Selma Stormyren Larsen

#fff

#000

Kynisk tanke, men tror dere de kan gjøre noe sånt som å bare sende oss de 

vært overhørt inne på kontoret til mine kollegaer i Bokmagasinet, men niks – utsagnet er hentet rett ut fra en chat mellom et knippe Meta-ansatte i 2023.

Meldingene ble frigitt som bevis i en rettssak i mars i år og avslører tilsynelatende en uslukkelig tørst etter kvalitetslitteratur. Ja, det er merkelig hvor mye overlapp det er mellom interessene til norske lesere og amerikanske tekgiganter: Bøker er bra, chattet de ansatte videre, bedre enn det meste man kan finne på internett – men akk, så dyrt.

 alt å dømme en løsning på problemet. Meta gjorde som en del kulturinteresserte med egne datamaskiner på 2000-tallet: De lastet ned fra piratkopierte sider.

Denne våren ble det nemlig klart at Meta har brukt materiale fra såkalte skyggebiblioteker i treningen av sin kunstig intelligente språkmodell Llama 3. Skyggebiblioteker er åpent tilgjengelige databaser på internett med tekster, mange beskyttet av opphavsretten.

På tampen av mars skrev The Atlantic at Meta hadde brukt skyggebiblioteket Library Genesis, oftest kalt Libgen, til å trene KI-verktøyet. Databasen inneholder mer enn 80 millioner forskningsartikler og nesten åtte millioner bøker, og de ansatte hadde fått tommel opp fra selveste «MZ» – Mark Zuckerberg.

som Llama 3 og ChatGPT til å fungere optimalt må man nemlig mate dem med enorme mengder tekst, og kvalitet har noe å si.

Sånn sett kunne de optimistiske iblant oss ta det som en kompliment at Meta etter alle solemerker brukte norske bøker. I april fant Klassekampen bøker av hele 80 norske forfattere i Libgens database.

Mindre tilgivende lesere vil være enige med Erlend Loe, som kalte det «sylfrekt og ulovlig og drøyt på alle måter». Man kan ikke vite nøyaktig hvilke deler av Libgen Meta benyttet seg av, men det er slett ikke usannsynlig at Llama 3 vil kunne gi et godt resymé av «Naiv. Super».

På Zuckerbergs leseliste

Deeyah Khan fikk beskjed om å forlate USA: «Ingen sjanse at dette ender godt for deg»

En kveld i sommer fikk Deeyah Khan en telefon. Den norske dokumentarskaperen bodde i Washington, D.C. på åttende året med sine to døtre, og hun var i innspurten med en film om veteraner fra det amerikanske militæret. Det treårige visumet hennes var i ferd med å løpe ut, og hun skulle søke om et nytt.

Klokka elleve en fredag kveld ble hun oppringt av sin amerikanske advokat.

«Jeg var i ferd med å sende inn søknaden din», sa han. «Og så stoppet jeg meg. Jeg kan ikke gjøre det. Gjør jeg det, flagger jeg deg.»

– Han var redd for at noen ville banke på døra mi. Eller at noe skulle skje foran barna mine, sier Deeyah Khan til Klassekampen.

– Han anbefalte meg å skaffe mye tyngre advokater om jeg skulle søke. Han sa: Du må ha alle mulige strategier på plass for å komme deg ut av internering om du blir tatt.

Khan sov godt den natta. Hun trodde ikke på ham: Hun hadde bodd og jobbet i USA i nesten et tiår, og enn så lenge hadde hun oppholdstillatelse takket være et visum for kunstnere og vitenskapsfolk med «ekstraordinære evner» – O-1-visumet.

I to tiår har Khan laget prisvinnende dokumentarfilmer, om britiske jihadister, om menn som er voldelige mot kvinner og om hvordan det er å være muslim i Trumps USA. Hun har sittet overfor nynazister, muslimhatere og folk som har ønsket henne død, som hun selv formulerer det.

Hvem er jeg? Jeg er bare en brun dame fra Norge som har vist fingeren til Trump flere ganger.

– Dette kan ikke barna mine vokse opp med

Endre Ugelstad Aas

Nordmenn går på stadig færre konserter – og prioriterer de største navnene

Bruce Springsteen i Bergen, Metallica på Tons of Rock og Kygo i Unity Arena er bare noen av konsertene som bidro til at 2024 ble et svært godt år for norsk musikkbransje.

Totalt omsatte bransjen for 7,2 milliarder kroner – en økning på ti prosent fra året før. Det viser Kulturdirektoratets årlige undersøkelse «Kunst i tall», som lanseres i dag.

Stadig mer av inntektene i musikkbransjen kommer fra konsertvirksomhet. Mellom 2023 og 2024 økte konsertinntektene i Norge fra 3,4 til rett i underkant av 4 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning på 17 prosent. I alt sto konsertvirksomhet for 60 prosent av inntektene i musikkbransjen i 2024. Det inkluderer konserter i utlandet.

Samtidig merker bransjeaktørene en endring blant publikum. De som går på konserter, går gjerne på færre konserter. I tillegg kjøper de billettene nærmere konsertdato.

