Elisabeth Åsbrink skildrer verdens historie som et spill mellom godt og ondt. Det er for enkelt, skriver Daniel Suhonen.

Da fascismen bare skjedde

Ingen tause vitner: I «1947» glemmer Elisabeth Åsbrink å skildre det som faktisk ble gjort for å stoppe fascismen, for eksempel av Per Albin Hanssons sosialdemokratiske regjering, skriver Daniel Suhonen. Her er Hansson (nede til høyre) i 1. mai-demonstrasjon i 1941. Foto: Gunnar Lundh, Nordiska museet

Elisabeth Åsbrink:

Meninger