På mandag legger regjeringen fram forslagene sine til endringer i statsbudsjettet.

I forslaget, kalt en tilleggsproposisjon, bevilges 100 millioner kroner til det statlige barnevernet. Pengene er øremerket til å bygge opp og omstille offentlige barnevernsinstitusjoner. Målet er at det offentlige skal kunne ivareta barna med størst og mest sammensatte behov.

I 2020 kostet offentlige barnevernsplasser om lag 1,8 milliarder kroner.

I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelige på at de ønsker å fase ut store kommersielle aktører. De vil også ha en slutt på konkurranseutsetting og anbud i barnevernet.

– For å få det til må vi ha en satsing på det offentlige institusjonsbarnevernet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.

– Uakseptabelt

I dag er det store kommersielle tilbydere som i stor grad tar seg av barna og ungdommene som har mest sammensatte behov. Toppe synes ikke det er godt nok.

– Hvis det var sånn i helsevesenet at de mest skadde pasientene, som har størst behov og trenger mest intensivbehandling, de kunne vi ikke hjelpe i det offentlige, det ville jo vært helt uakseptabelt, sier hun.

Målet er at de øremerkede millionene skal gi utslag i plasser til nettopp denne gruppa allerede i 2022. Da løper avtalene med kommersielle aktører ut.

– Med denne bevilgningen vil vi kunne sikre at mer av barnevernet kommer i offentlig regi allerede ved anbudsrunden til våren, sier Toppe.

– Hva blir neste steg?

– Det er et veldig tydelig mål i plattformen om å fase ut de store kommersielle allerede i denne perioden.

«Store kommersielle»

Både Rødt og SV har stilt spørsmål ved at Hurdalsplattformen tilsynelatende legger opp til at kun de store kommersielle aktørene skal fases ut. Toppe oppklarer det hun mener er en misforståelse.

– Formuleringen om de «store kommersielle» er ikke ment som en avgrensing, men et signal om hvor vi planlegger å sette inn støtet i første omgang, sier hun.

I dag er barnevernet dominert av en håndfull internasjonale storkonsern, bedyrer Toppe. Derfor er det der man må starte.

– Barneombudet og Helsetilsynet har pekt på at institusjonsbarnevernet trenger forbedringer, og da er det viktig å ha de rette ressursene. Det handler om hvordan de klarer seg som voksne. Det avgjør om de får et godt liv, eller om de faller utenfor og står i risiko for uhelse og til og med tidlig død, sier Toppe.

Reformstøtte

I Solberg-regjeringens budsjettforslag får kommunene en bevilgning på 1,3 milliarder kroner for å gjennomføre barnevernsreformen. Kommunene får blant annet større ansvar for fosterhjem, og de må betale en høyere egenandel for institusjonsplasser.

– Likevel er det mange kommuner som kommer til å tape på omleggingen og i verste fall må kutte i sitt barnevernstilbud, sier Toppe.

I tilleggsproposisjonen foreslår Støre-regjeringen å forlenge en overgangsordning, der deler av tilskuddsøkningen vil være basert på hvor høye utgifter kommunen hadde før reformen. Den skal nå vare et år lenger, altså ut 2024, forteller Toppe.

Thomas Johansen, nestleder i Landsforeningen for barnevernsbarn, er positiv til forlengelsen av overgangsordningen for kommunene.

– Det er lurt av regjeringen å ta innover seg at halvparten av barnevernslederne i Norge ikke er tilstrekkelig forberedt på den store omstillingen som barnevernsreformen fører med seg, sier han, med henvisning til en rapport SOS-barnebyer publiserte i april.

Johansen mener dessuten det er riktig å ruste opp det offentlige tilbudet for de mest utsatte barna.

– Denne typen plasseringer har i stor grad vært forbeholdt de store kommersielle aktørene. De har hatt rammevilkår for rask oppskalering og avvikling. Det er ikke akkurat tillitvekkende når det kommer til å hjelpe barn med slike behov, sier han.

Samtidig lurer Johansen på hvordan det vil gå med gjennomføringen.

– Bufetat har blitt omstrukturert og bygget ned bevisst over tid, helt siden utfasingene av ikke-lovpålagte oppgaver i 2014. Kompetansen har blitt mer sentralisert, så jeg undrer meg over hvordan regjeringen tenker dette skal gjøres innenfor de rammene.

Rødts Mímir Kristjánsson synes 100 øremerkede millioner er en start – men ikke så mye mer.

– Det er et steg i riktig retning, men det skulle selvfølgelig vært mye mer penger, sier han.