Rasisme er ikkje velkomen, korkje i norsk fotball eller andre stadar i samfunnet. Ute i verda er heile supportergrupper gjennomsyra av rasisme og høgreekstreme. To døme er Mussolini-klubben Lazio, der supporterane hadde banner med teksten «Auschwitz er heimlandet dykkar, omnane er heimane dykkar» og Zenit St. Petersburg-supporterar som la fram eit manifest for ein klubb utan farga eller homofile spelarar. I Noreg fekk Kristiansund-spelar Amahl Pellegrino for nokre veker sidan taktfaste, rasistiske rop etter seg i Ålesund, og i helga ropa ei vakt (!) i Sandefjord «stopp den apekatten der» etter Vålerenga-spelar Ousmane Camara.
Sandefjord-vakta er no utestengt frå stadion på livstid, både som vakt og tilskodar, og politiet har oppretta straffesak for hatefulle ytringar. Det er bra politiet er vakne, sjølv om dei ikkje er særleg gira på å følgje opp organisert, hatefull og høgreekstrem retorikk elles. Etter Sian-bråket i sommar, skreiv politimeister Beate Gangås i Aftenposten at det er «viktig å vite at terskelen for hva som regnes som straffbare, hatefulle ytringer, er svært høy». Eg føreslår å setje den terskelen noko ned.
Nazistane i Nordisk motstandsrørsle vart frikjent for å ha hengt opp banneret «Vi er tilbake» natt til 9. april på det tidlegare Gestapo-huset i Kristiansand, no fredssenter. Ytringane deira var ikkje spesifikke nok mot enkeltgrupper, meinte retten. Den no drepne Sian-aktivisten frå Kristiansand vart frikjent for å plassere eit avkappa grisehovud framfor ein moské. Paragrafen han var tiltalt etter, verna ikkje organisasjonar, berre enkeltpersonar. Så i tillegg til å straffe ein angrande syndar i Sandefjord, må vi fikse lovverket og rettssystemet vårt. For her er det forbetringspotensial.
UPOP: Ruth Grung er ute frå stortingslista til Ap i Hordaland.FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN, NTB Håkon Mosvold Larsen
I går la nominasjonskomiteen for Ap i Hordaland fram ei endeleg innstilling til stortingslista for valet i 2021 med to dissensar på dei fem øvste plassane.
Lite overraskande er bergensordførar Marte Mjøs Persen nominert på førsteplass.
– Med henne trur eg vi har ein veldig god kandidat frå Hordaland som vil gjere ein god jobb på Stortinget, seier leiar i nominasjonsnemnda, Marianne Bjorøy.
Grung gjev seg
Plassen det har vore mest strid om, er tredjeplassen. I første utkastet vart stortingsrepresentant Eigil Knutsen nummer tre og stortingsrepresentant Ruth Grung nummer fire.
Ho ønskte seg ikkje ein kampplass og ville ha tredjeplassen. No er Grung ute av lista og Knutsen på tredje. Ho går ikkje for kampvotering på nominasjonsmøtet.
– Når eg ikkje har den tilliten, tek eg konsekvensane av det og trekkjer meg frå nominasjonskampen, seier Grung.
Ap går med det vekk frå tradisjonen om annankvar mann og dame på lista.
Nord tek kampen mot sør
Nominasjonskomiteen er delt i synet på både andre- og fjerdeplassen. På andreplass står Sunnhordland og Nordhordland mot kvarandre med kvar sin kandidat.
– Kommunepartia i Nordhordland ønskte ein kandidat fordi Sunnhordland har hatt Magne Rommetveit i fleire periodar, forklarer Bjorøy.
På fjerdeplassen er det to kandidatar frå indre delen av fylket som er sett opp mot kvarandre.
– Det er mykje betre at vi har dissensar enn at vi kjem på møtet, og usemja kjem overraskande på folk, seier nominasjonsleiaren.
Byråd i Bergen og tidlegare statssekretær Lubna Jaffery er innstilt på femteplass.
