Leder

Integrering

Bjørgulv Braanen
  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) og kommunenes interesseorganisasjon KS har av en eller annen merkelig grunn kommet fram til at kommuner med færre enn 5000 innbyggere som hovedregel ikke skal ha mulighet til å bosette flyktninger. Kommunestørrelse tillegges 70 prosent vekt, arbeidsmarkedet 20 prosent og resultater fra introduksjonsprogrammet 10 prosent. Kommuner med under 5000 innbyggere skal kun unntaksvis kunne bosette flyktninger. Nationen, som har fulgt saken tett, har dokumentert hvor fullstendig tåpelig denne byråkratiske beslutningen er. Et resultat er for eksempel at Vinje kommune i Telemark ikke lenger er kvalifisert til å bosette flyktninger. Kommunen fikk i 2008 en pris fra Amnesty for sitt integreringsarbeid. Resultatene i kommunen er imponerende. Sju av ti flyktninger som har bodd i Vinje i mer enn fem år, er i arbeid. Nationen viser til at tallene for større kommuner som Skien og Porsgrunn er dårligere. Ordføreren i Vinje, Jon Rikard Kleven (Sp), sier til Nationen at det er en arbeidsledighet på 0,7 prosent i kommunen, og behovet for arbeidskraft er stort. En annen kommune som rammes av den byråkratiske forordningen, er Aure i Møre og Romsdal. Der er ifølge Nationen åtte av ti lengeboende flyktninger i jobb. Aures ordfører Ingunn Golmen (Sp) påpeker at kommunen vil miste muligheten til befolkningsøkning og få færre arbeidsplasser som følge av de nye kriteriene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Fraværende beredskap

I 1998 ble den tidligere regelen om at nybygg over en viss størrelse skulle ha tilfluktsrom opphevet. Det er ikke bygd nye beskyttelsesrom på nesten 30 år, og vi ligger i dag på jumboplass i Norden. Samtidig ble det bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. Men det skjer ikke. Aftenposten skrev lørdag at over halvparten av landets kommuner ikke kan få tilfluktsrom operative i løpet av tre dager, som er myndighetenes krav. Kirsti Kierulf i Norsk Kommunal­teknisk Forening (NKF) sier hun er spesielt bekymret for tilgangen til strøm. «Dersom strømmen kuttes, forsvinner også digitale funksjoner. Alt som er styrt av IT, vil slutte å fungere», sier hun.

Bjørgulv Braanen

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Mari Skurdal

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

Mari Skurdal