Selma Stormyren Larsen

Line Ørnes Søndergaard

#fff

#000

Hilde Rød-Larsen snakker ut om farens Epstein-koplinger – og lånet av milliardærens Paris-leilighet.

Det jeg gjør nå, er illojalt, sier Hilde Rød-Larsen.

Forfatteren sitter ved et antikt kjøkkenbord i en leilighet på Tøyen i Oslo. Det er tidlig formiddag, hun har tent stearinlys, og utafor vinduet rusler en flokk godt polstrede barnehageunger forbi.

Ingenting her vitner om at familien hennes er sentrum for en politisk skandale av internasjonale dimensjoner. De siste dagene er det blitt avslørt at flere norske samfunnstopper har vært tett koplet til den nå avdøde seksualforbryteren Jeffrey Epsteins nettverk av mektige mennesker verden over.

En av dem er den tidligere diplomaten Terje Rød-Larsen – Hilde Rød-Larsens far. Også selv ble hun på et tidspunkt viklet inn.

Forfatteren har invitert Klassekampen hjem, og nå spør hun seg hvorfor.

– Jeg kommer til å si ting som er kritiske mot faren min. Hvorfor gjør jeg det? Er jeg et forferdelig menneske da? Å snakke kritisk om sin egen far i offentligheten er ikke lojalt.

– Er lojalitet en viktig verdi for deg?

– Lojalitet er et vakkert ord, sier hun.

– Det går inn i problemets kjerne. Epstein-saken er grotesk. Jeg er rystet i mitt innerste. Men jeg har visst om at det finnes korrupte elitenettverk som er basert på at man gjør tjenester for hverandre – og som er bundet sammen av en form for pervertert lojalitet.

Min fars valg av mennesker å være sammen med er et stort mysterium for meg.

– Jeg skammer meg

Mylena Kifle

– Mediedekningen er helt ute av proporsjoner, sier psykologiprofessor om Høiby-saken

Det har lenge vært ventet at rettssaken mot Marius Borg Høiby vil by på et voldsomt medietrykk mot den tiltalte og de fornærmede. Etter helgas frigivelse av Epstein-dokumentene er også kronprinsesse Mette-Marit i hardt vær.

– Mediedekningen er helt ute av proporsjoner, sier psykologiprofessor Fanny Duckert.

Sammen med Kim Edgar Karlsen har hun skrevet boka «I medienes søkelys» (2017), der de dybdeintervjuer personer som har stått i mediestormer.

Duckert nøler med å gjøre et intervju om Mette-Marit og Høiby – hun vil ikke bidra til det hun mener er en kynisk mediedekning.

– Å stå i en sånn mediestorm er katastrofalt for enkeltmennesket, også for folk som er medievante, sier hun.

I går var norsk og utenlandsk presse samlet i Oslo tingrett. Nesten 200 journalister fra 55 medier skal følge rettssaken der Høiby er tiltalt for 38 forhold, deriblant fire voldtekter.

Høibys forsvarer Ellen Holager Andenæs startet første dag med å hevde at dekningen «inneholder alle de ingredienser som skal til for å gjøre Marius til fritt vilt».

Samtidig har kronprinsessa stått i sin egen storm de siste dagene: I de nylig frigitte Epstein-dokumentene kommer det fram at Mette-Marit hadde nær kontakt med overgrepsdømte Jeffrey Epstein i perioden 2011–2014. Bare de siste sju dagene har Mette-Marit og Høiby vært omtalt i cirka 1500 nyhetssaker, viser tall fra Retriever.

Tvilen kommer på ingen måte tiltalte til gode her.

Høiby-saken og kongehuset: Psykologprofessor advarer mot mediestorm

Se for deg dette: Norge utsettes for et nøye planlagt cyberangrep, og ut av det blå mister du tilgangen til internett, mobiltelefonen og fasttelefonen.

Du sjekker nettavisene for å finne ut av hva som skjer, men de er naturligvis også nede.

Eller hva om flere medier utsettes for dataangrep samtidig, og en ondsinnet aktør pøser ut falske artikler i timevis?

Mediekonsern som Schibsted, Amedia og Polaris har begynt å klekke ut nødløsninger hvis president Donald Trump skulle bestemme seg for å blokkere Europas tilgang til tek-leverandører.

Men flere Klassekampen har snakket med, mener dette bare er én av flere trusler mediene bør være forberedt på.

Er norske medier godt nok rustet for en krisesituasjon?

Vi trenger ikke bevege oss utafor vårt eget kontinent for å høste erfaringer om krisesituasjoner. Da Russland invaderte Ukraina om morgenen torsdag 24. februar 2022, var ukrainske medier forberedt.

Eller, de trodde i hvert fall det, forteller Oksana Brovko. Hun er leder i Foreningen for uavhengige lokalaviser i Ukraina.

