Leder

Corbyn-seier

Bjørgulv Braanen
  • Theresa Mays plan om å utnytte gode meningsmålinger til å utlyse nyvalg slik at hun fikk et sterkere mandat bak brexit-forhandlingene med EU, slo fullstendig feil. Hun satset på å drive en valgkamp på slagord om sterk styring og respekt for folkeavstemningen om EU, men Jeremy Corbyn og Labour nektet å være med på spillet. I stedet lyktes Labour over all forventning med å sette det klassedelte Storbritannia og velferdskutt på dagsordenen. Labour satte tonen for valgkampen og erobret sakseierskapet på områder som var de viktigste for velgerne. Selv sikkerhet etter Manchester- og London-terroren ble ikke en vinnersak for den sittende regjeringen. Slagordet «for de mange, ikke de få» slo an hos partiets kjernevelgere i Nord-England og Wales, men også blant svært mange unge velgere. Labours valgkamp var usedvanlig sterk, og framgangen fra forrige valg er den største siden Clement Attlee slo Winston Churchill i 1945 etter andre verdenskrig. Med en velgeroppslutning på 40 prosent har Corbyn fått Labour tilbake på et nivå partiet ikke har sett siden Tony Blairs glansdager.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Lars Vegstein

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.

Mari Skurdal

Frykten fikk styre

I dag er det 25 år siden selvmordsbombere fra det jihadistiske terrornettverket al-Qa’ida kapret fire amerikanske passasjerfly og styrte dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept i angrepene, som ble direktesendt til alle verdens skjermer. Angrepet var storslått i all sin forferdelighet, og det er knapt mulig å overdrive betydningen det har hatt på historiens gang. Den dagen tvillingtårnene falt, markerte slutten på en periode med relativ optimisme etter Berlinmurens fall. USAs respons sparket i gang en storstilt kampanje mot internasjonal terrorisme kalt «krigen mot terror». I den krigen var alt lov: utenomrettslige fengslinger, tortur, masseovervåking og militære angrep på hele land.

Mari Skurdal