialhjelp i stedet. For å søke om sosialhjelp, må man først «utnytte egne muligheter eller hjelpeordninger». I praksis betyr det at folk må selge unna verdier, som hus, bil og liknende. I tillegg er sosialstønaden langt lavere enn satsene for arbeidsavklaringspenger, så i praksis blir folk fattige. Dagsavisen har snakket med dem som mister inntekt, leger som møter dem og advokater som hjelper. Inntrykket er at de nye reglene gjør det vanskelig å hjelpe, sender folk ut i fattigdom og at reglene ofte tolkes rigid eller feil. Blant annet har det ført til at Nav må hente inn tilleggsdokumentasjon, som har forsinket saker.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

En varm humanist

I 1905 valgte et stort flertall av det norske folk danske prins Carl til konge i en folkeavstemning. Dermed fikk vi også monarki som styreform for den nye, selvstendige nasjonen. Også kjente republikanere som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen oppfordret folk til å stemme for den danske prinsen, fordi de mente det ville bidra til nasjonalt samhold og ro. Prins Carl hadde familiebånd til datidas stormakter, som var en fordel. Dessuten var det fornuftig med en samlende figur for et purungt land, mente de. Den taktiske monarkismen disse republikanerne sto for, lever fortsatt i beste velgående.

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper.

Hestene bites

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få.