– De store konsertene står for en større del av de totale inntektene, sier Marcus Zackrisson, avdelingsleder for kulturanalyse i Kulturdirektoratet.

Selv om bransjen som helhet har hentet seg inn igjen etter pandemien, rapporteres det også om en viss usikkerhet. Økte priser og et mer prissensitivt publikum gjør det vanskeligere for aktørene i å planlegge.

– Folk er mer selektive og kjøper billetter seinere. Det er samtidig vært en veldig kraftig kostnadsøkning de siste årene, som gjør at både innleie av folk, utstyr og honorarer blir dyrere, sier Zackrisson.

Det merkes også ved Kongsberg Jazzfestival, en av Norges eldste musikkfestivaler, som nylig rundet 60 år.

Superstjerner tar mer av kaka

Klokka tikker for Kunstnernes Hus i Oslo, en av Norges arkitektoniske perler. Bygget er i dårlig forfatning og må rehabiliteres, men mangler nesten 140 millioner kroner, som Klassekampen skrev om på lørdag.

Stiftelsen har bedt staten om hjelp, enn så lenge uten hell. Men finnes det andre løsninger?

– Når det offentlige ikke aleine tenker å bidra med nødvendige investeringsmidler, må man finne helt nye modeller, sier Hans Henrik Klouman.

– Noen som sammen med det offentlige kan bidra med de 100 millionene, må overta stafettpinnen.

Klouman er tidligere juridisk direktør i Equinor, men ­kjenner Kunstnernes Hus godt. Mellom 2011 og 2019 var han styremedlem, oppnevnt av Kulturdepartementet.

Skal vi tro Klouman, er dagens vedlikeholdsetterslep så å si en varslet katastrofe.

– Jeg har sittet i styrer i denne typen institusjoner i veldig mange år. Det helt vanlige er at de holder til i fantastiske bygg, men at institusjonen er organisert i en stiftelse eller forening uten kapital eller uten at det knyttes driftsmidler til bygningen, sier Klouman.

Slik mangler mange bygg en inntektsgivende drift – som det ville hatt gjennom private eiere – og langsiktige investeringer blir nærmest umulig.

Skal man få private til å drive med filantropi, må man gjøre det attraktivt.

Foreslår et skatte­fradrag til filantroper

Rikke Løe Hovdal

Håndsrekningene til Kunstnernes Hus har, historisk sett, kommet fra svært ulikt hold. Etter krigen, da nazistene hadde brukt overlyssalene som våpenlager og gjort store skader på bygget, var det tyske krigsfanger som holdt «dugnad». Og da man i 1956 arrangerte husets største utstilling noensinne – «Etruskernes gåte» – og endte opp med millionunderskudd, var det norske kunstneres verksdonasjoner som reddet inn budsjettet.

Nå er huset i en ny knipe – av helt andre dimensjoner. Skal vi tro direktør Sarah Lookofsky, er det arkitektoniske ikonet ved Slottsparken i fritt forfall.

Gulvet synker, taket lekker, og betongen sprekker. I deler av bygget nærmer temperaturen seg frysepunktet på vinterstid, og rullestolbrukere har ikke adgang til flere publikumsområder.

Hvem skal redde Kunstnernes Hus denne gangen?

186 millioner kroner – dét er det magiske tallet. For den summen lover direktøren å sette Kunstnernes Hus tilbake til fordums prakt.

– Dette ble kåret til Norges viktigste offentlige bygg av en fagjury i 2011. Daglig får vi besøk fra arkitekter fra hele verden – det er jo et praktbygg, ikke sant, sier Lookofsky, som har ledet institusjonen siden 2023.

Hun møter Klassekampen i restauranten til Kunstnernes Hus tidlig om ettermiddagen. Her yrer det av liv: På bordene står rester etter julelunsjer i oppbruddsstemning, og folk i forskjellige selskaper mingler i foajeen. Hvor ille står det egentlig til?

Lookofsky haster forbi julebordene, åpner en dør og viser vei ned en kjellertrapp. Underetasjen er, naturlig nok, like stor som de andre planene, men brukes i dag som verksted og lager, med mye dårlig utnyttet areal.

Det er mange punkter hvor bygget synker. Det må holdes oppe.

Taket lekker, betongen sprekker

I disse dager får norsk forlagsflora et nytt, rødt tilskudd. Allmuen forlag ble opprettet på tampen av året og skal utgi bøker i alle sjangrer med relevans for norsk venstreside.

– Vi har ikke tenkt å legge mye bånd på oss sjøl. Vi vil gi ut alt som er spennende, sier Brage Aronsen.

Han driver allerede Arbeidernes Antikvariat og plateselskapet No. 13, begge deler med forankring på venstresida. Sammen med Ole Mjelstad, Daniel Vernegg og Åsne Hagen starter han Allmuen.

– Vi tenker helhetlig om å drive med kultur på venstresida. Det er viktigere enn på lenge, fordi høyresida er på offensiven i kulturen. Det er et område hvor venstresida lenge har hatt et slags hegemoni, men det blir kraftig utfordret nå, sier Aronsen.

