Leder

Fastlåst brexit

  • Forhandlingene om britisk EU-utmelding er ganske fastlåst. EUs forhandlingsopplegg går ut på å avklare hva utmeldingen skal koste før man går videre til samtaler om de konkrete vilkårene for framtidig samarbeid: overgangsordninger og rammene for en handelsavtale. Dette gjør at britene er satt i en svært vanskelig forhandlingssituasjon, ettersom det umuliggjør at britene i bytte mot gunstige handelsvilkår kan bidra med mer til EU-kassen. Før helga satte EUs sjefforhandler Michel Barnier på tommeskruen: Hvis ikke Storbritannia innen to uker legger mer penger på bordet, vil ikke EU gå videre til fase to av forhandlingene, som skulle begynne i desember. Det skjer selv om den britiske regjeringen har lovt å bidra slik at det ikke blir hull i EUs budsjetter. London har også garantert EU-borgeres rettigheter i Storbritannia ved at britiske domstoler skal ta hensyn til framtidig EU-lovgivning som berører disse borgerne. Det viktigste spørsmålet som gjenstår i den første fasen av forhandlingene, er hvor store summer Storbritannia skal bidra med til EUs budsjetter. Her er avstanden fremdeles stor, og det er vanskelig ikke å ha sympati med britene som vegrer seg for å selge skinnet før bjørnen er skutt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap.

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.