Det er et ­andre verdenskrig-preg over det.

Hva gjør mediene når krisa inntreffer?

Anniken C. Mohr

Fagtidsskriftene håver inn penger på falske artikler, mener forsker Morten Oksvold

– Institusjonene burde ta seg sammen og se på hva de sender ut, sier Morten Oksvold.

Han var tidligere kreftforsker ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Nå bruker han fritida på å avsløre forskningsjuks i akademia, og i ti år har han vært del av et internasjonalt nettverk som kaller seg «Invisible College for Research Integrity».

De samarbeider om å avsløre falsk forskning og møtes årlig for å diskutere aktuelle tilfeller. Én av metodene de forsøker å avsløre, er uredelig bruk av kunstig intelligens (KI).

– Myndighetene bruker hundrevis av millioner på å publisere vås. Hele publiseringssystemet burde skrotes.

I dag må institusjonene som regel punge ut når forskerne deres publiserer artikler i åpne tidsskrifter. En stor del av disse pengene kommer fra staten.

Tidsskriftene, på sin side, tjener på å publisere så mange artikler som mulig – og forskerne belønnes i sin tur for produktiviteten.

Tirsdag denne uka advarte professor ved Universitetet i Oslo Daniel Quintana om at det høye publiseringstrykket fører til at flere er villige til å ta snarveier for å få forskningen sin på trykk.

Myndighetene bruker hundrevis av millioner på å publisere vås.

Advarer om KI-juks på publiseringstoppen

Christopher Olssøn

Avslørte KI-juks i akademia

På en av årets første dager satte professor Daniel Quintana seg ned med en ny forskningsartikkel. Et anerkjent internasjonalt vitenskapelig tidsskrift hadde bedt ham fagfellevurdere teksten. Dommen var midt på treet – funnene var ikke banebrytende, men artikkelen var heller ikke dårlig.

Først da Quintana kom til et avsnitt som viste til hans egen forskning, ante han ugler i mosen.

– Forfatterne hadde nevnt mitt arbeid, men det de skrev, stemte ikke helt. Da jeg leste referansene, innså jeg at de viste til en oppdiktet forskningsartikkel, sier Quintana, som er ansatt ved Universitetet i Oslo.

Tittelen var troverdig, og både tidsskriftet og forskeren var altså hentet fra virkeligheten, men artikkelen eksisterte ikke. Det samme gjaldt for minst to av de andre referansene.

– På toppen av det hele var én av medforfatterne fra en norsk institusjon. Jeg kjenner til de fleste på mitt fagfelt, men dette navnet kjente jeg ikke, og jeg kunne ikke finne personen på universitetets nettsider. Det var et enormt rødt flagg, sier han.

Hovedforfatteren så ut til å være en ekte person. Men der stoppet det.

– Flere av referansene og forfatterne lot til å være KI-hallusinasjoner.

Nylig ble han intervjuet om hendelsen i det amerikanske magasinet The Atlantic. Quintana, som er professor i psykologi, forsker blant annet på virkningene av hormonet oksytocin på helsa vår, og ifølge en oversikt fra Khrono er han blant Norges mest siterte forskere på verdensbasis.

Flere av referansene og ­forfatterne lot til å være KI-hallusinasjoner.

En novemberdag i 1926 sto det friske blomster på pulten til folkeskolelærer Olav Duun i Holmestrand. Ingen ringere enn byens politimester hadde troppet opp på skolen med buketten: Nå skulle elevene få se hvilken storhet de hadde med å gjøre i det daglige.

Hovedpersonen selv satt ved telefonen og tok imot gratulasjoner. Aftenposten hadde brakt de gode nyhetene samme morgen: Årets nobelpris i litteratur skulle tildeles nynorskforfatter Olav Duun. For tredje gang i historien ville en nordmann bli skjenket den høyeste æren en forfatter kan få.

Det var bare ett problem. Da Aftenpostens morgenutgave gikk i trykken 11. november, var Svenska Akademiens 

ennå ikke kommet ut gjennom de doble dørene på Börshuset i Stockholm.

– Aftenposten skulle jo være den mest pålitelige av alle i pressa, sier Duun-biograf og professor Heming Gujord.

– Her mente de å ha sine kilder. De var ikke gode nok.

I virkeligheten gikk prisen til irsk-britiske George Bernhard Shaw, men dét ble først kunngjort kvart over tre. På forsida av Aftenpostens kveldsutgave fikk norske lesere vite at «ryktet» avisa hadde ment var «vel fundert», viste seg ikke å stemme – «desværre».

Hundre år seinere står det fortsatt som den «største tabben og skandalen i norsk kulturjournalistikk noensinne», ifølge Heming Gujord.

Blomstene fra politimesteren i Holmestrand må ha framstått som en fattig trøst for Duun. Aftenpostens oppslag ble ikke bare spredt for alle vinder her hjemme, men rakk å bli videreformidlet i både svenske og britiske aviser før feilen ble oppdaget.