Det finnes allerede flere forlag på norsk venstreside, medgir Aronsen – men det er stadig tomrom å fylle.

– Mye av sakprosaen som gis ut i dag, er vinklet på politikk og samfunn, men lite handler om kultur. Vi vil ha et fokus på det. Vi har også noen prosjekter som handler om å løfte fram glemte skatter fra arbeiderbevegelsens rike litterære historie.

Det ferske forlaget har allerede flere titler planlagt. Den første på lista er «Fra dybet: Skisser og stemninger», først utgitt i 1908.

– Det er en kortprosasamling av en fyr som heter Marius Braatt. Han var en ungsosialist fra Oslos østkant, og boka handler om det vanskelige livet nederst på samfunnets rangstige, sier Aronsen.

Allmuen er folk flest, i motsetning til øvrigheta.

Starter rødt forlag

– Det er en merkverdig øvelse styret har gjennomført, sier jurist og tidligere dommer Georg Fredrik Rieber-Mohn.

Fritt Ord gjennomfører i disse dager en strategiomlegging som har skapt sterke reaksjoner i deler av feltet.

Rieber-Mohn kjenner stiftelsen godt: I 1985 ble han valgt som nestleder i styret, og mellom 2011 og 2016 var han styreleder. Han stiller seg uforstående til det styret nå har foretatt seg.

Stiftelsen endrer nå strategi, med mål om blant annet å støtte flere prosjekter i utlandet og å øke satsingen på unge og teknologi. Som følge av dette har de delt ut sluttpakker til fem ansatte.

Disse gikk selv ut med kritikk av Fritt Ord i lørdagens Klassekampen og sa at de følte seg presset ut.

Rieber-Mohn, som jobbet med flere av dem, reagerer sterkt på det han hører.

– Dette er meget dyktige medarbeidere med til dels topp akademiske kvalifikasjoner og lang erfaring i Fritt Ord. De kjenner kulturen innenfra. De kjenner tenkemåten og alle prosesser som er nødvendige for å yte kulturlivet de tjenestene de skal.

– Jeg får det ikke til å stemme

Anniken C. Mohr

– Dette virker ikke spesielt godt fundert, sier forfatter Hilde Østby.

Lørdag uttalte fem tidligere Fritt Ord-ansatte til Klassekampen at de føler seg presset ut som følge av en strategiomlegging i stiftelsen. De har takket ja til sluttpakker, selv om de egentlig vil beholde jobben.

– Det er en type forråing som Fritt Ord, av alle, ikke trenger å stå for, sier Østby.

– Jeg synes det er merkelig at en stiftelse som ikke er i konkurranse med noen, ikke går med underskudd og sitter på en stor formue de skal forvalte, plutselig tenker at de må halvere staben av søknadsbehandlere. Det er et dårlig signal.

Fritt Ord deler ut omtrent 120 millioner kroner årlig til sakprosaforfattere og dokumentarskapere. Nå skal stiftelsen satse mer på «teknologi og ytringsfrihet» og «unge og ytringsfrihet» – og øke innsatsen internasjonalt, særlig i Sentral- og Øst-Europa.

Styreleder Bård Vegar Solhjell mener strategiendringen har skapt behov for ny kompetanse i stiftelsen. Lørdag sa han til Klassekampen at omstillingen har vært gjennomført på en ryddig måte, og at sluttpakkene har vært frivillige.

Hilde Østby er av en annen oppfatning. Hun står bak et kritisk leserbrev om omstillingen, undertegnet av blant andre Merete Franz, Mona Ringvej og Hilde Susan Jægtnes (se side 19).

Underskriverne mener Fritt Ord legger opp til en forrået, nyliberalistisk og brutal omstilling.

De driver med tilslørende ­argumentasjon, og da blir min tillit revet vekk.

Endringer i Fritt Ord skaper uro

Håvard Yttredal

– Det er ikke bare ønskelig, men også mulig å gjøre dette, sier biolog Dag O. Hessen.

Han er professor ved Universitetet i Oslo og forsker blant annet på økologi og evolusjon, men han er trolig mer kjent som formidler av biologi, miljøkrisa og naturvern – til samfunnets gevinst, vil mange hevde.

Det har også lønnet seg økonomisk. I fjor hadde Hessen en inntekt på nærmere 2,3 millioner kroner, ifølge skattelistene.

Gjennomsnittslønna for en professor i Norge er i underkant av én million.

– Jeg begynte med formidling da jeg var godt etablert som professor og kunne bruke mer tid på det. Jeg tenker at det kanskje er det viktigste jeg gjør, sier Hessen.

Professoren har skrevet en lang rekke bøker, blant annet «Verden på vippepunktet» (2020) og årets «Fugleperspektivet». Det er bokskrivingen han tjener mest på ved siden av universitetsjobben, og han gjør det primært på fritida. Til sommeren går han ned til halv stilling for å få mer tid til formidling.

– Det går med mange tidlige morgentimer, seine ­kvelder, feriedager og helger på skrivevirksomhet, sier han.

– Men det er viktig at det ikke går på bekostning av forskningen. Det er det jeg først og fremst gjør, og jeg kvitterer ut i form av artikler, veiledning og undervisning.

