Selma Stormyren Larsen

Rikke Løe Hovdal

#fff

#000

En statsråd skal ikke mene noe om hvilke bilder som bør henge i museene, mener Lubna Jaffery (Ap)

– Folk tror det er min skyld at morgenandakten har forsvunnet fra NRK, sier Lubna Jaffery (Ap).

Klassekampen er blitt invitert opp på kultur- og likestillingsministerens kontor til en samtale om et av norsk kulturpolitikks styrende prinsipper: armlengdes avstand.

Jaffery ser seg nemlig nødt til å komme med en liten oppstrammer.

– De to og et halvt årene jeg har vært kulturminister, har jeg opplevd en utvikling knyttet til dette. Jeg opplever at stadig flere utfordrer meg til å gripe inn, sier Jaffery.

Selv har hun i samme periode sørget for å styrke armlengdes avstand-prinsippet i kulturloven. Prinsippet skal i korthet sørge for at kunsten og mediene er frie – og at politikerne holder fingrene av fatet.

– Vi som politikere skal ikke blande oss inn i kunstfaglige eller redaksjonelle beslutninger, sier Jaffery.

Derfor er det altså ikke statsråden som har fått NRK til å kvitte seg med morgenandakten. Men prinsippet om armlengdes avstand blir stadig oftere utfordret, hevder Jaffery.

Hun viser til diskusjonen om Norges deltakelse i Eurovision: Bør NRK boikotte dersom Israel får delta?

Jeg er opptatt av at Nasjonalmuseet må være gode til å forklare.

– Stadig flere ­utfordrer meg til å gripe inn

Enkelte ganger lønner det seg å komme dårlig forberedt. Det erfarte jeg i sommer, da jeg og noen venner bestemte oss for å avslutte en ferieuke på Innlandet med Peer Gynt-spelet på Gålå. Det var selve premieredagen, og da Åse Kleveland strente forbi oss – som alltid ulastelig antrukket med hatt og semsket skinn fra topp til tå, om jeg ikke husker feil – skottet jeg ned på mine egne gjørmete støvler: Vi var i et nytt område nå.

Gålå, denne hyttegrenda i Gudbrandsdalen, er noe for seg – i perioder er det mer standard østnorsk enn døl å høre i skiløypene. Men selv den stille uka må nok se seg slått av denne augustkvelden når det gjelder celebert oppmøte: Fra bakerste rad kunne vi blant annet se kulturministeren, og én i mitt selskap begynte å tvile på om hun hadde husket å trekke ned på do da Liv Ullmann viste seg å være neste i køen. Jeg lyver ei!

 har en helt spesiell status her oppe – det vet alle som har handlet på Peer Gynt-senteret på Vinstra, kjørt Peer Gynt Vegen eller drukket Peer Gynt-øl fra Lom bryggeri. Grunnen er at det er her Peer vokser opp, stikker til fjells og rir over Gjendineggen – det er her mor Åse dør og Solveig venter i vinter og vår.

Hva man egentlig pryder seg med når man soler seg i Peer Gynts glans, er jeg derimot litt i tvil om – han er en heller tvilsom type. Gudbrandsdølen Dagningen kunne rapportere at Mads Ousdals tolkning av tittelfiguren ikke gikk langt i å dekke over Peers lyter: «Dette er ein skikkeleg ekkel Peer», skal noen i publikum ha sagt.

Historien er altså ingen idyll, men i slike omgivelser blir det like fullt romantisk: Denne kvelden var himmelen rosa, Gålåvatnet bak scenen uten antydning til krusninger, og selv var jeg ikledd for 

lag i den vanligvis så friske fjellsommernatta.

, som nevnt, dårlig forberedt. Og jeg var visst ikke aleine om ikke å ha lest meg opp: Da stykket var i gang igjen etter pausen, begynte folk i publikum å hviske seg imellom og peke mot fjellene ved andre sida av vannet. Snart fikk vi også øye på det: et lite sjøfly. Sidekameratene mine ristet på hodet i vantro – hvem skulle ut og fly akkurat 

Men snart ble flyduren overdøvet av et umiskjennelig gitarriff, og jeg og venninna mi vekslet blikk: 

det være? Noen måneder tidligere hadde vi sett Hedvig Mollestad Trio i Oslo – og ganske riktig: Mens flyet sneiet luene på publikum, kom Mollestad og bassist Ellen Brekken gående ut på scenen i fotside kakekjoler.

Idet sjøflyet seilte inn bak dem og Peer Gynt hoppet ut og vasset i land, var Ibsens dramatiske dikt blitt til en scene fra «Top Gun», hvis kjenningsmelodi ljomet mellom fjellene. Det var storslått og overdådig på beste Gynt-vis – og det er sant, hvert evig ord! Like greit mor Åse slapp å bevitne det.