Han var jo selv ­havnet helt uforskyldt oppi dette. Det ble en absurd situasjon.

Nobelpris i én dag

Ansatte ved Munchmuseet mener de presses til å ødelegge kunstverk: – Ufattelig urimelig 

– Vi blir instruert til å ødelegge kunsten. Det er hårreisende og ufattelig urimelig, sier Gustav Jørgen Pedersen.

Han er forskningsleder på Munchmuseet. Sammen med 54 andre ansatte går han nå ut med kritikk av byrådsleder i Oslo Eirik Lae Solberg (H).

 hevder de at Solbergs krav om å stille ut Edvard Munch-grafikk på Oslo rådhus, vil føre til uopprettelig skade på verkene. De reagerer også på å bli instruert til å «bryte med grunnleggende profesjonsetiske retningslinjer».

– Dette er ansatte som er i direkte kontakt med kunsten i sitt daglige virke: konservatorer, kuratorer, formidlere, kunstteknikere, fotografer og registrarer, sier Pedersen.

– De ansatte er sjokkerte og opplever dette som svært belastende. Mange har investert hele yrkesliv i Munchs kunst. Deres oppdrag er å ivareta kunsten.

Ifølge Pedersen har byrådslederen fått klar informasjon om hva som vil skje med verkene på rådhuset.

– Det er ufattelig at det går an å gjøre dette mot vår mest kjente kunstner mot bedre vitende, sier Pedersen.

Oslo rådhus har hatt ulike Munch-verk på veggene i flere tiår, i alle fall tilbake til 1980-tallet. Blant annet på grunn av arbeid på rådhuset har museet fått dem tilbake i løpet av de siste fem årene.

Bildene blir overeksponert, som betyr at ­papiret misfarges og trykksverten falmer.

Ansatte føler seg presset til å ødelegge kunstverk

«Den i sin tid så opphøyde Olav Duun er så å si borte fra vår felles bevissthet. Hva har skjedd?»

Dag Solstad var ikke nådig i sin omtale av Olav Duun, da han på oppdrag fra Nasjonalbiblioteket gjenleste forfatterskapet i 2015. For ham var Duun, som nøt så stor respekt og ble vidt lest 100 år tidligere, foreldet: Romanene hans angår ikke menneskene i vår tid.

Solstads foredrag ble møtt med protester den gang, og visse vil kanskje hevde at påstanden nå blir grundig tilbakevist: 150 år etter at Duun ble født i Jøa i Nord-Trøndelag, feires forfatteren over hele landet.

– Det blir en feiring i mange formater, med musikk, teater og samtaler.

Det sier Grethe Fatima Syéd, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, som skrev doktorgrad om Duun i 2012.

– Det er veldig god litteratur. Han beskriver dypt menneskelige, eksistensielle temaer utrolig godt, og de forandrer seg ikke mye fra tiår til tiår.

Duun leses altså stadig, og dette er blant markeringene som finner sted i løpet av året:

Det var helt opplagt at Solstad ikke var stilt inn på den samme litterære kanalen som Duun.

Elsket av lektorene, avskrevet av Solstad

I kortspillet amerikaner er målet enkelt: Det er om å gjøre å ta flest stikk. Jo bedre kort du har på hånda, desto større vinnersjanser har du – og der, som ellers i livet, er det tilfeldighetene som avgjør utgangspunktet ditt.

Kortspillet figurerer i Dag Johan Haugeruds debut som dramatiker, «Sykdom og sosial nød», som har premiere på Torshovteatret førstkommende fredag.

– I dag er klasse noe litt skjult i vårt samfunn, sier skuespiller Maria Kristine Hildonen.

Sammen med skuespillerne Petronella Barker og Marte Engebrigtsen har hun kunstnerisk ansvar for Nationaltheatrets scene på Torshov gjennom hele 2026.

Haugeruds nyskrevne drama er først ut. Som tittelen varsler, handler stykket om hvordan klasse, status og sykdom preger menneskelige relasjoner.

– Det finnes tydelige klasseforskjeller i Norge, men det er også nyanser. Man kan leve i samme sjikt eller «klasse», men det kan likevel være store forskjeller innad. Det er også tilfellet her, sier Hildonen.

Da Klassekampen møter de tre skuespillerne, er det like før de skal gjennomføre en prøve på deres første oppsetning på Torshovteatret. Og de har altså fått filmskaper og romanforfatter Dag Johan Haugerud med på laget.

– Vi spurte ham, og han sa ja, forklarer Barker og ler.

Det er ingen som ser mennesker så godt som Dag Johan Haugerud.

Kort på hånda

– De må være klar over at dette kan bli brukskunst, i dårlig forstand: kunst som brukes og må kasseres, sier Audun Eckhoff, direktør ved Lillehammer Kunstmuseum.