Dette tjener akademias toppformidlere

Mylena Kifle

2024 ble et godt år for den figurative kunsten. Ikke bare avsluttet mer enn én million nordmenn året med å følge Nerdrum-familien på NRK, de figurative kunstnerne solgte også kunst for store summer.

I går ble skattelistene for 2024 offentliggjort, og Klassekampen har sjekket inntekten og formuen til en rekke norske kunstnere.

Bildekunster Frank Brunner er på både inntekts- og formuestoppen.

Han maler ikke innenfor et såkalt klassisk figurativt formspråk, men har en figurativ uttrykksform, sier Brunner selv.

– Jeg har jobbet med det samme uttrykket i 30 år og holder på med mitt. At det går hjem hos dem som vil kjøpe kunst, er egentlig flaks.

Figurativ kunst har lenge vært uglesett, og i år er den nok en gang blitt viet mye diskusjon og oppmerksomhet.

– Det har vært diskusjon om statusen til figurativ kunst i Norge. Men det er tydelig at mange er interesserte i å kjøpe det, Brunner?

 For oss som holder på med maleri, er det egentlig ikke så viktig om det er abstrakt eller figurativt. Selv liker jeg Mark Rothko bedre enn mye figurativ kunst. Det er ikke nødvendigvis der skillet går, sier han.

I en tid der vi sitter forskanset bak skjermer, er det ikke så overraskende at vi ser en større interesse for det gjenkjennelige.

Figurative kunstnere er på inntektstoppen

Lurer du på hvor mange motiver Edvard Munch lagde fra Åsgårdstrand – eller vil du fordype deg i kunstnerens hundeskisser? Nå har Munchmuseet gjort det svært enkelt for deg.

I dag lanserer museet en ny verkskatalog på nett, hvor hele samlingen for første gang er nøye fotografert og digitalisert – inkludert omtrent 20.000 grafiske trykk. Der kan alle Munch-interesserte boltre seg i kunstnerskapet.

– Vi har jobbet i mange år med å digitalisere og katalogisere Munch. Men nå har vi nådd en ny milepæl: Hele samlingen av grafikk er digitalisert og nøye fotografert, sier Ute Christine Falck.

Hun er kunsthistoriker og kurator ved Munchmuseet og har hatt fagansvar for katalogiseringen.

– Det har vært ganske omfattende. Vi har ikke gjort det før fordi vi har manglet riktig utstyr, men nå ligger alt ute på nett. Det er enormt viktig for oss at folk skjønner hva vi faktisk har, sier hun.

Edvard Munch (1863–1944) etterlot seg en enorm mengde verk, aller flest grafiske trykk. Mange av motivene er særlig kjente, som «Skrik», «Madonna» og «Det syke barn» – men motivkretsen hans var langt større.

– Vi kjenner til at det finnes omtrent 800 motiver av Munch – grafikk har jo en trykkplate som kan lage x antall avtrykk. Vi tror at totalen av hele hans grafikk-oeuvre, både i og utenfor museet, er på 30.000 verk, sier Falck.

Hittil har det eksistert en stor fysisk verkskatalog på fem bind, laget av Gerd Wold.

Når vi ser på hele bildet, kommer vi også nærmere selve Edvard Munch.

Har digitalisert hele Munch-samlingen

En statsråd skal ikke mene noe om hvilke bilder som bør henge i museene, mener Lubna Jaffery (Ap)

– Folk tror det er min skyld at morgenandakten har forsvunnet fra NRK, sier Lubna Jaffery (Ap).

Klassekampen er blitt invitert opp på kultur- og likestillingsministerens kontor til en samtale om et av norsk kulturpolitikks styrende prinsipper: armlengdes avstand.

Jaffery ser seg nemlig nødt til å komme med en liten oppstrammer.

– De to og et halvt årene jeg har vært kulturminister, har jeg opplevd en utvikling knyttet til dette. Jeg opplever at stadig flere utfordrer meg til å gripe inn, sier Jaffery.

Selv har hun i samme periode sørget for å styrke armlengdes avstand-prinsippet i kulturloven. Prinsippet skal i korthet sørge for at kunsten og mediene er frie – og at politikerne holder fingrene av fatet.

– Vi som politikere skal ikke blande oss inn i kunstfaglige eller redaksjonelle beslutninger, sier Jaffery.

Derfor er det altså ikke statsråden som har fått NRK til å kvitte seg med morgenandakten. Men prinsippet om armlengdes avstand blir stadig oftere utfordret, hevder Jaffery.

Hun viser til diskusjonen om Norges deltakelse i Eurovision: Bør NRK boikotte dersom Israel får delta?

Jeg er opptatt av at Nasjonalmuseet må være gode til å forklare.

– Stadig flere ­utfordrer meg til å gripe inn

Enkelte ganger lønner det seg å komme dårlig forberedt. Det erfarte jeg i sommer, da jeg og noen venner bestemte oss for å avslutte en ferieuke på Innlandet med Peer Gynt-spelet på Gålå. Det var selve premieredagen, og da Åse Kleveland strente forbi oss – som alltid ulastelig antrukket med hatt og semsket skinn fra topp til tå, om jeg ikke husker feil – skottet jeg ned på mine egne gjørmete støvler: Vi var i et nytt område nå.

