Leder

KrFs veivalg

Mari Skurdal
  • I dag møtes Kristelig Folkeparti til ekstraordinært landsmøte for å avgjøre partiets retningsvalg. Partileder Knut Arild Hareide har lagt all prestisje inn på å få partiet med seg i regjeringsforhandlinger med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men han har møtt motbør både hos egne nestledere og i partiet for øvrig. Han har likevel støtte fra om lag halvparten av medlemmene, og det ser også ut til at han har stor oppslutning hos KrFs 2800 nye medlemmer. Flere av disse er sentralt plassert i de kristne bevegelsene i Norge, men har ikke følt seg hjemme i et parti som vurderer å samarbeide med Fremskrittspartiet. Blant de nyinnmeldte er tidligere generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Anne-Marie Helleland og generalsekretær i KFUK-KFUM Øystein Magelssen. Sistnevnte sa i Vårt Land i går at han sannsynligvis er «et typisk eksempel på alle de som etter Hareides tale fattet håp om at KrF kan komme ut av dødens posisjon og oppstå mer som en kraftfull, politisk aktør og et kristendemokratisk parti». Men blir det Frp-samarbeid, er medlemskapet over, advarte han.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Lars Vegstein

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.

Mari Skurdal

Frykten fikk styre

I dag er det 25 år siden selvmordsbombere fra det jihadistiske terrornettverket al-Qa’ida kapret fire amerikanske passasjerfly og styrte dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept i angrepene, som ble direktesendt til alle verdens skjermer. Angrepet var storslått i all sin forferdelighet, og det er knapt mulig å overdrive betydningen det har hatt på historiens gang. Den dagen tvillingtårnene falt, markerte slutten på en periode med relativ optimisme etter Berlinmurens fall. USAs respons sparket i gang en storstilt kampanje mot internasjonal terrorisme kalt «krigen mot terror». I den krigen var alt lov: utenomrettslige fengslinger, tortur, masseovervåking og militære angrep på hele land.

Mari Skurdal