Leder

Integrering

  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) og kommunenes interesseorganisasjon KS har av en eller annen merkelig grunn kommet fram til at kommuner med færre enn 5000 innbyggere som hovedregel ikke skal ha mulighet til å bosette flyktninger. Kommunestørrelse tillegges 70 prosent vekt, arbeidsmarkedet 20 prosent og resultater fra introduksjonsprogrammet 10 prosent. Kommuner med under 5000 innbyggere skal kun unntaksvis kunne bosette flyktninger. Nationen, som har fulgt saken tett, har dokumentert hvor fullstendig tåpelig denne byråkratiske beslutningen er. Et resultat er for eksempel at Vinje kommune i Telemark ikke lenger er kvalifisert til å bosette flyktninger. Kommunen fikk i 2008 en pris fra Amnesty for sitt integreringsarbeid. Resultatene i kommunen er imponerende. Sju av ti flyktninger som har bodd i Vinje i mer enn fem år, er i arbeid. Nationen viser til at tallene for større kommuner som Skien og Porsgrunn er dårligere. Ordføreren i Vinje, Jon Rikard Kleven (Sp), sier til Nationen at det er en arbeidsledighet på 0,7 prosent i kommunen, og behovet for arbeidskraft er stort. En annen kommune som rammes av den byråkratiske forordningen, er Aure i Møre og Romsdal. Der er ifølge Nationen åtte av ti lengeboende flyktninger i jobb. Aures ordfører Ingunn Golmen (Sp) påpeker at kommunen vil miste muligheten til befolkningsøkning og få færre arbeidsplasser som følge av de nye kriteriene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap.

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.