Gålå, denne hyttegrenda i Gudbrandsdalen, er noe for seg – i perioder er det mer standard østnorsk enn døl å høre i skiløypene. Men selv den stille uka må nok se seg slått av denne augustkvelden når det gjelder celebert oppmøte: Fra bakerste rad kunne vi blant annet se kulturministeren, og én i mitt selskap begynte å tvile på om hun hadde husket å trekke ned på do da Liv Ullmann viste seg å være neste i køen. Jeg lyver ei!

 har en helt spesiell status her oppe – det vet alle som har handlet på Peer Gynt-senteret på Vinstra, kjørt Peer Gynt Vegen eller drukket Peer Gynt-øl fra Lom bryggeri. Grunnen er at det er her Peer vokser opp, stikker til fjells og rir over Gjendineggen – det er her mor Åse dør og Solveig venter i vinter og vår.

Hva man egentlig pryder seg med når man soler seg i Peer Gynts glans, er jeg derimot litt i tvil om – han er en heller tvilsom type. Gudbrandsdølen Dagningen kunne rapportere at Mads Ousdals tolkning av tittelfiguren ikke gikk langt i å dekke over Peers lyter: «Dette er ein skikkeleg ekkel Peer», skal noen i publikum ha sagt.

Historien er altså ingen idyll, men i slike omgivelser blir det like fullt romantisk: Denne kvelden var himmelen rosa, Gålåvatnet bak scenen uten antydning til krusninger, og selv var jeg ikledd for 

lag i den vanligvis så friske fjellsommernatta.

, som nevnt, dårlig forberedt. Og jeg var visst ikke aleine om ikke å ha lest meg opp: Da stykket var i gang igjen etter pausen, begynte folk i publikum å hviske seg imellom og peke mot fjellene ved andre sida av vannet. Snart fikk vi også øye på det: et lite sjøfly. Sidekameratene mine ristet på hodet i vantro – hvem skulle ut og fly akkurat 

Men snart ble flyduren overdøvet av et umiskjennelig gitarriff, og jeg og venninna mi vekslet blikk: 

det være? Noen måneder tidligere hadde vi sett Hedvig Mollestad Trio i Oslo – og ganske riktig: Mens flyet sneiet luene på publikum, kom Mollestad og bassist Ellen Brekken gående ut på scenen i fotside kakekjoler.

Idet sjøflyet seilte inn bak dem og Peer Gynt hoppet ut og vasset i land, var Ibsens dramatiske dikt blitt til en scene fra «Top Gun», hvis kjenningsmelodi ljomet mellom fjellene. Det var storslått og overdådig på beste Gynt-vis – og det er sant, hvert evig ord! Like greit mor Åse slapp å bevitne det.

Peer og Hedvig

Etter flere døgn med forhandlinger om statsbudsjett presenterte Ap, Sp og Rødt sitt budsjettforlik lørdag kveld.

Norske folkehøgskoler er blant dem som kan puste lettet ut: I partienes forslag til statsbudsjett er kuttet i stipendandelen til elever ved folkehøgskoler reversert.

– Jeg har fulgt med i flere døgn. Vi er veldig glade for at dette ligger inne, sier Anne Tingelstad Wøien, leder i Folkehøgskolerådet.

Med dette vil flere elever få råd til å gå et år på folkehøgskole, mener hun.

Det var Ap som la fram kuttet i sitt forslag til statsbudsjett tidligere i høst. I dag betaler staten 40 prosent av skolepengene til elever på folkehøgskole, men med kuttet skulle elevene bare få 15 prosent dekket. Det skulle frigjøre cirka 100 millioner kroner i budsjettet.

Folkehøgskolerådet har advart mot at kuttet vil føre til at færre får råd til å gå på folkehøgskole, og at flere skoler vil måtte legge ned.

Forslaget førte til store protester: Mer enn 35.000 mennesker signerte en underskriftskampanje for å få det reversert. Både MDG, SV, Rødt og Sp reverserte kuttet i sine alternative budsjetter.

Dette vil bety mye for lokalt kultur­liv.

Vant fram mot kutt i stipender

Lesesirkelen leser Austen: – Det finnes to «fuckboys» i denne boka

I åpningen av «Northanger Abbey» kommer forfatteren med en formaning: Fordi det er gått så mange år siden verket ble ferdigstilt, kan noen deler av det være heller «utdaterte».

Den gang var det gått tretten år siden Austen skrev romanen. Nå er det gått drøyt 200 år til – og «stadar, vanar, bøker og folkemeininga» har endret seg hakket mer.

– Dette er en satire. Boka kom ut i 1817, etter Austens død, sier Johanne Gullberg.

Klassekampen møter henne og fire andre Austen-lesere i lokalene til Bingen bok – i et gammelt, men ikke fullt så gammelt hus i Storgata i Oslo sentrum.

