Det er fortsatt helt i det blå hvordan en ny rødgrønn regjering vil se ut dersom de fire borgerlige partiene mister flertallet etter stortingsvalget i 2021. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og Miljøpartiet de Grønne (MDG) har alle vidt ulike preferanser på hvilke partier som skal inn i regjering.

Før sommeren sa Ap-leder Jonas Gahr Støre til Klassekampen at et regjeringssamarbeid med Rødt og MDG var uaktuelt. Det samme sa han før stortingsvalget i 2017.

Selv om Støre fortsatt står på at det er Sp og SV som er Aps naturlige regjeringspartnere, kommer han nå med en klar invitasjon til Rødt og MDG om et tett samarbeid utenfor regjering, dersom han blir statsminister.

– På vegne av Ap sier jeg følgende: Jeg mener fellesnevnerne mellom partiene som vil i en annen retning, er sterke. Mister Erna Solberg sitt flertall, vil jeg snakke godt og tillitsfullt med alle de partiene. Lytte til dem, høre hva de vektlegger og hva de mener er riktig å gjøre først, sier han.

Åpent sinn

Støre har dermed en langt mer åpen holdning til Rødt og MDG enn han har uttrykt tidligere. Nå vil han knytte til seg de to partiene.

– Jeg er veldig opptatt av at alle de fem som ønsker å bidra til at det er nytt flertall, og som vil være i et nytt flertall, skal bli hørt og sett. Det mener jeg er god demokratisk skikk og bruk på vår side av streken.

–Hva betyr det i praksis?

– At vi har gode diskusjoner i forkant av budsjettbehandling, og at vi lytter godt med tanke på de større sakene: Arbeid, mindre ulikhet og innsats for å nå klimamålene. Vi må også etablere gode rutiner rundt arbeid som gjøres i Stortinget mellom fraksjoner og stortingsgrupper, sier han.

Det er langt fra sikkert at Støres drømmeregjering med Ap, SV og Sp vil få flertall i Stortinget etter valget. Rødt-leder Bjørnar Moxnes har sagt at han er villig til å inngå en samarbeidsavtale med en rødgrønn mindretallsregjering.

Støre er lunken til en slik avtale og viser til at erfaringene var dårlige fra samarbeidsavtalen mellom Høyre/Frp-regjeringen og Venstre og KrF mellom 2013 og 2017.

– Men det finnes ulike varianter av å ha en god dialog i bånn. Da Ap var i mindretallsregjering på 1980- og 1990-tallet, hadde man ikke skriftlige avtaler med sentrumspartiene, men forståelse på en del områder. Så her kan man se for seg ulike modeller.

– Kan det være et formalisert samarbeid med Rødt og MDG?

– Det har vi ikke diskutert i detalj ennå. Men jeg sier det på denne måten: Vi kommer til å ha en åpen og tillitsfull invitasjon til de partiene som ønsker en annen retning enn det dagens flertall står for.

– Dersom Ap havner i en form for mindretallsregjering – er det naturlig at budsjettsamarbeid skjer på venstresida?

– Ja, det vil jeg si er det naturlige utgangspunktet.

– Også med Rødt og MDG?

– Nå sier jeg at det er den naturlige veien å se. Det viktigste er at man sikrer landet et godt budsjett. Så får vi se hvordan Stortinget ser ut.

Ser en rød tråd

I høst har alle de fem opposisjonspartiene til venstre for regjeringen lagt fram utkast til nye partiprogrammer og alternative statsbudsjetter. Støre sier han ser en rød tråd i politikken på flere områder.

På arbeid og klima viser han til at en fellesnevner er satsing på en næringspolitikk som både skaper jobber og kutter utslipp på 2020-tallet, og der staten skal ta et tydeligere ansvar for å bygge opp de nye næringene.

«Vi kommer til å ha en åpen og tillitsfull invitasjon til de som ønsker en annen retning enn det dagens flertall står for.»

I tillegg går Støre langt i å si at det finnes et fellesprosjekt rundt å sette ned foten mot profitt i velferd.

– Det er en fellesnevner i synet på fellesskapets ansvar for de grunnleggende velferdstjenestene. Vi har krysset en grense for kommersialisering og privatisering, sier Støre, og fortsetter:

– Det var aldri en del av visjonen at du skulle ha store internasjonale kjeder inn i barnehage-, barneverns- og omsorgssektoren med automatisk finansiering fra det offentliges budsjetter. Det er Solbergs form for sugerør i statskassa. Der er disse partiene enige om at vi skal en annen vei, sier Støre.

Freder Sp for angrep

Målingene har i hele høst vært miserable for Støre. Ved utgangen av 2020, har Ap et snitt på lave 21,2 prosent, ifølge nettstedet Poll of polls.

Støre sier han likevel er optimist på vegne av partiet. Han viser til at Ap har ryddet opp i det interne bråket, at programutkastet har blitt møtt med stor entusiasme i partiorganisasjonen og at det er sterke kandidater som står på valglistene.

– Det er et godt utgangspunkt for det som blir valgkampåret fra 1. januar.

Samtidig erkjenner Støre at Aps fall på målingene har sammenheng med Sps vekst. Bakgrunnstallene til Klassekampens desembermåling viste at drøyt 93.000 av Ap-velgerne fra 2017 nå sier de ville stemt på Sp.

Tross den enorme velgerlekkasjen til Sp, slår Støre fast at han ikke vil konfrontere Sp hardere framover for å vinne tilbake velgere.

– Jeg kommer ikke til å angripe Sp. Kommer det angrep den veien mot meg, så forsvarer jeg meg. Men det er ikke der hovedsaken står. Vår oppgave er å bytte ut de som sitter i regjering. Vi må ikke ta feil av målet.

Taus om Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har seilt opp som en aktuell statsministerkandidat i takt med den voldsomme veksten til partiet på målingene. Støre nekter å svare på om det er naturlig at det største partiet i et regjeringssamarbeid får statsministeren.

– Altså, ni måneder før et valg går ikke jeg inn i detaljene rundt det, annet enn å si at Ap har et mål om å bli størst.

– Hva om dere ikke blir det?

– Det får vi ta om vi kommer dit. Det er en stund til.

– Hvorfor vil du ikke svare på det?

– Det er ikke den viktigste debatten å ta nå. Jeg ønsker ikke å millimeteravklare hvordan vi skal fordele ulike oppgaver når vi er ni måneder før et valg, og har et meningsmålingsbilde som er nå.

– Men det er ikke en millimeteravklaring. Det er en ganske viktig avklaring hvem som er statsministerkandidat for en rødgrønn regjering?

– Ja, og for Ap er det meg.