NRK kan notere seg for en skikkelig suksess med sine program om familien Nerdrum. De har ikke bare høye seertall. Serien har også fått både kulturkommentatorer og redaktører i alle de største redaksjoner – og noen flere – til å kaste seg over tastaturet. Man skulle tro at det meste nå er sagt eller skrevet, både ryddig og uryddig. Når så mange skal kritisere så mye, er det fort gjort å begå samme synder man kritiserer Nerdrumene for, som redaktør Bjørgulv Braanen skrev i Klassekampen lørdag.
For egen del savner jeg fortsatt ett perspektiv. Det handler ikke om Nerdrum som maler, eller livet hans. Jeg har sans for mange av bildene til Nerdrum, men jeg svelger ikke alle meningene som uttrykkes av denne patriarken og hans undersåtter. Verst blir det når de dømmer alle som ikke deler deres kunstsyn, og sier de lever mindreverdige liv. Det er drøyt av en malerfamilie som bare forholder seg til europeisk malerkunst å opptre som guder og felle dom over alle de sju milliardene som lever på planeten vår.
At de opptrer som allvitende om livet til alle europeere og avskriver alt annet enn deres egne klassiske idealer er ille nok, men hva vet de, hva bryr de seg om mangfoldet av kunstneriske utrykk som har utviklet seg rundt i Asia, Afrika og ulike deler av Amerika? Som arkitekt har jeg fått diskutere både arkitektur og billedkunst med kollegaer fra en rekke land. Snakker du om europeisk kulturhistorie til en kineser, kan du fort bli møtt av et overbærende smil fra en representant for en nasjon som hadde en svært avansert kultur for flere tusen år siden. Spør du folk i Unesco, kan de fortelle om kulturelt mangfold og rikdom som går langt utover det snevre perspektivet til familien Nerdrum.
Min hensikt er ikke å drive dobbelt bokholderi, slik Bjørgulv Braanen advarte mot. Jeg unner Nerdrums å holde på med sitt, jeg unner dem å bli sett for det de presterer, jeg vil ikke dømme dem – men jeg har mistet respekten for menneskesynet deres slik de uttrykker det i serien.
Trine Skei Grande reagerer på at finansministeren har møter om Nationaltheatret uten at kulturministeren er til stede. – Siv Jensen ville ha invitert meg, sier hun.
Ble holdt ute: Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) fikk ikke være med da finansministeren hadde møte om Nationaltheatret-saken. Bildet er tatt i en annen anledning. Foto: Martin Årseth
– Jeg syns kulturministeren har rett til å være litt sur, sier tidligere kulturminister for Venstre Trine Skei Grande.
I går skrev Klassekampen at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) før helga hadde et møte om Nationaltheatrets framtid. Add Arkitekter og Økern Sentrum la fram et forslag om å bygge to nye scener på Økern.
«Denne løsningen er god», sa Vedum til Klassekampen og presiserte at han ikke hadde gått inn for ett alternativ ennå. Men hvorfor var ikke kulturministeren med på fredagens møte?
– Jeg ser ikke for meg at Siv Jensen (tidligere finansminister, journ.anm.) hadde hatt et sånt møte uten å invitere meg til å være med, sier Grande, som i dag er direktør i Forleggerforeningen.
– Det virker som om kulturministeren har abdisert.
Forslaget om å bygge nye scener til Nationaltheatret på Økern kommer samtidig som Statsbyggs undersøkelser på Tullinløkka er til kvalitetssikring i regjeringen.
Tullinløkka-forslaget innebærer å bygge en stor moderne scene og en biscene under bakken, til omtrent fem milliarder kroner. Sammen med rehabiliteringen av det gamle bygget er prisen anslått til ti milliarder.
En eventuell teaterbygning på Økern har en pris på mellom én og halvannen milliard og kan stå ferdig til 2030, ifølge initiativtakerne.
– Dette viser at regjeringen ikke mente alvor med Tullinløkka-prosjektet. Det har jeg sagt hele tida: Det er en avledningsmanøver. Alle har visst at dette er umulig å gjennomføre, sier Grande.
– Hvilken interesse skulle regjeringen hatt av å utrede noe som ikke er gjennomførbart?
– Det er billigere å utrede enn å bygge. Og det hadde man ikke penger til.
– Fikk alltid være med
– Initiativtakerne ba selv om et møte med finansministeren. Var det feil av ham å takke ja?
– Nei, det er hyggelig at han sa ja. Jeg var mange ganger på møter med kulturaktører i Finansdepartementet – men de spurte alltid om jeg ville være med, sier Grande.
– Det er god norsk statsforvaltningsskikk at statsråden som har ansvaret, også veit hva som foregår. Betyr dette at det fra nå av er finansministeren som svarer på spørsmål i disse sakene overfor Stortinget? spør Grande.
– Jeg håper hun er forbanna på bakrommet.
– Hvorfor framstår det for deg som at hun har «abdisert»?
– Kulturministeren har selv sagt offentlig at hun ikke er enig med finansministeren i denne saken, sier Grande.