De fem, så vel som en liten hund ved navn Lotta, er samlet til lesesirkel: Gjennom året har Austen-interesserte pløyd seg gjennom forfatterskapet i bokhandelens lokaler. Møtene er åpne for alle, og nå er de kommet til Austens nest siste utgivelse. Har «Northanger Abbey» tålt tidas tann?

Romanen hadde en noe broket start: Bokhandleren som kjøpte manuset i 1803, lot rett og slett være å gi det ut, til Austens overraskelse.

– Han kjøpte boka for ti pund. Da Austen ble syk, kjøpte broren hennes den tilbake og fikk den utgitt på et annet forlag etter at hun døde, sier Gullberg.

De fem har ulikt utgangspunkt: Mens ­Gullberg, Olivia McIntyre og Anita ­Christensen har lest hele Austen-bibliografien, gjerne gjentatte ganger, rakk Victoria Winsnes bare noen kapitler. Mari Fløystad Juliebø leste «Northanger Abbey» sist som tenåring.

Når jeg ser ham for meg i hodet mitt, ser jeg Boris Johnson.

Austen og hennes fuckboys

Sommerfugler, blomster i rosa og blått, silhuetten av en mann med hatt og en kvinne med hjertet i hånda – og nederst på omslaget, i sirlig løkkeskrift: «Stolthet og fordom». Det er ingen hemmelighet at forlaget så for seg at det store gross av denne bokas lesere ville være kvinner.

– Det er like før Mr. Darcy har blottet bryst, sier Mímir Kristjánsson.

Rødt-politikeren snakker om Aschehougs 2016-utgave av Jane Austens klassiker fra 1813, en roman han nylig hadde sitt første møte med i NRK-programmet «Leseklubben».

Der fikk han satt sine egne fordommer mot forfatterskapet på prøve – men altså uten særlig hjelp fra forlagets markedsføring.

-roman. Den er laget for å se ut som en lavkvalitets kioskroman til salgs i en butikk.

At Austen er lavkvalitet – vel, en slik påstand kan flerfoldige lesere av Austens forfatterskap gjennom to hundreår avkrefte. Men hvorfor markedsføres det så ofte mot kvinner? Finnes det ingen Austen for gutta?

Aschehoug har ikke hele æren for å feminisere Austens klassikere – mang en pocketutgave har lånt løkkeskriftromanens estetikk.

Austen er en forfatter som blir kjønnet på samme måte som Ernest Hemingway, bare med motsatt fortegn, ifølge Kristjánsson.

Du må være født bak en utedass for ikke å synes det er interessant.

Er gutta invitert til teselskapet?

Slik ble et tekstilverk fra 1974 sentrum for årets krasseste kulturdebatt

Nasjonalmuseet kjøper inn verket «Mourning Carpet (After the Ma’alot School Massacre)» (1974) av israelske Noa Eshkol.

Hamas angriper Israel 7. oktober, og Israel gjengjelder den brutale terroren med krig. I løpet av krigens to første uker overstiger de offisielle dødstallene 7000, og innen slutten av måneden kommer det krav fra det norske kulturlivet om at våre institusjoner må ta avstand fra Israels handlinger.

25. oktober går Astrup Fearnley Museet, Munchmuseet, Henie Onstad Kunstsenter, Haugar Kunstmuseum, Drammens Museum, Lillehammer Kunstmuseum, Stavanger Kunstmuseum og Vigelandmuseet sammen om en uttalelse hvor de «fordømmer på det sterkeste drapene på israelske og palestinske sivile som finner sted i Midtøsten». Nasjonalmuseet er ikke på lista.

70 av Nasjonalmuseets ansatte skriver under anonymt på et åpent brev hvor de ber om følgende: at museet krever våpenhvile og stans av folkemordet på palestinere, at de løfter fram palestinsk kunst og håndverkstradisjon, at de ivaretar og støtter kunstnere og ansatte som uttrykker støtte til Palestina og at de boikotter israelske institusjoner.

Initiativet kommer fra en gruppe ansatte som kaller seg Kultur mot Folkemord. Oppropet får rundt 2000 signaturer fra folk utenfor museet. Billedkunstnere i Oslo uttrykker støtte til oppropet.

23. april krever Museumsforbundet at kulturminnene i Gaza beskyttes. Nasjonalmuseet stiller seg bak denne uttalelsen.

Teppestriden fra A til Å

Det var tilnærmet fullt i Blomqvists lokaler tirsdag kveld, da auksjonshuset avholdt sin årlige høstauksjon.

Derfor overrasket det auksjonarius Elisabeth Vik Forsberg at de to verkene med høyest prisanslag forble usolgte: Hannah Ryggens «Gullammet Iselin» (1935) og Ludvig Karstens «Fra Vinderen Gård» (1917), henholdsvis vurdert til mellom fire og seks millioner kroner og tre og fem millioner kroner.

– Det vil alltid være mye oppmerksomhet rundt de mest kostbare kunstverkene. Men det var ikke de som solgte best i går. Det er et litt selektivt marked, sier Forsberg.

Det kom riktignok ett bud på Ryggens tekstilverk, men det er foreløpig ikke godtatt.

– Ludvig Karsten, som vi hadde store forventninger til, fikk vi ikke noe bud på. Jeg ble litt skuffet over det.