Peer og Hedvig

Etter flere døgn med forhandlinger om statsbudsjett presenterte Ap, Sp og Rødt sitt budsjettforlik lørdag kveld.

Norske folkehøgskoler er blant dem som kan puste lettet ut: I partienes forslag til statsbudsjett er kuttet i stipendandelen til elever ved folkehøgskoler reversert.

– Jeg har fulgt med i flere døgn. Vi er veldig glade for at dette ligger inne, sier Anne Tingelstad Wøien, leder i Folkehøgskolerådet.

Med dette vil flere elever få råd til å gå et år på folkehøgskole, mener hun.

Det var Ap som la fram kuttet i sitt forslag til statsbudsjett tidligere i høst. I dag betaler staten 40 prosent av skolepengene til elever på folkehøgskole, men med kuttet skulle elevene bare få 15 prosent dekket. Det skulle frigjøre cirka 100 millioner kroner i budsjettet.

Folkehøgskolerådet har advart mot at kuttet vil føre til at færre får råd til å gå på folkehøgskole, og at flere skoler vil måtte legge ned.

Forslaget førte til store protester: Mer enn 35.000 mennesker signerte en underskriftskampanje for å få det reversert. Både MDG, SV, Rødt og Sp reverserte kuttet i sine alternative budsjetter.

Dette vil bety mye for lokalt kultur­liv.

Vant fram mot kutt i stipender

Anniken C. Mohr

Lesesirkelen leser Austen: – Det finnes to «fuckboys» i denne boka

I åpningen av «Northanger Abbey» kommer forfatteren med en formaning: Fordi det er gått så mange år siden verket ble ferdigstilt, kan noen deler av det være heller «utdaterte».

Den gang var det gått tretten år siden Austen skrev romanen. Nå er det gått drøyt 200 år til – og «stadar, vanar, bøker og folkemeininga» har endret seg hakket mer.

– Dette er en satire. Boka kom ut i 1817, etter Austens død, sier Johanne Gullberg.

Klassekampen møter henne og fire andre Austen-lesere i lokalene til Bingen bok – i et gammelt, men ikke fullt så gammelt hus i Storgata i Oslo sentrum.

De fem, så vel som en liten hund ved navn Lotta, er samlet til lesesirkel: Gjennom året har Austen-interesserte pløyd seg gjennom forfatterskapet i bokhandelens lokaler. Møtene er åpne for alle, og nå er de kommet til Austens nest siste utgivelse. Har «Northanger Abbey» tålt tidas tann?

Romanen hadde en noe broket start: Bokhandleren som kjøpte manuset i 1803, lot rett og slett være å gi det ut, til Austens overraskelse.

– Han kjøpte boka for ti pund. Da Austen ble syk, kjøpte broren hennes den tilbake og fikk den utgitt på et annet forlag etter at hun døde, sier Gullberg.

De fem har ulikt utgangspunkt: Mens ­Gullberg, Olivia McIntyre og Anita ­Christensen har lest hele Austen-bibliografien, gjerne gjentatte ganger, rakk Victoria Winsnes bare noen kapitler. Mari Fløystad Juliebø leste «Northanger Abbey» sist som tenåring.

Når jeg ser ham for meg i hodet mitt, ser jeg Boris Johnson.

Austen og hennes fuckboys

Sommerfugler, blomster i rosa og blått, silhuetten av en mann med hatt og en kvinne med hjertet i hånda – og nederst på omslaget, i sirlig løkkeskrift: «Stolthet og fordom». Det er ingen hemmelighet at forlaget så for seg at det store gross av denne bokas lesere ville være kvinner.

– Det er like før Mr. Darcy har blottet bryst, sier Mímir Kristjánsson.

Rødt-politikeren snakker om Aschehougs 2016-utgave av Jane Austens klassiker fra 1813, en roman han nylig hadde sitt første møte med i NRK-programmet «Leseklubben».

Der fikk han satt sine egne fordommer mot forfatterskapet på prøve – men altså uten særlig hjelp fra forlagets markedsføring.

-roman. Den er laget for å se ut som en lavkvalitets kioskroman til salgs i en butikk.

At Austen er lavkvalitet – vel, en slik påstand kan flerfoldige lesere av Austens forfatterskap gjennom to hundreår avkrefte. Men hvorfor markedsføres det så ofte mot kvinner? Finnes det ingen Austen for gutta?

Aschehoug har ikke hele æren for å feminisere Austens klassikere – mang en pocketutgave har lånt løkkeskriftromanens estetikk.

Austen er en forfatter som blir kjønnet på samme måte som Ernest Hemingway, bare med motsatt fortegn, ifølge Kristjánsson.

Du må være født bak en utedass for ikke å synes det er interessant.