Oslos byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) har besluttet å henge en rekke grafiske verk av Edvard Munch på sitt eget møterom og ordførerens kontor på rådhuset, for å kunne presentere Munch for sine gjester.

Munchmuseet, som forvalter Oslo kommunes Munch-samling, har advart om at forholdene på rådhuset vil skade de sårbare verkene. Men byrådslederen står på sitt.

– Vi er enig med Munchmuseet om at man bør ha en forsvarlig formidling av kunst – spesielt kunst på papir, som står i fare for å få lys- og fuktskader i større grad enn malerier, sier Eckhoff.

Direktøren forstår samtidig byrådslederens ønske om å vise fram vår «største kunstner gjennom tidene» på representative kontorer.

– Men da må de gjøre sitt ytterste for å ivareta disse kunstverkene. Museumspraksis innebærer at man skal begrense mengden lys på papir.

– Oslo kommune er eieren, men kan de gjøre helt som de vil – på tross av faglige råd?

– Ja, de kan vel det. Spørsmålet er hvilken klokskap de viser når de skal forvalte denne kunsten.

Her vil jeg si at vi må høre på fagfolkene.

– Kan bli brukskunst

Oslos behandling av Edvard Munchs store kunstgave til kommunen har en broket historie. I etterkrigstida ble verdifulle verk hengt på blant annet studenthybler og felleskjøkken, og flere forsvant.

Nå får kommunen enda en ripe i lakken, skal vi tro bystyrerepresentant Omar Samy Gamal (SV).

Byrådslederen i Oslo har nemlig bestemt at en rekke grafiske Munch-verk skal stilles ut på rådhuset, selv etter at Munchmuseet har advart om at det kan skade bildene.

– Det er flaut at byrådslederen bruker tid og krefter på dette, sier Gamal, som var kulturbyråd i forrige periode.

– Jeg opplever at Munchmuseet er veldig tydelige på at dette vil skade verkene. Det er ikke en risiko byrådslederen bør ta.

Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) har bedt om at verkene stilles ut på hans eget møterom og ordførerens kontor i rådhuset, skriver Avisa Oslo, som omtalte saken først.

De utvalgte verkene har også tidligere vært vist i rådhuset.

Til Avisa Oslo har Munch-direktør Tone Hansen sagt at rådhuset ikke er egnet for Munchs verk, og at svingninger i luftfuktighet og temperatur kan føre til at verkene får bulker, deformasjoner og endrede farger.

Det er ikke en risiko byråds­lederen bør ta.

Byrådsleder får refs for å trosse kunstekspertene

Juan Carlos Méndez Guédez våknet til denne meldingen lørdag 3. januar. Den venezuelanske forfatteren bor i Madrid, men har familie og venner i hjemlandet.

«Det er ikke mulig, tenkte jeg, sånt skjer bare på film. Men så husket jeg at det venezuelanske militæret selv bombet byen i 1992 for å komme til makta», skriver Guédez til Klassekampen.

De siste dagene har vært spente og fulle av forventninger, forteller han. Natt til lørdag gikk USA til angrep på den venezuelanske hovedstaden og bortførte president Nicolás Maduro og hans kone i en spektakulær militæroperasjon.

Angrepet splitter en hel verden. USAs president Donald Trump har sagt at det venezuelanske folk ikke kan tro hvor heldige de er som er blitt kvitt diktatoren, mens en rekke stater har kritisert angrepet og vist til folkeretten.

I Madrid har Guédez betraktet hendelsene på avstand. Han har fått rede på at familien og vennene i hjemlandet er trygge, men er fortsatt urolig.

«Akkurat nå opplever jeg at folk er bekymret. Kjernen av diktaturet er fortsatt intakt. De paramilitære fortsetter å terrorisere folk i gatene, og de har arrestert journalister og personer som feiret at tyrannen Maduro har falt», sier han.

«Bortsett fra det spektakulære ved den amerikanske militæraksjonen, så kan man si at det umiddelbart ikke er noen som helst endring å se. Jeg håper jeg tar feil, jeg vil være den første til å feire at dette er begynnelsen på en tilbakevending til demokratiet.»

Diskusjonen om folkerett er en luksus vi ikke kan tillate oss

Endre Ugelstad Aas

Gazas historie strekker seg mange tusen år tilbake. På det lille landområdet ved den ­sørøstlige delen av Middelhavet har både den jødiske, kristne og islamske kulturen satt sine spor. Nå ligger store deler av denne kulturarven i ruiner.

Ifølge en fersk Unesco-kartlegging er det dokumentert skade på 145 ­historiske steder i Gaza siden 7. oktober 2023. Det omfatter blant annet 110 bygninger av historisk og/eller kunstnerisk interesse, 14 religiøse steder, ni monumenter og åtte steder av arkeologisk verdi.

