I boka «Tett på makta» forteller Magnus Takvam: «I et forsvar for en presset regjering analyserte Gro Harlem Brundtland engasjert situasjonen da jeg møtte henne under Arendalsuka i 2022: «Ingen regjering har hatt det så tøft som Jonas: Omfanget av den internasjonale krisen, posisjonen som hoggestabbe med aggressive kritikere til venstre og høyre, ja til og med to ‘venstre’-partier og to ‘høyrepartier’ på én gang. Helt umulig. Vet du hva!»
Gro viser her til internasjonale kriser som skapte en ekstremt vanskelig situasjon. Samtidig beskriver hun en «tofrontskrig» – en politisk realitet i mellomkrigstida som nå igjen er aktuell. De siste førti årene – og særlig de siste tjue – har sosialdemokrater i mange land måttet føre en tofrontskrig. I tillegg til en hovedfront mot høyresiden, har det eksistert partier på venstresiden som har brukt mye krefter på å fortelle velgerne hvor dårlig politikk de sosialdemokratiske partiene fører.
Det kan være et demokratisk ideal at partifloraen gjenspeiler den politiske uenigheten i samfunnet. Samtidig svekker det mulighetene til å etablere flertall – å få makt. Det skaper også uklare valg for velgerne. Hva er da det enkleste for velgere som er usikre, som føler de står overfor flere alternativer? Det er å ikke velge; å bli hjemme. Det er dette som skjer. Partiene til venstre har i liten grad klart å fange opp disse hjemmesitterne. Dermed vinner høyresiden, venstresiden blir tilskuere, mens Høyre og Frp deler «byttet».
Hele venstresiden har et felles ansvar for dem som blir verst rammet av høyresidens politikk. Da må tofrontskrigen tones ned, alle må konsentrere seg om å bekjempe høyresiden. Men dette må ikke skje ved nedsettende omtale av dem som stemmer på høyrepartier. Man må være konkret, vise følgene av høyresidens praksis. Politikken til byrådet i Oslo gir et frampek om hva som kommer, en halv milliard hives opp i Holmenkollåsen i form av lavere eiendomsskatt, mens bydelene i øst sultefores.
Målet må være å få folk opp av sofaen, få folk til å innse at det viktigste valget nå ikke er mellom partier på venstresiden, men mellom de to alternativene: venstresiden eller høyresiden. Folk som hadde stemt på venstresiden, men unnlater å stemme, må forstå at å ikke å stemme vil være støtte til Frp og Høyre.
Hvis ikke dette blir klart for hjemmesitterne, vinner Høyre og Frp valget.
NRK kan notere seg for en skikkelig suksess med sine program om familien Nerdrum. De har ikke bare høye seertall. Serien har også fått både kulturkommentatorer og redaktører i alle de største redaksjoner – og noen flere – til å kaste seg over tastaturet. Man skulle tro at det meste nå er sagt eller skrevet, både ryddig og uryddig. Når så mange skal kritisere så mye, er det fort gjort å begå samme synder man kritiserer Nerdrumene for, som redaktør Bjørgulv Braanen skrev i Klassekampen lørdag.
For egen del savner jeg fortsatt ett perspektiv. Det handler ikke om Nerdrum som maler, eller livet hans. Jeg har sans for mange av bildene til Nerdrum, men jeg svelger ikke alle meningene som uttrykkes av denne patriarken og hans undersåtter. Verst blir det når de dømmer alle som ikke deler deres kunstsyn, og sier de lever mindreverdige liv. Det er drøyt av en malerfamilie som bare forholder seg til europeisk malerkunst å opptre som guder og felle dom over alle de sju milliardene som lever på planeten vår.
At de opptrer som allvitende om livet til alle europeere og avskriver alt annet enn deres egne klassiske idealer er ille nok, men hva vet de, hva bryr de seg om mangfoldet av kunstneriske utrykk som har utviklet seg rundt i Asia, Afrika og ulike deler av Amerika? Som arkitekt har jeg fått diskutere både arkitektur og billedkunst med kollegaer fra en rekke land. Snakker du om europeisk kulturhistorie til en kineser, kan du fort bli møtt av et overbærende smil fra en representant for en nasjon som hadde en svært avansert kultur for flere tusen år siden. Spør du folk i Unesco, kan de fortelle om kulturelt mangfold og rikdom som går langt utover det snevre perspektivet til familien Nerdrum.
Min hensikt er ikke å drive dobbelt bokholderi, slik Bjørgulv Braanen advarte mot. Jeg unner Nerdrums å holde på med sitt, jeg unner dem å bli sett for det de presterer, jeg vil ikke dømme dem – men jeg har mistet respekten for menneskesynet deres slik de uttrykker det i serien.
Trine Skei Grande reagerer på at finansministeren har møter om Nationaltheatret uten at kulturministeren er til stede. – Siv Jensen ville ha invitert meg, sier hun.
Ble holdt ute: Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) fikk ikke være med da finansministeren hadde møte om Nationaltheatret-saken. Bildet er tatt i en annen anledning. Foto: Martin Årseth
– Jeg syns kulturministeren har rett til å være litt sur, sier tidligere kulturminister for Venstre Trine Skei Grande.