Er gutta invitert til teselskapet?

Slik ble et tekstilverk fra 1974 sentrum for årets krasseste kulturdebatt

Nasjonalmuseet kjøper inn verket «Mourning Carpet (After the Ma’alot School Massacre)» (1974) av israelske Noa Eshkol.

Hamas angriper Israel 7. oktober, og Israel gjengjelder den brutale terroren med krig. I løpet av krigens to første uker overstiger de offisielle dødstallene 7000, og innen slutten av måneden kommer det krav fra det norske kulturlivet om at våre institusjoner må ta avstand fra Israels handlinger.

25. oktober går Astrup Fearnley Museet, Munchmuseet, Henie Onstad Kunstsenter, Haugar Kunstmuseum, Drammens Museum, Lillehammer Kunstmuseum, Stavanger Kunstmuseum og Vigelandmuseet sammen om en uttalelse hvor de «fordømmer på det sterkeste drapene på israelske og palestinske sivile som finner sted i Midtøsten». Nasjonalmuseet er ikke på lista.

70 av Nasjonalmuseets ansatte skriver under anonymt på et åpent brev hvor de ber om følgende: at museet krever våpenhvile og stans av folkemordet på palestinere, at de løfter fram palestinsk kunst og håndverkstradisjon, at de ivaretar og støtter kunstnere og ansatte som uttrykker støtte til Palestina og at de boikotter israelske institusjoner.

Initiativet kommer fra en gruppe ansatte som kaller seg Kultur mot Folkemord. Oppropet får rundt 2000 signaturer fra folk utenfor museet. Billedkunstnere i Oslo uttrykker støtte til oppropet.

23. april krever Museumsforbundet at kulturminnene i Gaza beskyttes. Nasjonalmuseet stiller seg bak denne uttalelsen.

Teppestriden fra A til Å

Det var tilnærmet fullt i Blomqvists lokaler tirsdag kveld, da auksjonshuset avholdt sin årlige høstauksjon.

Derfor overrasket det auksjonarius Elisabeth Vik Forsberg at de to verkene med høyest prisanslag forble usolgte: Hannah Ryggens «Gullammet Iselin» (1935) og Ludvig Karstens «Fra Vinderen Gård» (1917), henholdsvis vurdert til mellom fire og seks millioner kroner og tre og fem millioner kroner.

– Det vil alltid være mye oppmerksomhet rundt de mest kostbare kunstverkene. Men det var ikke de som solgte best i går. Det er et litt selektivt marked, sier Forsberg.

Det kom riktignok ett bud på Ryggens tekstilverk, men det er foreløpig ikke godtatt.

– Ludvig Karsten, som vi hadde store forventninger til, fikk vi ikke noe bud på. Jeg ble litt skuffet over det.

Auksjonarius Forsberg er likevel svært fornøyd med kveldens resultater:

– Det var enkelte kunstverk på et lavere prisnivå som gikk veldig mye over vurderingen. Når det er noe man vil ha, kan det tidvis virke helt grenseløst, sier Forsberg.

Christian Skredsvigs «Aften i St. Jean» (1892) var prissatt til mellom 300.000 og 400.000 kroner, men gikk for 700.000.

«Grenseløse» budrunder, men ikke på de største

Lubna Jaffery (Ap) forventer at museer «evner å svare for sine valg»

Et halvt år etter at Nasjonalmuseet monterte et israelsk tekstilverk i rom 76, høster avgjørelsen ennå kritikk fra deler av kunstfeltet.

Ledelsen er blant annet blitt beskyldt for ikke å ha begrunnet kurateringen godt nok, gi «tomme formuleringer» og unngå faglig diskusjon.

Nå har den såkalte teppestriden nådd til øverste politiske hold. På tampen av forrige uke svarte kulturminister Lubna Jaffery (Ap) på et skriftlig spørsmål om saken:

Museenes høye tillit i samfunnet «forutsetter at museene bygger sine valg på grundige faglige vurderinger», skrev hun. «Det forutsetter også at museene evner å svare for sine valg ut i offentligheten, delta i debatten og stå for de vinklinger og perspektiver de velger.»

– Dette virker som støtte til vår sak, sier kunstner Victor Lind.

Han er blant dem som både har ytret seg skarpt om kurateringen og etterlyst en faglig begrunnelse fra Nasjonalmuseet.

– Jaffery skriver at museet selvfølgelig ikke er nøytrale, og hun avslutter med at museene må begrunne kurateringen sin overfor oss andre, sier Lind.

Spørsmålet ble stilt av stortingsrepresentant Tage Pettersen (H) tidlig i november. Han spurte om statsrådens syn på debatten: Er det Nasjonalmuseets oppgave å ta politisk stilling til kriger og konflikter? Kan det få konsekvenser for publikums tillit til museet?