– Ødeleggelsene bryter med konvensjonen om å beskytte kulturverdier i væpnet konflikt. Også i krig har man et ansvar for å beskytte kulturen, sier Kyrre Lekve, leder for den norske Unesco-kommisjonen.

Majoriteten av de ødelagte stedene ligger i Gaza by. Både kirker, moskeer, gravplasser, bibliotek og museer er blitt hardt rammet av israelske luftangrep. Blant de mest kjente er:

Omari-moskeen: den eldste og største moskeen på Gazastripa. En bysantinsk kirke ble reist på stedet hvor moskeen står allerede på 400-tallet evt., men det antas at det også har ligget et gammelt filistertempel der.

Qasr al-Basha (også kjent som pasjaens palass): ble brukt som herskapshus og administrasjonsbygg i middelalderen og i osmansk tid. Seinere omgjort til museum.

Anthedon-havna: en hellenistisk handelsby som i 2012 ble ført opp på Palestinas tentative verdensarvliste.

I tillegg er nåværende kulturinstitusjoner som det palestinske musikkinstituttet, gallerier og teatre blitt ødelagt.

Gaza er blitt utslettet som samfunn, men en kan også snakke om en utslettelse av Gazas historie. 

Gjenoppbyggingen av kulturarven i Gaza vil ta minst ti år

Da Klassekampen ringer professor Frode Helmich Pedersen, sier han det åpenbare: Dag Solstad og Liv Køltzow er uerstattelige.

Men ved utgangen av det som må kunne kalles et litterært 

, spør vi likevel: Hvordan ser framtida ut for et land som i løpet av året mistet så mange av etterkrigstidas mest markante forfattere og kunstnere?

Det begynte med Håkon Blekens bortgang i januar – og i løpet av våren, sommeren og høsten takket også Dag Solstad, Ingvar Ambjørnsen, Tor Åge Bringsværd, Liv Køltzow, Roy Jacobsen og Henning Hagerup for seg.

Hvem skal følge i deres fotspor? Finnes det noen arvtakere der ute?

Frode Helmich Pedersen, professor ved Universitetet i Bergen, har altså ingen umiddelbare forslag til navn.

– En figur som Henning Hagerup framstår som bortimot umulig i dag. Og da Morgenbladet skulle kåre de beste forfatterne under 35, fikk de problemer. På de tidligere kåringene var det velkjente, store navn på lista – i år var det folk vi knapt hadde hørt om, med mange færre bøker bak seg, sier Pedersen.

Skal vi tro ham, er det mer vi må vinke farvel til i våre dager. Vi lever ikke lenger i en litterær tid – influenserne har overtatt det som før var forfatternes rolle i samfunnsdebatten.

Det kan man nesten bare slå fast: Kaja ­Schjerven Mollerin er den nye Henning Hagerup.

Neste ledd i kongerekka

Tom Henning Bratlie

Melk og sitron, olje og vann, kirke og stat: I «Lakenskrekk og hakeslepp» – enkelte vil hevde det er årets vakreste låt – lister Tuva Syvertsen opp umulige kombinasjoner.

Må ha det herre/ det er altfor bra/ til å la det være.

Syvertsen, vokalist og felespiller i Valkyrien Allstars, får det til å funke.

Hun behersker tradisjonen og håndverket til fingerspissene, men er også en mester i å låne, blande og utfordre tradisjonene innenfra – på bandets plate av året «Vente på noen som venter på noen» finnes folkemusikk, rock og vise, men også elementer av hiphop, country og jazz.

Det er en av grunnene til at Syvertsen i år er mottaker av Klassekampens gjeve kulturpris Neshornet.

– Jeg ble rørt av den begrunnelsen. Det er stas å få en pris som også fokuserer på skriving. Mange tenker nok først og fremst på meg som musiker, men jeg er veldig glad i å skrive og bruker mye tid på det, sier hun.

Valkyrien Allstars begynte å spille sammen for snart 20 år siden, og første plate kom i 2007. Mye har skjedd underveis – for eksempel har en ny generasjon fått øynene opp for folkemusikken, skal vi tro Syvertsen.

Det føltes som vi kunne rette oss litt i ryggen.

Kirke og stat, melk og sitron

Kynisk tanke, men tror dere de kan gjøre noe sånt som å bare sende oss de 

vært overhørt inne på kontoret til mine kollegaer i Bokmagasinet, men niks – utsagnet er hentet rett ut fra en chat mellom et knippe Meta-ansatte i 2023.

Meldingene ble frigitt som bevis i en rettssak i mars i år og avslører tilsynelatende en uslukkelig tørst etter kvalitetslitteratur. Ja, det er merkelig hvor mye overlapp det er mellom interessene til norske lesere og amerikanske tekgiganter: Bøker er bra, chattet de ansatte videre, bedre enn det meste man kan finne på internett – men akk, så dyrt.

 alt å dømme en løsning på problemet. Meta gjorde som en del kulturinteresserte med egne datamaskiner på 2000-tallet: De lastet ned fra piratkopierte sider.