I går skrev Klassekampen at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) før helga hadde et møte om Nationaltheatrets framtid. Add Arkitekter og Økern Sentrum la fram et forslag om å bygge to nye scener på Økern.
«Denne løsningen er god», sa Vedum til Klassekampen og presiserte at han ikke hadde gått inn for ett alternativ ennå. Men hvorfor var ikke kulturministeren med på fredagens møte?
– Jeg ser ikke for meg at Siv Jensen (tidligere finansminister, journ.anm.) hadde hatt et sånt møte uten å invitere meg til å være med, sier Grande, som i dag er direktør i Forleggerforeningen.
– Det virker som om kulturministeren har abdisert.
Forslaget om å bygge nye scener til Nationaltheatret på Økern kommer samtidig som Statsbyggs undersøkelser på Tullinløkka er til kvalitetssikring i regjeringen.
Tullinløkka-forslaget innebærer å bygge en stor moderne scene og en biscene under bakken, til omtrent fem milliarder kroner. Sammen med rehabiliteringen av det gamle bygget er prisen anslått til ti milliarder.
En eventuell teaterbygning på Økern har en pris på mellom én og halvannen milliard og kan stå ferdig til 2030, ifølge initiativtakerne.
– Dette viser at regjeringen ikke mente alvor med Tullinløkka-prosjektet. Det har jeg sagt hele tida: Det er en avledningsmanøver. Alle har visst at dette er umulig å gjennomføre, sier Grande.
– Hvilken interesse skulle regjeringen hatt av å utrede noe som ikke er gjennomførbart?
– Det er billigere å utrede enn å bygge. Og det hadde man ikke penger til.
– Fikk alltid være med
– Initiativtakerne ba selv om et møte med finansministeren. Var det feil av ham å takke ja?
– Nei, det er hyggelig at han sa ja. Jeg var mange ganger på møter med kulturaktører i Finansdepartementet – men de spurte alltid om jeg ville være med, sier Grande.
– Det er god norsk statsforvaltningsskikk at statsråden som har ansvaret, også veit hva som foregår. Betyr dette at det fra nå av er finansministeren som svarer på spørsmål i disse sakene overfor Stortinget? spør Grande.
– Jeg håper hun er forbanna på bakrommet.
– Hvorfor framstår det for deg som at hun har «abdisert»?
– Kulturministeren har selv sagt offentlig at hun ikke er enig med finansministeren i denne saken, sier Grande.
I desember uttalte Jaffery at Vedums forslag ville «bety en nedleggelse av Nationaltheatret slik vi kjenner det».
Trine Skei Grande
– Nå er det klart for alle i Kultur-Norge at vi heller må be om møte med finansministeren.
Kulturdepartementet rakk ikke å svare på Klassekampens henvendelse før avisa gikk i trykken i går.
– Mer hårsår enn Jaffery
– Det er helt greit at Grande prøver å skåre noen politiske poeng mot Sp og Ap, svarer Trygve Slagsvold Vedum.
Grande var innom flere forslag til løsninger for Nationaltheatret da hun var kulturminister, men de ble for dyre, mener Vedum. Selv er han opptatt av å finne billigere løsninger.
– Derfor bestilte vi, sammen med kulturdepartementet, en kvalitetssikring av utredningen til Statsbygg før jul. En så stor satsing som denne hører hele det politiske Norge til, ikke bare kulturpolitikken, sier Vedum.
– Hvorfor ble ikke kulturministeren invitert til møtet?
– Grande er en dyktig politiker, men hun er nok litt mer hårsår enn Jaffery. Vi har tillit til hverandre i denne regjeringen.
– Grande kaller Tullinløkka en avledningsmanøver?
«Grande er nok litt mer hårsår enn Jaffery.»
— Trygve Slagsvold Vedum, statsråd
– Jeg har ikke noe mål om bruke mer tid. Men jeg mener heller ikke at kostnadene rundt Tullinløkka er bærekraftige. Prosjektet er jo utredet, så det er mulig hvis det er politisk vilje til å bruke så mye penger på det. Men jeg mener det er uklokt.
– Har det vært politisk vilje til det?
– Jeg tror ikke det. Derfor er det klokt å få dette inn på et mer nøkternt spor.
– Noen må sette ned foten
Silje Hjemdal, kulturpolitisk talsperson i Frp, reagerer på regjeringens kommunikasjon.
– Denne dobbeltkommunikasjonen fra kulturministeren og finansministeren må opphøre. Det virker ikke som de snakker sammen. Nå må noen sette ned foten og gi klar beskjed om hva regjeringen ønsker for teateret.
Kommer Frp i posisjon til høsten, kan Hjemdal garantere at de ikke vil gå videre med det hun kaller for «timilliardersmarerittet» på Tullinløkka. Teater på Økern er hun derimot langt mer positiv til.
Også kulturkomitémedlem Tage Pettersen (H) mener det er spesielt at to statsråder kommuniserer ulikt om samme sak.
– Jeg vil utfordre kulturministeren på hva hun mener om dette. Hun har aldri sagt at Tullinløkka er hennes foretrukne alternativ, sier Pettersen.
– Alle vi som mener at ti milliarder er for mye penger, heier nå på Vedum. Det er egentlig litt synd – her burde kulturministeren hatt hendene på rattet.