Mener statsråden ga museet en skrape

Er et museum en politisk aktør? Spørsmålet skaper splittelse i Kunst-Norge.

Aktør eller arena? For museumslingoens uinnvidde kan det virke som om de to ordene har heller små nyanseforskjeller.

Men ifølge ledelsen av Norges største og viktigste kunstmuseum er forskjellen avgjørende: Nasjonalmuseet er 

en «politisk aktør», men «en arena for kunstneriske ytringer», har museumsoverhode Ingrid Røynesdal gjentatt. Derfor tar ikke museet stilling i politiske saker – heller ikke til krigen i Gaza.

– Nei. Den formuleringen er jeg ikke enig i. Jeg ville ikke sagt det på den måten, sier kunsthistoriker Mikkel Bogh.

Fra 2014 til 2023 var han direktør ved Statens Museum for Kunst (SMK), Danmarks nasjonalgalleri. Han forstår godt hva Nasjonalmuseet vil si med utsagnet.

– Men det lyder som om de foregir å være en åpen og nøytral ramme rundt aktuell og historisk kunst. Det kan man ikke være.

Siden oktober i 2023 har Nasjonalmuseet fått kritikk for ikke å vise palestinsk kunst, og etter at de monterte det israelske verket «Mourning Carpet (After the Ma’alot School Massacre)» (1974) i mai, har kritikken eskalert – med opprop, et utall debattinnlegg, lekkede e-poster og en stor aksjon inne på museet.

Siste nytt er en ordveksling i Aftenposten: Mens museets rolleforståelse som «en arena for kunstneriske ytringer» ser ut til å berolige Fritt Ords Knut Olav Åmås og Tinius-stiftelsens Kjersti Løken Stavrum, setter andre «kaffen i halsen», som professor Ina Blom skrev.

Dette er sjefenes råd til museet

Elise Winterthun

– Jeg er fundamentalt uenig, sier Gunnar Stavrum, redaktør i Nettavisen.

Han er en av flere medieledere som lar journalistene benytte seg av kunstig intelligens (KI). Det går ikke ubemerket hen: 

I går sa professor Jill Walker Rettberg til Klassekampen

 at medienes KI-bruk er et demokratisk problem.

I tillegg er det selvsabotasje, ifølge Rettberg: Mediene gjør seg irrelevante om de fortsetter å bruke KI. Professoren etterlyste «bevissthet om at noen prøver å tjene veldig masse penger på oss».

Stavrum lar seg ikke skremme av Rettbergs kritikk.

– KI vil revolusjonere ikke bare mediebransjen, men mange andre bransjer. Det er en oppfinnelse på linje med internett i størrelse, sier Stavrum.

– De som ikke bruker mulighetene som ligger i KI, gjør en kjempetabbe.

Stavrum medgir at KI har ført til noen feil i mediene, men påpeker at heller ikke mennesker er feilfrie.

– Rettberg mener det ikke er særlig tidsbesparende fordi alt må faktasjekkes?

De som ikke bruker mulighetene som ligger i KI, gjør en kjempetabbe. 

Medietopper sparker tilbake mot KI-kritiker

Guttorm Ulshagen

Anders N. Kvammen

Ikke bare er unggutta blitt konservative. Også klesstilen forgubbes.

At unge menn stemmer mer gammelmodig og konservativt enn på lenge, er velkjent – men tilsynelatende forgubbes også kles­stilen.

På Instagram driver unge menn kontoer for «gubbestil» og kårer månedens best kledde gubber, og Tiktok-profiler i 20-årene snakker i timevis om sokker og slips.

Hos herrebutikken Gunnar Øye i Oslo er mokasiner, loafers og kordfløyelsbukser blitt stadig mer populært, og aldri i butikksjef Sondre Beck Solbergs liv har kardigan vært så etterspurt som nå:

– Vi ser en økning, og vi tror det bare vil fortsette.

Virker bestefars kardigan trygg i en urolig tid, eller er den rett og slett bare stilig? Når kom «gæmlis» på moten?

Ungdommens konservative holdninger kommer til uttrykk på flere vis: KrFs medlemstall øker, det samme gjør innmeldingene i Den norske kirke. En undersøkelse bestilt av Aftenposten og VG etter valget viser at hver tredje mann under 35 år nå ville stemt på Frp.

Når verden er usikker, KI tar over og unge ikke har råd til bolig, lengter de etter tradisjon og orden, skal vi tro mote- og samfunnsviter Pia Henriksen.

Unge menn bruker chinos, vest og klokker. De kler seg som besteforeldrene sine.