Denne våren ble det nemlig klart at Meta har brukt materiale fra såkalte skyggebiblioteker i treningen av sin kunstig intelligente språkmodell Llama 3. Skyggebiblioteker er åpent tilgjengelige databaser på internett med tekster, mange beskyttet av opphavsretten.

På tampen av mars skrev The Atlantic at Meta hadde brukt skyggebiblioteket Library Genesis, oftest kalt Libgen, til å trene KI-verktøyet. Databasen inneholder mer enn 80 millioner forskningsartikler og nesten åtte millioner bøker, og de ansatte hadde fått tommel opp fra selveste «MZ» – Mark Zuckerberg.

som Llama 3 og ChatGPT til å fungere optimalt må man nemlig mate dem med enorme mengder tekst, og kvalitet har noe å si.

Sånn sett kunne de optimistiske iblant oss ta det som en kompliment at Meta etter alle solemerker brukte norske bøker. I april fant Klassekampen bøker av hele 80 norske forfattere i Libgens database.

Mindre tilgivende lesere vil være enige med Erlend Loe, som kalte det «sylfrekt og ulovlig og drøyt på alle måter». Man kan ikke vite nøyaktig hvilke deler av Libgen Meta benyttet seg av, men det er slett ikke usannsynlig at Llama 3 vil kunne gi et godt resymé av «Naiv. Super».

På Zuckerbergs leseliste

Deeyah Khan fikk beskjed om å forlate USA: «Ingen sjanse at dette ender godt for deg»

En kveld i sommer fikk Deeyah Khan en telefon. Den norske dokumentarskaperen bodde i Washington, D.C. på åttende året med sine to døtre, og hun var i innspurten med en film om veteraner fra det amerikanske militæret. Det treårige visumet hennes var i ferd med å løpe ut, og hun skulle søke om et nytt.

Klokka elleve en fredag kveld ble hun oppringt av sin amerikanske advokat.

«Jeg var i ferd med å sende inn søknaden din», sa han. «Og så stoppet jeg meg. Jeg kan ikke gjøre det. Gjør jeg det, flagger jeg deg.»

– Han var redd for at noen ville banke på døra mi. Eller at noe skulle skje foran barna mine, sier Deeyah Khan til Klassekampen.

– Han anbefalte meg å skaffe mye tyngre advokater om jeg skulle søke. Han sa: Du må ha alle mulige strategier på plass for å komme deg ut av internering om du blir tatt.

Khan sov godt den natta. Hun trodde ikke på ham: Hun hadde bodd og jobbet i USA i nesten et tiår, og enn så lenge hadde hun oppholdstillatelse takket være et visum for kunstnere og vitenskapsfolk med «ekstraordinære evner» – O-1-visumet.

I to tiår har Khan laget prisvinnende dokumentarfilmer, om britiske jihadister, om menn som er voldelige mot kvinner og om hvordan det er å være muslim i Trumps USA. Hun har sittet overfor nynazister, muslimhatere og folk som har ønsket henne død, som hun selv formulerer det.

Hvem er jeg? Jeg er bare en brun dame fra Norge som har vist fingeren til Trump flere ganger.

– Dette kan ikke barna mine vokse opp med

Nordmenn går på stadig færre konserter – og prioriterer de største navnene

Bruce Springsteen i Bergen, Metallica på Tons of Rock og Kygo i Unity Arena er bare noen av konsertene som bidro til at 2024 ble et svært godt år for norsk musikkbransje.

Totalt omsatte bransjen for 7,2 milliarder kroner – en økning på ti prosent fra året før. Det viser Kulturdirektoratets årlige undersøkelse «Kunst i tall», som lanseres i dag.

Stadig mer av inntektene i musikkbransjen kommer fra konsertvirksomhet. Mellom 2023 og 2024 økte konsertinntektene i Norge fra 3,4 til rett i underkant av 4 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning på 17 prosent. I alt sto konsertvirksomhet for 60 prosent av inntektene i musikkbransjen i 2024. Det inkluderer konserter i utlandet.

Samtidig merker bransjeaktørene en endring blant publikum. De som går på konserter, går gjerne på færre konserter. I tillegg kjøper de billettene nærmere konsertdato.

– De store konsertene står for en større del av de totale inntektene, sier Marcus Zackrisson, avdelingsleder for kulturanalyse i Kulturdirektoratet.

Selv om bransjen som helhet har hentet seg inn igjen etter pandemien, rapporteres det også om en viss usikkerhet. Økte priser og et mer prissensitivt publikum gjør det vanskeligere for aktørene i å planlegge.