Berre tre sikre
Ap har no fire representantar frå Hordaland på Stortinget, men på grunn av faren for å gjere eit dårleg val, kan berre tre av dei reknast som heilt sikre.
I Sogn og Fjordane, der Ap kan få eitt mandat, er Torbjørn Vereide frå Sunnfjord Ap innstilt som førstekandidat.
LANDING: To amerikanske flygere i cockpiten til et Hercules-fly, på vingene over Østlandet. Dersom regjeringen får det som den vil, blir det mer amerikansk militæraktivitet i Norge de neste årene. FOTO: INGEBORG GLOPPEN JOHNSEN, FORSVARET Ingeborg Gloppen Johnsen / Forsvaret
Forsvarsdepartementet forhandler nå med amerikanske myndigheter om en ny forsvarsavtale mellom Norge og USA.
Avtalen skal gjøre det lettere for amerikanske soldater og offiserer å være i Norge.
Det handler om «en videreføring og utdyping av det nære forsvarssamarbeidet Norge har med sin fremste allierte», skriver departementet i en e-post til Klassekampen.
Samtidig legger regjeringens egen forsvarsplan opp til mer amerikansk militær aktivitet i Norge.
«Det pågår dialog med USA for vurdering av mulige lokasjoner for eventuelle framtidige amerikanske infrastrukturtiltak i Norge», heter det i den ferske langtidsplanen.
Norske myndigheter stoler ikke lenger på at alle medlemslandene i Nato skal bli enige dersom det blir krise. Løsningen er å knytte Norge tettere til USA, men også til Storbritannia.
– Nato består nå av 30 land, og det kan være ganske ulike oppfatninger hva som er de strategiske hovedutfordringene for alliansen, sier Elvenes.
– Derfor er det viktig å ha egne forsterkningsavtaler med våre nærmeste allierte, så de kan komme oss til unnsetning hvis det blir nødvendig, legger han til.
Mer USA i Norge
Elvenes peker på Nato over flere år har fått mange flere medlemsland.
– Stoler vi mindre på at Nato fungerer?
– Altså, skal du ha en artikkel 5-situasjon, så krever det enstemmighet i Nato-rådet, og det er mer krevende enn tidligere, sier Elvenes.
Artikkel 5 i Nato-pakta sier at et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle landene. Artikkelen er kjernen i forsvarsalliansen.
Løsningen på problemet er å styrke båndene nærmeste allierte, særlig USA, mener Elvenes.
– Det betyr mer trening på norsk jord. Dette er jo land som vi har langt på vei sammenfallende strategiske interesser med, sier Elvenes.
Amerikansk marine i nord
Soldater fra det amerikanske marinekorpset har de siste tre årene vært stasjonert i norske militærbaser på Værnes i Trøndelag og på Setermoen i Troms. I sommer ble det klart at marinesoldatene ikke lenger skal være fast stasjonert i landet, men heller rykke inn til jevnlige øvelser.
Den amerikanske marinen seiler også mye mer i norske havområder. I mai i år seilte amerikanske krigsskip inn i Barentshavet for første gang på mange år.
I september i år gjennomførte den amerikanske marinen en ny øvelse, denne gangen med norsk deltakelse.
Den norske fregatten KNM Thor Heyerdahl ble med amerikanske og britiske krigsskip på øvelse inne i russisk økonomisk sone til havs, nord for Kolahalvøya.
Langtidsplanen for Forsvaret ble lagt fram for Stortinget fredag i forrige uke. Planen legger opp til «å i større grad enn tidligere å se Norges sikkerhetspolitiske behov» sammen med øvelser, operasjoner og innkjøp av våpen og materiell.
Det betyr at regjeringen vil legge mer vekt på å kjøpe de samme våpnene og det samme materiellet som USA og Storbritannia, først og fremst.
I Langtidsplanen trekker regjeringen fram kjøpet av kampflyet F35 og overvåkingsflyet P8 Poseidon som eksempler til etterfølgelse.
Det er investeringer «hvor sikkerhetspolitiske, operative samt materiell- og industri-relaterte effekter er samkjørt tidlig i anskaffelsesløpet», heter det i planen.