Bestefars garderobe er tilbake

Christopher Olssøn

I går formiddag sto to unge voksne inne i Stortingets vandrehall med det som kunne likne en tidlig julegave, innsurret i rødt silkebånd. I virkeligheten var det en bunke med hundrevis av A4-ark og over 35.000 underskrifter.

Sølve Bolme-Moen og Jorunn Hake hadde tatt dagen fri fra folkehøgskolene sine, henholdsvis Danvik og Romerike.

– Vi er her for å få levert disse underskriftene, sier Bolme-Moen til Klassekampen.

– Det er underskrifter fra tidligere elver, ansatte, lærere og alle andre som bryr seg om folkehøgskolene. Det viste seg å være veldig mange, tilføyer Hake.

I regjeringens forslag til statsbudsjett kuttes det i stipendet til elever på folkehøgskole. I dag betaler staten 40 prosent av skolepengene, men heretter skal elevene bare få 15 prosent dekket.

Det har mobilisert bredt – og tusenvis har signert kravet om at kuttet reverseres.

I går formiddag hadde Hake, Bolme-Moen, to folkehøgskolerektorer og Folkehøgskolerådets leder Anne Tingelstad Wøien samlet fem stortingsrepresentanter for å overlevere underskriftene og brev til hver enkelt politiker.

– Dere skal få kjenne litt på tyngden, sier Wøien.

Jeg føler at det er vårt ansvar å stå opp for de neste elevene.

Til Tinget med lektyre

For to år siden reiste statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Svalbard for å åpne et nytt skolebygg: Svalbard folkehøgskole. I talen sa han at skolen var viktig for å få unge til Svalbard – og for å skape arbeidsplasser i det lille samfunnet.

To år seinere står Folkehøgskole-Norge overfor et betydelig kutt: Elevenes stipendandel reduseres fra 40 til 15 prosent i regjeringens statsbudsjett. Folkehøgskoler landet over frykter at det betyr færre elever og mulige nedleggelser.

– Vi er et politisk verktøy, sier Anne-Line Pedersen, som er konstituert rektor ved Svalbard Folkehøgskole.

– Vi er et redskap for å ha norsk tilstedeværelse og innbyggere på Svalbard, både gjennom elever og ansatte.

Folkehøgskolen hadde første kull med elever i 2019. Åpningen hadde gått på rekordfart: I løpet av 2018 vedtok Stortinget å endre folkehøgskoleloven, slik at Svalbard var omfattet.

I tillegg fikk folkehøgskolen en ekstraordinær søknadsfrist, slik at de kunne søke om godkjenning for oppstart høsten etter.

– Det gikk rekordfort. Ideen om en folkehøgskole på Svalbard hadde oppstått tidligere, men det måtte en lovendring til for at det skulle bli mulig, sier Pedersen.

Særlig Venstre, som satt i regjering fram til 2021, var sentrale i opprettelsen – men det var brei tverrpolitisk enighet.

– Vi er et ­politisk verktøy

Bibelforskeren viser hvordan ytre høyre bruker bibelsk vold til sin fordel

«Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.»

Den som tror Jesus utelukkende opptrer som en snill og grei fyr i de kristnes hellige bok, vil få seg en overraskelse eller to ved nærmere ettersyn. Ifølge Bibelen – for eksempel evangeliet etter Matteus, sitert over – var han tidvis truende.

Bibelforsker Hannah M. Strømmen har gitt disse partiene et eget navn: krigsbibelen.

– Krigsbibelen ble for eksempel brukt under korstogene i middelalderen – og under første verdenskrig, da man hevdet at man hadde Gud på sin side. Dét er ikke radikalt nytt, sier Strømmen.

Men de siste årene har hun forsket på noe som 

– For mer enn ti år siden ble jeg interessert i hvilken rolle Bibelen spiller i høyreekstrem ideologi. Jeg ble først interessert i Breivik-saken. Deler av Bibelen er sitert i manifestet.

Strømmen har forsket på Bibelens resepsjonshistorie i mer enn ti år, både i England og Sverige, og i forrige uke gjestet hun et seminar i Oslo domkirke for å snakke om sin siste bok «The Bibles of the Far Right» (2024).

Den begynner med en studie av hvordan 22. juli-terroristen benyttet Bibelen i sitt manifest. De første timene etter terroren sirkulerte det rykter om at han kunne være en islamistisk terrorist.

Vold og andre Bibel-verdier

Dag Eivind Undheim Larsen

Mylena Kifle

Roald Aga Haug og en rekke andre Ap-ordførere rykker ut mot regjeringens forslag om kutt i skolestipend

– Man må få lov til å si fra om man er uenig. Og akkurat her er jeg veldig uenig med mitt eget parti.

Det sier Unn-Elisabeth Tronstad Kristiansen, som er ordfører i Inderøy kommune. Hun representerer Arbeiderpartiet, og sammen med et dusin andre ordførere går hun nå ut mot regjeringens forslag om å kutte i støtta til elever på folkehøgskole.