– Folk er mer selektive og kjøper billetter seinere. Det er samtidig vært en veldig kraftig kostnadsøkning de siste årene, som gjør at både innleie av folk, utstyr og honorarer blir dyrere, sier Zackrisson.

Det merkes også ved Kongsberg Jazzfestival, en av Norges eldste musikkfestivaler, som nylig rundet 60 år.

Superstjerner tar mer av kaka

Klokka tikker for Kunstnernes Hus i Oslo, en av Norges arkitektoniske perler. Bygget er i dårlig forfatning og må rehabiliteres, men mangler nesten 140 millioner kroner, som Klassekampen skrev om på lørdag.

Stiftelsen har bedt staten om hjelp, enn så lenge uten hell. Men finnes det andre løsninger?

– Når det offentlige ikke aleine tenker å bidra med nødvendige investeringsmidler, må man finne helt nye modeller, sier Hans Henrik Klouman.

– Noen som sammen med det offentlige kan bidra med de 100 millionene, må overta stafettpinnen.

Klouman er tidligere juridisk direktør i Equinor, men ­kjenner Kunstnernes Hus godt. Mellom 2011 og 2019 var han styremedlem, oppnevnt av Kulturdepartementet.

Skal vi tro Klouman, er dagens vedlikeholdsetterslep så å si en varslet katastrofe.

– Jeg har sittet i styrer i denne typen institusjoner i veldig mange år. Det helt vanlige er at de holder til i fantastiske bygg, men at institusjonen er organisert i en stiftelse eller forening uten kapital eller uten at det knyttes driftsmidler til bygningen, sier Klouman.

Slik mangler mange bygg en inntektsgivende drift – som det ville hatt gjennom private eiere – og langsiktige investeringer blir nærmest umulig.

Skal man få private til å drive med filantropi, må man gjøre det attraktivt.

Selma Stormyren Larsen

Artikler

Hilde Rød-Larsen snakker ut om farens Epstein-koplinger – og lånet av milliardærens Paris-leilighet.

– Mediedekningen er helt ute av proporsjoner, sier psykologiprofessor om Høiby-saken

Strømbrudd, hacking eller IT-kollaps: Sånn håndterer mediene sine verste mareritt.

Advarer om KI-juks på publiseringstoppen

Avslørte KI-juks i akademia

For 100 år siden skjedde det som er blitt kalt norsk kulturjournalistikks største tabbe. Men hovedpersonen selv holdt maska.

Ansatte ved Munchmuseet mener de presses til å ødelegge kunstverk: – Ufattelig urimelig

Elsket av lektorene, avskrevet av Solstad

Vennskap, kortspill og inkontinens får plass i Dag Johan Haugeruds scenedebut. Men først og fremst er det humanistisk teater, ifølge Torshov-gruppa.

Flere museumsdirektører ber Oslos byrådsleder lytte til Munchmuseet.

Munchmuseet advarer, men byrådslederen i Oslo insisterer på å henge Munch-grafikk i rådhuset. – Flaut, sier tidligere kulturbyråd.

Diskusjonen om folkerett er en luksus vi ikke kan tillate oss

Nesten 150 steder av historisk verdi er blitt ødelagt i Gaza siden oktober 2023, ifølge Unesco. Nå skal stumpene reddes.

I 2025 har vi mistet noen av våre største kulturpersonligheter. Hvem skal fylle Solstads, Køltzows og Blekens sko?

Musiker Tuva Syvertsen er ikke redd for å røre i gryta.

På Zuckerbergs leseliste

Deeyah Khan fikk beskjed om å forlate USA: «Ingen sjanse at dette ender godt for deg»

Nordmenn går på stadig færre konserter – og prioriterer de største navnene

Kunstnernes Hus må rehabiliteres. Når staten ikke vil betale, må de gjøre det fristende for private, mener et tidligere styremedlem.

Taket lekker, betongen sprekker

Brage Aronsen og tre kamerater har startet forlaget Allmuen. De lover nye utopier for venstresida.

Jurist og tidligere styreleder i Fritt Ord mener det er uforståelig at fem ansatte måtte slutte.

Forfattere kaller omleggingen av Fritt Ord «nyliberalistisk» og «brutal». Ifølge Hilde Østby er den også helt unødvendig.

Dette tjener akademias toppformidlere

Frank Brunner, Håkon Gullvåg og Vebjørn Sand – kunstkjøperne foretrakk mannlige, figurative kunstnere i 2024.

I dag lanserer Munchmuseet en ny katalog over kunstnerskapet til Edvard Munch.

En statsråd skal ikke mene noe om hvilke bilder som bør henge i museene, mener Lubna Jaffery (Ap)

Hilde Rød-Larsen snakker ut om farens Epstein-koplinger – og lånet av milli­ar­dærens Paris-leilighet.