I desember uttalte Jaffery at Vedums forslag ville «bety en nedleggelse av Nationaltheatret slik vi kjenner det».
Trine Skei Grande
– Nå er det klart for alle i Kultur-Norge at vi heller må be om møte med finansministeren.
Kulturdepartementet rakk ikke å svare på Klassekampens henvendelse før avisa gikk i trykken i går.
– Mer hårsår enn Jaffery
– Det er helt greit at Grande prøver å skåre noen politiske poeng mot Sp og Ap, svarer Trygve Slagsvold Vedum.
Grande var innom flere forslag til løsninger for Nationaltheatret da hun var kulturminister, men de ble for dyre, mener Vedum. Selv er han opptatt av å finne billigere løsninger.
– Derfor bestilte vi, sammen med kulturdepartementet, en kvalitetssikring av utredningen til Statsbygg før jul. En så stor satsing som denne hører hele det politiske Norge til, ikke bare kulturpolitikken, sier Vedum.
– Hvorfor ble ikke kulturministeren invitert til møtet?
– Grande er en dyktig politiker, men hun er nok litt mer hårsår enn Jaffery. Vi har tillit til hverandre i denne regjeringen.
– Grande kaller Tullinløkka en avledningsmanøver?
«Grande er nok litt mer hårsår enn Jaffery.»
— Trygve Slagsvold Vedum, statsråd
– Jeg har ikke noe mål om bruke mer tid. Men jeg mener heller ikke at kostnadene rundt Tullinløkka er bærekraftige. Prosjektet er jo utredet, så det er mulig hvis det er politisk vilje til å bruke så mye penger på det. Men jeg mener det er uklokt.
– Har det vært politisk vilje til det?
– Jeg tror ikke det. Derfor er det klokt å få dette inn på et mer nøkternt spor.
– Noen må sette ned foten
Silje Hjemdal, kulturpolitisk talsperson i Frp, reagerer på regjeringens kommunikasjon.
– Denne dobbeltkommunikasjonen fra kulturministeren og finansministeren må opphøre. Det virker ikke som de snakker sammen. Nå må noen sette ned foten og gi klar beskjed om hva regjeringen ønsker for teateret.
Kommer Frp i posisjon til høsten, kan Hjemdal garantere at de ikke vil gå videre med det hun kaller for «timilliardersmarerittet» på Tullinløkka. Teater på Økern er hun derimot langt mer positiv til.
Også kulturkomitémedlem Tage Pettersen (H) mener det er spesielt at to statsråder kommuniserer ulikt om samme sak.
– Jeg vil utfordre kulturministeren på hva hun mener om dette. Hun har aldri sagt at Tullinløkka er hennes foretrukne alternativ, sier Pettersen.
– Alle vi som mener at ti milliarder er for mye penger, heier nå på Vedum. Det er egentlig litt synd – her burde kulturministeren hatt hendene på rattet.
Striden mellom Forfatterforbundet (FF) og Den norske Forfatterforening (DNF) – om hvordan bibliotekvederlaget skal fordeles – har satt fyr på Litteratur-Norge. Klassekampen har tidligere skrevet om flere forfattere som har meldt seg ut av FF etter at organisasjonen rett før jul valgte å anlegge søksmål mot DNF. Rett før jul mistet også FF et av sine styremedlemmer da forfatteren Caterina Cattaneo trakk seg med umiddelbar virkning. I romjula skrev hun et innlegg på Facebook der hun forklarer bakgrunnen for avgjørelsen. Cattaneo skriver at hun ikke kunne stille seg «bak FFs beslutning om å gå til sak mot DNF for å kunne få en enda større andel av bibliotekvederlaget». Samtidig roser hun den jobben som har gjort FF for å bedre betingelsene for norske forfattere, men Cattaneo understreker samtidig at hun ikke kan stille seg bak en linje hun mener «bidrar til polarisering og splittelse i en tid der alle ressurser burde brukes på å forene krefter for å stå imot den generelle forjævligseringen av et kulturliv som kjemper i motvind». DEUL
Chat GPT er dårligere i nynorsk enn bokmål
Språkrådet testet roboten
Språkrådet har testet hvor god Chat GPT er i bokmål og nynorsk. Konklusjonen er klar: Hovedfunnet var at Chat GPT skrev klart bedre bokmål enn nynorsk.
På bokmål var det 2,6 feil per side, på nynorsk hele 8 feil per side, skriver Språkrådet på sin nettside. Og ikke nok med det: Mens bokmålsfeilene gjerne var tegnsetting eller feil bruk av stor og liten forbokstav, dreide det seg for nynorsk seg om gale bøyningsformer og bruk av bokmålsord.
Men én ting hadde de robotoversatte nynorsktekstene og bokmålstekstene til felles: Engelske formuleringer skinner gjennom.
«KI-norsken er såpass preget av engelsk at den ofte kan virke fremmed eller pussig», konstaterer Språkrådet og deler et par eksempler: «Hans tok et øyeblikk før han svarte» og «han hadde ikkje møtt Mari i person enno».
