Leder

Integrering

Bjørgulv Braanen
  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) og kommunenes interesseorganisasjon KS har av en eller annen merkelig grunn kommet fram til at kommuner med færre enn 5000 innbyggere som hovedregel ikke skal ha mulighet til å bosette flyktninger. Kommunestørrelse tillegges 70 prosent vekt, arbeidsmarkedet 20 prosent og resultater fra introduksjonsprogrammet 10 prosent. Kommuner med under 5000 innbyggere skal kun unntaksvis kunne bosette flyktninger. Nationen, som har fulgt saken tett, har dokumentert hvor fullstendig tåpelig denne byråkratiske beslutningen er. Et resultat er for eksempel at Vinje kommune i Telemark ikke lenger er kvalifisert til å bosette flyktninger. Kommunen fikk i 2008 en pris fra Amnesty for sitt integreringsarbeid. Resultatene i kommunen er imponerende. Sju av ti flyktninger som har bodd i Vinje i mer enn fem år, er i arbeid. Nationen viser til at tallene for større kommuner som Skien og Porsgrunn er dårligere. Ordføreren i Vinje, Jon Rikard Kleven (Sp), sier til Nationen at det er en arbeidsledighet på 0,7 prosent i kommunen, og behovet for arbeidskraft er stort. En annen kommune som rammes av den byråkratiske forordningen, er Aure i Møre og Romsdal. Der er ifølge Nationen åtte av ti lengeboende flyktninger i jobb. Aures ordfører Ingunn Golmen (Sp) påpeker at kommunen vil miste muligheten til befolkningsøkning og få færre arbeidsplasser som følge av de nye kriteriene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.

Bjørgulv Braanen

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.

Mari Skurdal

Politisk teater

«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.

Bendik Wold