– Vi er en del ordførere som har folkehøgskoler i vår egen kommune. Vi ønsker å bevare tilbudet til ungdommen, uavhengig av partitilhørighet, sier Kristiansen.

 om at regjeringen nå vil redusere stipendandelen for folkehøgskoleelever fra 40 til 15 prosent. Blir forslaget vedtatt, vil det altså bli betydelig dyrere å gå et år på folkehøgskole.

Sindre Lysø (Ap), statssekretær i Kunnskapsdepartementet, har på sin side uttalt til Klassekampen at de håper å spare nærmere hundre millioner kroner på kuttet.

I forrige uke samlet Kristiansen i Inderøy ti ordførere fra Trøndelag for å vise motstand mot kuttet, noe NRK tidligere har omtalt.

Nå har flere ordførere fra andre deler av landet sluttet seg til kritikken, som Ap-ordfører Øystein Morten i Buskerud-kommunen Rollag.

Selv om initiativet er tverrpolitisk, er det altså mange Ap-ordførere å finne på lista – slik tilfellet er med kommunene Gloppen, Steinkjer, Grong, Selbu, Orkland og Melhus.

Selv om dette er min regjering, må jeg få si at her er jeg uenig.

Ap-ordførere rykker ut mot kutt i skolestipend

Mens folkehøgskolene får kutt, sparer regjeringen bibelskolene. Det får Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) til å reagere.

– Dette gir ingen mening overhodet, sier stortingsrepresentant Sunniva Holmås Eidsvoll (SV).

I regjeringens forslag til statsbudsjett senkes støtta til elever på folkehøgskole drastisk: Stipendandelen går fra 40 til 15 prosent. Blir forslaget vedtatt, vil det altså bli betydelig dyrere å gå et år på folkehøgskole.

Elever på en av landets bibelskoler får derimot beholde dagens ordning på 40 prosent stipend. Det får SV-politikeren til å reagere.

– Vi er ekstremt kritiske til kuttet i stipendandelen som Ap har foreslått, og i vårt alternative budsjett vil vi foreslå å reversere kuttet. Det strider mot all fornuft.

 at nærmere 30.000 mennesker har signert et opprop i protest mot stipendkuttet.

Eidsvoll sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. For henne er det uforståelig at bibelskoleelever skal få mer stipend enn elever på folkehøgskole.

– Folkehøgskolene bidrar med veldig viktig erfaring, dannelse og kultur, sier hun.

Hun kaller kuttet et «målrettet spark» mot elever fra trange kår.

Det blir kanskje enda rarere når du finner ut at bibelskolene ikke har fått det samme kuttet.

Elever på bibelskole slipper kutt i stipendet

30.000 sier nei til regjeringens kuttplaner for folkehøgskolene

– Det er mange som føler seg tråkka på, sier Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet.

De som bryr seg om folkehøgskolene rundt om i landet, fikk seg en kalddusj da regjeringen la fram forslag til statsbudsjett for to uker siden. Her ligger det inne et forslag om å redusere stipendandelen til elever som velger å ta et år på folkehøgskole.

Regjeringen vil kutte denne andelen fra 40 prosent til 15 prosent. På denne måten vil folkehøgskoleelevene bli likestilt med studenter som tar et årsstudium på høyskole eller universitet.

Det vil innebære en innsparing på nærmere 100 millioner kroner i budsjettet for neste år.

Forslaget har vakt oppsikt, og bare i løpet av noen dager har nærmere 30.000 personer signert en underskriftskampanje i protest mot regjeringens planer.

Anne Tingelstad Wøien i Folkehøgskolerådet forklarer det sterke engasjementet med at mange nordmenn har et forhold til folkehøgskolen som institusjon.

– Derfor blir det reaksjoner når regjeringen nå vil gjøre det vanskeligere for mange unge å ta et år på folkehøgskole. Det er rett og slett uforståelig, sier Wøien.

– Er det ikke rimelig å likestille folkehøgskoleelever med studenter som tar et årsstudium?

En folkehøgskole ­genererer folk, inntekt og arbeids­plasser i ei lita bygd.

Kutt i skolestipend kan ramme Utkant-Norge

Det er torsdag ettermiddag, og i et forsamlingsrom i Oslo sentrum har noen titall kvinner slått over til svensk. De er nettopp halvparten – «gutta», som dirigenten kaller dem, har forsvunnet inn på et annet rom for å øve inn sin del av repertoaret.

Dette er kvelden for pirking, for om bare noen dager skal Sosialistisk kor, gutter som jenter, feire at de har sunget under sosialismens høye fane i 50 år.

