I forrige uke annonserte Meta-sjef Mark Zuckerberg store endringer på ­selskapets plattformer. Meta vil si opp samarbeidet med inter­nasjonale faktasjekk­organisasjoner og gå over til en brukerbasert løsning for innholdsmoderering på ­Facebook, Instagram og Threads.

Årsaken er ifølge Meta-sjefen at faktasjekkerne har vist seg å være partiske og i for stor grad har politisk slagside. Framover vil Meta også myke opp algoritmene som slår ned på hatprat og hets. Det gjelder særlig i spørsmål om innvandring, kjønn og kjønnsidentitet.

Endringene rulles først ut i USA, men det antydes at Europa står for tur. Det vekker bekymring hos norske redaktører.

– Jeg mener den faktasjekkingen som har vært, har hatt en verdi, sier Gard Steiro, sjefredaktør i VG.

Han reagerer særlig på timingen og argumentasjonen som ligger til grunn for endringene.

– Zuckerberg begrunner det helt klart med presidentskiftet i USA. Det er vanskelig å tolke som noe annet enn et knefall for Trump og Maga-bevegelsen, sier han.

Kan ikke bli for avhengige

At de store teknologiselskapene plutselig kan gjøre slike endringer, mener Steiro viser hvor utrygge plattformene deres er for den digitale infrastrukturen og informasjonssamfunnet.

– Dette illustrerer bare poenget jeg har vært opptatt av i flere år, nemlig at man ikke kan la massemediene og demokratiet bli for avhengige av disse plattformene, sier han.

Videre reagerer Steiro på tonen i Zuckerbergs retorikk. Han mener Meta-sjefen gir uttrykk for en holdning om at faktasjekkere og journalister bidrar til sensur.

– Måten han sender signaler om at redaktørstyrte medier og journalister driver med sensur og er politisk motiverte, er svært foruroligende og langt fra virkeligheten, sier han.

Steiro har lenge vært kritisk til Metas håndteringer av falske annonser. De siste årene har det dukket opp flere eksempler på svindelannonser på Facebook som bruker VG eller andre norske mediers utforming og merkevarer – uten at disse er blitt fjernet.

– Jeg er usikker på hva konkret endringene vil føre til på dette området. Men det tegner seg et bildet av at grepene etter all sannsynlighet vil føre til mer spredning av desinformasjon og annet skadelig innhold, sier han.

Frykter forverring

Meta vil erstatte faktasjekkerne med noe som heter «community notes». Det er samme modell som brukes på plattformen X. Modellen legger opp til at brukerne kan legge igjen notater på innleggene. Hvis mange nok støtter innspillene, blir innlegget flagget og får en kontekstboks under seg.

Trine Eilertsen, sjefredaktør i Aftenposten, er usikker på om denne modellen vil føre til forbedring.

– Jeg er helt sikker på at vi vil se mer desinformasjon og skadelig innhold.

Eilertsen viser til at det er i tråd med Elon Musks logikk at publikum selv skal luke ut feil. Samtidig spres falske nyheter mye raskere på internett enn i redaktørstyrte nyheter. Derfor har denne måten å «moderere» på også sine svakheter.

– På den annen side strever jo selskaper og privatpersoner allerede i dag med å få fjernet falske oppslag, mens mange medier utsettes for misbruk av merkevare i falsk reklame. Det finnes tilsynelatende ikke noe mottak for henvendelsene. Så noe som er ille, ligger an til å bli verre, sier hun.

Også Frode Hansen, sjef­redaktør i Dagbladet, er bekymret for utviklingen.

– Journalister har etikk og regler, det har ikke sosiale medier. At Meta nå vil kvitte seg tredjeparts faktasjekkere, er ikke veien å gå dersom man vil unngå polarisering, sier han.

Vilkårlig moderering

Bjørn Kristoffer Bore, sjefredaktør i Vårt Land, mener den største nyheten for mange vil være at Meta faktisk har hatt faktasjekkere.

– Det bærer nemlig ikke produktet særlig preg av, sier Bore.

Han peker på at faktasjekkingen til nå har vært relativt vilkårlig. Dette har også slått rart ut for norske medier, blant annet Vårt Land

«Noe som er ille, ligger an til å bli verre.»

— Trine Eilertsen, sjefredaktør i Aftenposten

– Facebook har for eksempel innført begrensninger på vår konto som vil vare ut mai fordi vi i fjor brukte et bilde av Adolf Hitler i en sak om OL i 1936.

Han er særlig bekymret for at endringene vil føre til at plattformene vil fylles med mer maskingenerert innhold av lav kvalitet.

– Facebook er blitt selve symbolet for «drittifiseringen» av internett, der mer og mer av innholdet er meningsløst og laget av roboter.

Haster med tiltak

I lørdagens Klassekampen sa kulturminister Lubna Jaffery (Ap) at hun lover Meta kamp dersom de forsøker å innføre endringene i Norge og Europa.

Aftenpostens Trine Eilertsen påpeker at mediene er avhengig av å møte folk der de er.

– Hvordan skal norske myndigheter forhindre at vi ikke blir et offer for den nye virkeligheten om to-tre år? Hvordan jobber man konkret opp mot EU og DSA? Vi er opptatt av at vi ikke skal bli behandlet som et internasjonalt tekselskap, men at vi har redaktører som tar ansvar for innholdet vi publiserer, sier hun.

Med DSA sikter Eilertsen til Digital Services Act, som skal regulere innflytelsen til de globale tekselskapene i EU. Det er ventet at forordningen også vil implementeres i Norge etter hvert.

Reidun Kjelling Nybøe, generalsekretær i Redaktørforeningen, mener det er bra at kulturministeren tar trusselen fra tekgigantene på alvor. Samtidig peker hun på at Norge aleine ikke kan ta opp kampen med Meta.

– Ministeren må ført og fremst sørge for at DSA innføres i norsk lov, og det haster. Det er et godt verktøy for å regulere tekgigantene, sier hun.

Meta har ikke svart på Klassekampens henvendelse.