Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Bærekraft

Råstoff står til rest

Brukbare rester fra næringen må utnyttes bedre, mener forskere:

SKIKK OG BRUK: Anne-Kristin Løes ved Norsk senter for økologisk landbruk, her med fiskebein- og algebasert gjødsel, mener det bør bli enklere for bønder og fiskere å utnytte tapte ressurser. FOTO: PRIVAT vegard botterli

Hoder, bein og innmat fra fisk blir ofte kastet rett ut i havet. I landbruket kan det være overproduksjon, der potet, grønnsaker, gamle verpehøns, ull, meieriprodukter, slakteavfall, frukt og bær blir kastet.

– Disse ressursene må utnyttes, sier Anne-Kristin Løes, som er seniorforsker ved Norsk senter for økologisk landbruk på Tingvoll på Nordmøre.

– Men det krever endringer i lover og forskrifter. Dagens lovverk er ikke godt tilpasset en sirkulærøkonomi, sier hun.

Løes har ledet et omfattende prosjekt der også forskere fra Runde miljøsenter og Møreforsking har sett på hvordan restråstoff fra hav og land kan komme til nytte.

Fylkeskommunen i Møre og Romsdal har finansiert rapporten, og målet er økt verdiskaping i regionen, basert på å benytte det vi i dag kaster til mat, fôr og gjødsel.

– Vårt blågrønne forskningsprosjekt har kartlagt mengdene av restråstoff, og sett på mulig bruk, sier Løes.

Noen av funnene i rapporten overrasker også forskerne.

Kasting er billigst

Bare i Møre og Romsdal brennes om lag 240 tonn verpehøns hvert år.

– Hønene kunne vært slaktet og brukt til mat, men det ville vært en dyrere løsning for bøndene, sier Løes.

Av samme grunn kastes mengder av frukt, potet og grønnsaker på grunn av utseende, størrelse og ujevnheter, selv om de er fullt spiselige.

Når det kommer til havet, er ikke moderne fiskebåter bygd for å ta vare på fiskerestene. Ifølge forskerne må en fisker ha 4,50 kroner per kilo restråstoff dersom det skal lønne seg å ta det med til land.

– Landbruket trenger gjødsel, og forskning viser at oppmalte fiskebein og -hoder blir utmerket gjødsel også i økologisk landbruk, sier Løes.

Forskeren minner også om at det som i dag kastes i landbruket, kunne blitt utmerket fôr til oppdrettslaks og annen sjømat.

Etterlyser strengere lov

Forskerne bak rapporten mener det må strengere lover og mer kontroll til for å få på land mer restråstoff fra fiskeri og havbruk. Framtidas båter bør dessuten bygges med tanke på å utnytte råstoffet 100 prosent.

Ulike rester av fisk kan også gi mer fett og protein i maten til drøvtyggere som ku, sau og geit. Dette er foreløpig ikke tillatt i EU, men forskerne mener Norge bør foreslå en lovendring for å få utnyttet blått råstoff i grønn næring.

De viser til at Norge har høy sirkulærøkonomi som mål, der forbruket og sløsing skal ned og gjenbruk og ressursutnyttelse skal opp.

Lisa Midtbø i Møreforsking, som også har jobbet med rapporten, mener god planlegging kan løse mye.

– En viktig strategi i sirkulærøkonomien er å planlegge lokalisering av bedrifter med tanke på bedre utnyttelse av ressursene. Et restråstoff fra en bedrift kan bli råstoff i nabobedriften, sier forsker Lisa Midtbø i Møreforsking.

Norge havner på bånn

Norsk økonomi er bare 2,4 prosent sirkulær, mens land vi liker å sammenlikne oss med, har nådd opp til 25 prosent.

Det betyr at 97,6 prosent av materialene vi forbruker, ikke blir ført tilbake til kretsløpet. Det dreier seg om både fornybare ressurser som fisk og landbruksprodukter og ikke-fornybare som metaller og petroleumsressurser.

Den nederlandske organisasjonen Circle Economy har vurdert hvor gode ulike land er på å utnytte ressursene. Norge havner på bånn i rapporten Circularity Gap Report, som Forbrukerrådet presenterte i høst. Den tar for seg forbruket av viktige råstoffer som verden kan gå tom for.

– 2,4 prosent sirkularitet er jumboplass, og det kan vi ikke leve med, sier Virke-sjef Ivar Horneland til Forbrukerrådet.

Han mener Norge må ta ledelsen i arbeidet med å skape virksomheter som gjør oss til et foregangsland.

Nederland har rundt 25 prosent sirkulærøkonomi, mens det globalt ligger nærmere 9 prosent.