En ensam kvinna er bara en slav, men tusen systrar kan ställa krav

, fortsetter sopraner og alter med full kraft.

Dirigent Per Arne Olsen stopper dem med en liten håndbevegelse, før han forteller hvorfor nettopp denne feministiske slageren, etterfulgt av «På veg», skal åpne jubileumskonserten 1. november: Den ble sunget også i 1975. En av de yngre kvinnene vender seg spontant mot sine eldre kolleger:

– Det var en veldig fin start, kamerater!

Å, 1970-tall! Ikke bare var det en gullalder for sosialister, marxister og rødstrømper, men også for den syngende befolkning: Kor ble dannet i alle landets hjørner, og Øystein Sunde, Lillebjørn Nilsen og Simon & Garfunkel lå på albumtoppen.

En desemberdag halvveis ut i tiåret fikk komponist John Persen et oppdrag fra Sosialistisk opplysningsforbund, som ville «reise kulturkampen i sin fulle bredde på den norske venstrefløya»: Start et kor.

Har dere vurdert å synge det mer som at … nå skal jeg slå noen i trynet?

Gullstruper og rødstrømper

Slik har Kunst-Norge forholdt seg til Gaza

Å vise eller ikke vise? Det er spørsmålet mange har stilt seg de siste ukene, etter at et israelsk tekstilverk ble sentrum i en opphetet debatt.

«Mourning Carpet (After the Ma’alot School Massacre)» av Noa Eshkol stilles ut i Nasjonalmuseets rom for politisk kunst – til krass kritikk fra store deler av Kunst-Norge. 9. oktober aksjonerte kunstnere mot kurateringen, og Victor Lind har ytret at museet i praksis tar side med folkemord og fascisme.

Men hva kan og bør et kunstmuseum gjøre?

Vi har spurt norske kunstinstitusjoner om de har stilt ut palestinske eller israelske verk i løpet av de siste to årene – og om de har tematisert krigen i Gaza gjennom utstillinger og arrangementer.

Trondheim Kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum

Ingrid Lunnan er konstituert direktør ved Trondheim Kunstmuseum og Nordenfjeldske kunstindustrimuseum. Førstnevnte har i år vist video­verket «Morgenkreis» av palestinske Basma al-Sharif, og i fjor stilte de ut palestinske Jumana Mannas verk «A Magical Substance Flows Into Me», som ble innkjøpt av museet i 2020.

Selma Stormyren Larsen

Artikler

En statsråd skal ikke mene noe om hvilke bilder som bør henge i museene, mener Lubna Jaffery (Ap)

«Top Gun» på Gålå.

Ap, Sp og Rødt reverserer kuttet i stipend til elever på folkehøgskole. – Vil ha stor betydning, sier Anne Tingelstad Wøien, leder i Folkehøgskolerådet.

Austen og hennes fuckboys

Jane Austen kan også bergta mannlige lesere.

Slik ble et tekstilverk fra 1974 sentrum for årets krasseste kulturdebatt

I går gikk Blomqvists årlige høstauksjon av stabelen. Flere verk forble usolgt.

Mener statsråden ga museet en skrape

Er et museum en politisk aktør? Spørsmålet skaper splittelse i Kunst-Norge.

Norske medier får refs for KI-bruk, men står på sitt. Dette er bare starten, mener Gunnar Stavrum i Nettavisen.

Ikke bare er unggutta blitt konservative. Også klesstilen forgubbes.

Til Tinget med lektyre

I 2019 ble Svalbard folkehøgskole opprettet for å få unge til Svalbard. Nå kutter regjeringen i støtta til sektoren.

Bibelforskeren viser hvordan ytre høyre bruker bibelsk vold til sin fordel

Roald Aga Haug og en rekke andre Ap-ordførere rykker ut mot regjeringens forslag om kutt i skolestipend

Elever på bibelskole slipper kutt i stipendet

30.000 sier nei til regjeringens kuttplaner for folkehøgskolene

I 1975 skulle sosialismen spres på alle vis – også flerstemt. Det viste seg å være en bærekraftig strategi.

Slik har Kunst-Norge forholdt seg til Gaza

Ga ansikt til de usynlige

Ap beskyldes for å overse distriktene i kulturbudsjettene

Regjeringen kutter ti millioner i budsjettet til Arktisk Filharmoni. Skeivfordeling, sier direktøren.

«Ta teppet ned!» lød slagordet mot et israelsk verk på Nasjonalmuseet. – Dette er ikke en landskamp, sier kunstner Håvard Homstvedt.

Ingen vits i å slutte nå

I går ettermiddag samlet Palestina-venner seg til en sit-in-aksjon i Nasjonalmuseets rom 76.

Byrådet vil spare 2,6 millioner på å legge ned Oslo skolemuseum. Historieløst, ifølge tidligere byantikvar Janne Wilberg.