– Medie­dek­ningen er helt ute av propor­sjoner, sier psyko­logi­pro­fessor om Høiby-saken

Strømbrudd, hacking eller IT-kollaps: Sånn håndterer mediene sine verste mareritt.

Advarer om KI-juks på publi­se­rings­toppen

Avslørte KI-juks i akademia

For 100 år siden skjedde det som er blitt kalt norsk kultur­journalistikks største tabbe. Men hoved­personen selv holdt maska.

Ansatte ved Munch­mu­seet mener de presses til å ødelegge kunstverk: – Ufattelig urimelig

Elsket av lektorene, avskrevet av Solstad

Vennskap, kortspill og inkon­tinens får plass i Dag Johan Haugeruds scenedebut. Men først og fremst er det huma­nistisk teater, ifølge Torshov-gruppa.

Flere muse­ums­di­rek­tører ber Oslos byråds­leder lytte til Munch­mu­seet.

Munch­mu­seet advarer, men byråds­le­deren i Oslo insisterer på å henge Munch-grafikk i rådhuset. – Flaut, sier tidligere kultur­byråd.

Disku­sjonen om folkerett er en luksus vi ikke kan tillate oss

Nesten 150 steder av historisk verdi er blitt ødelagt i Gaza siden oktober 2023, ifølge Unesco. Nå skal stumpene reddes.

I 2025 har vi mistet noen av våre største kultur­per­son­lig­heter. Hvem skal fylle Solstads, Køltzows og Blekens sko?

Musiker Tuva Syvertsen er ikke redd for å røre i gryta.

På Zucker­bergs leseliste

Deeyah Khan fikk beskjed om å forlate USA: «Ingen sjanse at dette ender godt for deg»

Nordmenn går på stadig færre konserter – og priori­terer de største navnene

Kunst­ner­nes Hus må reha­bi­li­teres. Når staten ikke vil betale, må de gjøre det fristende for private, mener et tidligere styre­med­lem.

Taket lekker, betongen sprekker

Brage Aronsen og tre kamerater har startet forlaget Allmuen. De lover nye utopier for venstre­sida.

Jurist og tidligere styreleder i Fritt Ord mener det er ufor­ståe­lig at fem ansatte måtte slutte.

Forfattere kaller omleg­gingen av Fritt Ord «nyli­be­ra­lis­tisk» og «brutal». Ifølge Hilde Østby er den også helt unødvendig.

Dette tjener akademias toppfor­mid­lere

Frank Brunner, Håkon Gullvåg og Vebjørn Sand – kunst­kjø­perne foretrakk mannlige, figurative kunstnere i 2024.

I dag lanserer Munch­mu­seet en ny katalog over kunst­ner­skapet til Edvard Munch.

En statsråd skal ikke mene noe om hvilke bilder som bør henge i museene, mener Lubna Jaffery (Ap)

Hilde Rød-Larsen snakker ut om farens Epstein-koplinger – og lånet av milliardærens Paris-leilighet.

– Mediedekningen er helt ute av proporsjoner, sier psykologiprofessor om Høiby-saken

Advarer om KI-juks på publiseringstoppen

For 100 år siden skjedde det som er blitt kalt norsk kulturjournalistikks største tabbe. Men hovedpersonen selv holdt maska.

Ansatte ved Munchmuseet mener de presses til å ødelegge kunstverk: – Ufattelig urimelig

Vennskap, kortspill og inkontinens får plass i Dag Johan Haugeruds scenedebut. Men først og fremst er det humanistisk teater, ifølge Torshov-gruppa.

Flere museumsdirektører ber Oslos byrådsleder lytte til Munchmuseet.

Munchmuseet advarer, men byrådslederen i Oslo insisterer på å henge Munch-grafikk i rådhuset. – Flaut, sier tidligere kulturbyråd.

Diskusjonen om folkerett er en luksus vi ikke kan tillate oss

I 2025 har vi mistet noen av våre største kulturpersonligheter. Hvem skal fylle Solstads, Køltzows og Blekens sko?

På Zuckerbergs leseliste

Nordmenn går på stadig færre konserter – og prioriterer de største navnene

Kunstnernes Hus må rehabiliteres. Når staten ikke vil betale, må de gjøre det fristende for private, mener et tidligere styremedlem.

Brage Aronsen og tre kamerater har startet forlaget Allmuen. De lover nye utopier for venstresida.

Jurist og tidligere styreleder i Fritt Ord mener det er uforståelig at fem ansatte måtte slutte.

Forfattere kaller omleggingen av Fritt Ord «nyliberalistisk» og «brutal». Ifølge Hilde Østby er den også helt unødvendig.

Dette tjener akademias toppformidlere

Frank Brunner, Håkon Gullvåg og Vebjørn Sand – kunstkjøperne foretrakk mannlige, figurative kunstnere i 2024.

I dag lanserer Munchmuseet en ny katalog over kunstnerskapet til Edvard Munch.