Auksjonarius Forsberg er likevel svært fornøyd med kveldens resultater:

– Det var enkelte kunstverk på et lavere prisnivå som gikk veldig mye over vurderingen. Når det er noe man vil ha, kan det tidvis virke helt grenseløst, sier Forsberg.

Christian Skredsvigs «Aften i St. Jean» (1892) var prissatt til mellom 300.000 og 400.000 kroner, men gikk for 700.000.

«Grenseløse» budrunder, men ikke på de største

Lubna Jaffery (Ap) forventer at museer «evner å svare for sine valg»

Et halvt år etter at Nasjonalmuseet monterte et israelsk tekstilverk i rom 76, høster avgjørelsen ennå kritikk fra deler av kunstfeltet.

Ledelsen er blant annet blitt beskyldt for ikke å ha begrunnet kurateringen godt nok, gi «tomme formuleringer» og unngå faglig diskusjon.

Nå har den såkalte teppestriden nådd til øverste politiske hold. På tampen av forrige uke svarte kulturminister Lubna Jaffery (Ap) på et skriftlig spørsmål om saken:

Museenes høye tillit i samfunnet «forutsetter at museene bygger sine valg på grundige faglige vurderinger», skrev hun. «Det forutsetter også at museene evner å svare for sine valg ut i offentligheten, delta i debatten og stå for de vinklinger og perspektiver de velger.»

– Dette virker som støtte til vår sak, sier kunstner Victor Lind.

Han er blant dem som både har ytret seg skarpt om kurateringen og etterlyst en faglig begrunnelse fra Nasjonalmuseet.

– Jaffery skriver at museet selvfølgelig ikke er nøytrale, og hun avslutter med at museene må begrunne kurateringen sin overfor oss andre, sier Lind.

Spørsmålet ble stilt av stortingsrepresentant Tage Pettersen (H) tidlig i november. Han spurte om statsrådens syn på debatten: Er det Nasjonalmuseets oppgave å ta politisk stilling til kriger og konflikter? Kan det få konsekvenser for publikums tillit til museet?

Mener statsråden ga museet en skrape

Er et museum en politisk aktør? Spørsmålet skaper splittelse i Kunst-Norge.

Aktør eller arena? For museumslingoens uinnvidde kan det virke som om de to ordene har heller små nyanseforskjeller.

Men ifølge ledelsen av Norges største og viktigste kunstmuseum er forskjellen avgjørende: Nasjonalmuseet er 

en «politisk aktør», men «en arena for kunstneriske ytringer», har museumsoverhode Ingrid Røynesdal gjentatt. Derfor tar ikke museet stilling i politiske saker – heller ikke til krigen i Gaza.

– Nei. Den formuleringen er jeg ikke enig i. Jeg ville ikke sagt det på den måten, sier kunsthistoriker Mikkel Bogh.

Fra 2014 til 2023 var han direktør ved Statens Museum for Kunst (SMK), Danmarks nasjonalgalleri. Han forstår godt hva Nasjonalmuseet vil si med utsagnet.

– Men det lyder som om de foregir å være en åpen og nøytral ramme rundt aktuell og historisk kunst. Det kan man ikke være.

Selma Stormyren Larsen

Artikler

Hvor mange nordmenn finnes i Metas maskin?

Deeyah Khan fikk beskjed om å forlate USA: «Ingen sjanse at dette ender godt for deg»

Nordmenn går på stadig færre konserter – og prioriterer de største navnene

Foreslår et skattefradrag til filantroper

Et arkitekturikon mangler nesten 140 millioner kroner til oppussing. Hvem kan redde Kunstnernes Hus?

Brage Aronsen og tre kamerater har startet forlaget Allmuen. De lover nye utopier for venstresida.

Jurist og tidligere styreleder i Fritt Ord mener det er uforståelig at fem ansatte måtte slutte.

Endringer i Fritt Ord skaper uro

Formidling blir stadig litt uglesett i akademia, mener Anne Sverdrup-Thygeson. Både hun og Dag O. Hessen driver med det på fritida.

Frank Brunner, Håkon Gullvåg og Vebjørn Sand – kunstkjøperne foretrakk mannlige, figurative kunstnere i 2024.

I dag lanserer Munchmuseet en ny katalog over kunstnerskapet til Edvard Munch.

– Stadig flere utfordrer meg til å gripe inn

«Top Gun» på Gålå.

Ap, Sp og Rødt reverserer kuttet i stipend til elever på folkehøgskole. – Vil ha stor betydning, sier Anne Tingelstad Wøien, leder i Folkehøgskolerådet.

Lesesirkelen leser Austen: – Det finnes to «fuckboys» i denne boka

Er gutta invitert til teselskapet?

Slik ble et tekstilverk fra 1974 sentrum for årets krasseste kulturdebatt

I går gikk Blomqvists årlige høstauksjon av stabelen. Flere verk forble usolgt.

Lubna Jaffery (Ap) forventer at museer «evner å svare for sine valg»

Dette er sjefenes råd til museet

Norske medier får refs for KI-bruk, men står på sitt. Dette er bare starten, mener Gunnar Stavrum i Nettavisen.

