Jeg husker også en gang da jeg holdt på å utforske alle tingene og de ørsmå krypene i min verden bakenfor huset, og jeg fant et hull i plankegjerdet. Jeg kikket gjennom åpningen og fikk se en plass maken til den som lå bak mitt hjem, tom og nedgrodd. Jeg rygget et par skritt unna, for jeg hadde en vag fornemmelse av at noe ville skje. Plutselig stakk det frem en hånd. Det var hånden til et lite barn på min egen alder. Da jeg gikk nærmere, var det en bitte liten sau der, men hånden var borte. Det var en sau med falmet ull. Hjulene den en gang hadde trillet på, var falt av. Aldri hadde jeg sett en så nydelig sau. Jeg gikk inn og hentet en gave som jeg la på samme sted – en furukongle, halvåpen og balsamisk duftende, som jeg var så glad i.

Helge Torvund er psykolog og forfattar.