Forfatterforbundets søksmål har kostet norske forfattere tre millioner kroner. Nå vil Arne Svingen ta grep på neste årsmøte.

En statsråd skal ikke mene noe om hvilke bilder som bør henge i museene, mener Lubna Jaffery (Ap)

«Top Gun» på Gålå.

Ap, Sp og Rødt reverserer kuttet i stipend til elever på folke­høg­skole. – Vil ha stor betydning, sier Anne Tingelstad Wøien, leder i Folke­høg­skole­rådet.

Austen og hennes fuckboys

Jane Austen kan også bergta mannlige lesere.

Slik ble et tekstil­verk fra 1974 sentrum for årets krasseste kultur­debatt

I går gikk Blomqvists årlige høst­auk­sjon av stabelen. Flere verk forble usolgt.

Mener statsråden ga museet en skrape

Er et museum en politisk aktør? Spørsmålet skaper splittelse i Kunst-Norge.

Norske medier får refs for KI-bruk, men står på sitt. Dette er bare starten, mener Gunnar Stavrum i Nettavisen.

Ikke bare er unggutta blitt konser­va­tive. Også klesstilen forgubbes.

Til Tinget med lektyre

I 2019 ble Svalbard folke­høgskole opprettet for å få unge til Svalbard. Nå kutter regje­ringen i støtta til sektoren.

Bibel­fors­keren viser hvordan ytre høyre bruker bibelsk vold til sin fordel

Roald Aga Haug og en rekke andre Ap-ordførere rykker ut mot regje­ringens forslag om kutt i skole­sti­pend

Elever på bibelskole slipper kutt i stipendet

30.000 sier nei til regje­ringens kuttplaner for folke­høg­sko­lene

I 1975 skulle sosia­lismen spres på alle vis – også flerstemt. Det viste seg å være en bære­kraf­tig strategi.

Slik har Kunst-Norge forholdt seg til Gaza

Ga ansikt til de usynlige

Ap beskyldes for å overse distrik­tene i kultur­bud­sjet­tene

Regje­ringen kutter ti millioner i budsjettet til Arktisk Filharmoni. Skeiv­for­de­ling, sier direktøren.

«Ta teppet ned!» lød slagordet mot et israelsk verk på Nasjo­nal­mu­seet. – Dette er ikke en landskamp, sier kunstner Håvard Homstvedt.

Ingen vits i å slutte nå

I går etter­mid­dag samlet Palestina-­venner seg til en sit-in-aksjon i Nasjo­nal­mu­seets rom 76.

Byrådet vil spare 2,6 millioner på å legge ned Oslo skole­mu­seum. Histo­rie­løst, ifølge tidligere byantikvar Janne Wilberg.

Forfat­ter­for­bundets søksmål har kostet norske forfattere tre millioner kroner. Nå vil Arne Svingen ta grep på neste årsmøte.

Ap, Sp og Rødt reverserer kuttet i stipend til elever på folkehøgskole. – Vil ha stor betydning, sier Anne Tingelstad Wøien, leder i Folkehøgskolerådet.

Slik ble et tekstilverk fra 1974 sentrum for årets krasseste kulturdebatt

I går gikk Blomqvists årlige høstauksjon av stabelen. Flere verk forble usolgt.

Ikke bare er unggutta blitt konservative. Også klesstilen forgubbes.

I 2019 ble Svalbard folkehøgskole opprettet for å få unge til Svalbard. Nå kutter regjeringen i støtta til sektoren.

Bibelforskeren viser hvordan ytre høyre bruker bibelsk vold til sin fordel

Roald Aga Haug og en rekke andre Ap-ordførere rykker ut mot regjeringens forslag om kutt i skolestipend

30.000 sier nei til regjeringens kuttplaner for folkehøgskolene

I 1975 skulle sosialismen spres på alle vis – også flerstemt. Det viste seg å være en bærekraftig strategi.

Ap beskyldes for å overse distriktene i kulturbudsjettene

Regjeringen kutter ti millioner i budsjettet til Arktisk Filharmoni. Skeivfordeling, sier direktøren.

«Ta teppet ned!» lød slagordet mot et israelsk verk på Nasjonalmuseet. – Dette er ikke en landskamp, sier kunstner Håvard Homstvedt.

I går ettermiddag samlet Palestina-venner seg til en sit-in-aksjon i Nasjonalmuseets rom 76.

Byrådet vil spare 2,6 millioner på å legge ned Oslo skolemuseum. Historieløst, ifølge tidligere byantikvar Janne Wilberg.

Forfatterforbundets søksmål har kostet norske forfattere tre millioner kroner. Nå vil Arne Svingen ta grep på neste årsmøte.