Ikke bare er unggutta blitt konservative. Også klesstilen forgubbes.

I går møtte elever og rektorer fra folkehøgskolene opp på Stortinget for å vise motstand mot stipendkutt.

– Vi er et politisk verktøy

Bibelforskeren viser hvordan ytre høyre bruker bibelsk vold til sin fordel

Roald Aga Haug og en rekke andre Ap-ordførere rykker ut mot regjeringens forslag om kutt i skolestipend

Mens folkehøgskolene får kutt, sparer regjeringen bibelskolene. Det får Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) til å reagere.

Hvor mange nordmenn finnes i Metas maskin?

Deeyah Khan fikk beskjed om å forlate USA: «Ingen sjanse at dette ender godt for deg»

Nordmenn går på stadig færre konserter – og priori­terer de største navnene

Foreslår et skatte­fradrag til filan­troper

Et arki­tek­turikon mangler nesten 140 millioner kroner til oppussing. Hvem kan redde Kunst­ner­nes Hus?

Brage Aronsen og tre kamerater har startet forlaget Allmuen. De lover nye utopier for venstre­sida.

Jurist og tidligere styreleder i Fritt Ord mener det er ufor­ståe­lig at fem ansatte måtte slutte.

Endringer i Fritt Ord skaper uro

Formidling blir stadig litt uglesett i akademia, mener Anne Sverdrup-Thygeson. Både hun og Dag O. Hessen driver med det på fritida.

Frank Brunner, Håkon Gullvåg og Vebjørn Sand – kunst­kjø­perne foretrakk mannlige, figurative kunstnere i 2024.

I dag lanserer Munch­mu­seet en ny katalog over kunst­ner­skapet til Edvard Munch.

– Stadig flere ­utfordrer meg til å gripe inn

«Top Gun» på Gålå.

Ap, Sp og Rødt reverserer kuttet i stipend til elever på folke­høg­skole. – Vil ha stor betydning, sier Anne Tingelstad Wøien, leder i Folke­høg­skole­rådet.

Lesesir­kelen leser Austen: – Det finnes to «fuckboys» i denne boka

Er gutta invitert til tesel­skapet?

Slik ble et tekstil­verk fra 1974 sentrum for årets krasseste kultur­debatt

I går gikk Blomqvists årlige høst­auk­sjon av stabelen. Flere verk forble usolgt.

Lubna Jaffery (Ap) forventer at museer «evner å svare for sine valg»

Dette er sjefenes råd til museet

Norske medier får refs for KI-bruk, men står på sitt. Dette er bare starten, mener Gunnar Stavrum i Nettavisen.

Ikke bare er unggutta blitt konser­va­tive. Også klesstilen forgubbes.

I går møtte elever og rektorer fra folke­høg­sko­lene opp på Stortinget for å vise motstand mot sti­pend­kutt.

– Vi er et ­politisk verktøy

Bibel­fors­keren viser hvordan ytre høyre bruker bibelsk vold til sin fordel

Roald Aga Haug og en rekke andre Ap-ordførere rykker ut mot regje­ringens forslag om kutt i skole­sti­pend

Mens folke­høg­sko­lene får kutt, sparer regje­ringen bibel­sko­lene. Det får Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) til å reagere.

Nordmenn går på stadig færre konserter – og prioriterer de største navnene

Foreslår et skattefradrag til filantroper

Et arkitekturikon mangler nesten 140 millioner kroner til oppussing. Hvem kan redde Kunstnernes Hus?

Brage Aronsen og tre kamerater har startet forlaget Allmuen. De lover nye utopier for venstresida.

Jurist og tidligere styreleder i Fritt Ord mener det er uforståelig at fem ansatte måtte slutte.

Frank Brunner, Håkon Gullvåg og Vebjørn Sand – kunstkjøperne foretrakk mannlige, figurative kunstnere i 2024.

I dag lanserer Munchmuseet en ny katalog over kunstnerskapet til Edvard Munch.

– Stadig flere utfordrer meg til å gripe inn

Ap, Sp og Rødt reverserer kuttet i stipend til elever på folkehøgskole. – Vil ha stor betydning, sier Anne Tingelstad Wøien, leder i Folkehøgskolerådet.

Lesesirkelen leser Austen: – Det finnes to «fuckboys» i denne boka

Er gutta invitert til teselskapet?

Slik ble et tekstilverk fra 1974 sentrum for årets krasseste kulturdebatt

I går gikk Blomqvists årlige høstauksjon av stabelen. Flere verk forble usolgt.

Ikke bare er unggutta blitt konservative. Også klesstilen forgubbes.

I går møtte elever og rektorer fra folkehøgskolene opp på Stortinget for å vise motstand mot stipendkutt.

– Vi er et politisk verktøy

Bibelforskeren viser hvordan ytre høyre bruker bibelsk vold til sin fordel

Roald Aga Haug og en rekke andre Ap-ordførere rykker ut mot regjeringens forslag om kutt i skolestipend

Mens folkehøgskolene får kutt, sparer regjeringen bibelskolene. Det får Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) til å reagere.