UPOP: Ruth Grung er ute frå stortingslista til Ap i Hordaland.FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN, NTB Håkon Mosvold Larsen
I går la nominasjonskomiteen for Ap i Hordaland fram ei endeleg innstilling til stortingslista for valet i 2021 med to dissensar på dei fem øvste plassane.
Lite overraskande er bergensordførar Marte Mjøs Persen nominert på førsteplass.
– Med henne trur eg vi har ein veldig god kandidat frå Hordaland som vil gjere ein god jobb på Stortinget, seier leiar i nominasjonsnemnda, Marianne Bjorøy.
Grung gjev seg
Plassen det har vore mest strid om, er tredjeplassen. I første utkastet vart stortingsrepresentant Eigil Knutsen nummer tre og stortingsrepresentant Ruth Grung nummer fire.
Ho ønskte seg ikkje ein kampplass og ville ha tredjeplassen. No er Grung ute av lista og Knutsen på tredje. Ho går ikkje for kampvotering på nominasjonsmøtet.
– Når eg ikkje har den tilliten, tek eg konsekvensane av det og trekkjer meg frå nominasjonskampen, seier Grung.
Ap går med det vekk frå tradisjonen om annankvar mann og dame på lista.
Nord tek kampen mot sør
Nominasjonskomiteen er delt i synet på både andre- og fjerdeplassen. På andreplass står Sunnhordland og Nordhordland mot kvarandre med kvar sin kandidat.
– Kommunepartia i Nordhordland ønskte ein kandidat fordi Sunnhordland har hatt Magne Rommetveit i fleire periodar, forklarer Bjorøy.
På fjerdeplassen er det to kandidatar frå indre delen av fylket som er sett opp mot kvarandre.
– Det er mykje betre at vi har dissensar enn at vi kjem på møtet, og usemja kjem overraskande på folk, seier nominasjonsleiaren.
Byråd i Bergen og tidlegare statssekretær Lubna Jaffery er innstilt på femteplass.
Berre tre sikre
Ap har no fire representantar frå Hordaland på Stortinget, men på grunn av faren for å gjere eit dårleg val, kan berre tre av dei reknast som heilt sikre.
I Sogn og Fjordane, der Ap kan få eitt mandat, er Torbjørn Vereide frå Sunnfjord Ap innstilt som førstekandidat.
LANDING: To amerikanske flygere i cockpiten til et Hercules-fly, på vingene over Østlandet. Dersom regjeringen får det som den vil, blir det mer amerikansk militæraktivitet i Norge de neste årene. FOTO: INGEBORG GLOPPEN JOHNSEN, FORSVARET Ingeborg Gloppen Johnsen / Forsvaret
Forsvarsdepartementet forhandler nå med amerikanske myndigheter om en ny forsvarsavtale mellom Norge og USA.
Avtalen skal gjøre det lettere for amerikanske soldater og offiserer å være i Norge.
Det handler om «en videreføring og utdyping av det nære forsvarssamarbeidet Norge har med sin fremste allierte», skriver departementet i en e-post til Klassekampen.
Samtidig legger regjeringens egen forsvarsplan opp til mer amerikansk militær aktivitet i Norge.
«Det pågår dialog med USA for vurdering av mulige lokasjoner for eventuelle framtidige amerikanske infrastrukturtiltak i Norge», heter det i den ferske langtidsplanen.
Norske myndigheter stoler ikke lenger på at alle medlemslandene i Nato skal bli enige dersom det blir krise. Løsningen er å knytte Norge tettere til USA, men også til Storbritannia.
– Nato består nå av 30 land, og det kan være ganske ulike oppfatninger hva som er de strategiske hovedutfordringene for alliansen, sier Elvenes.
– Derfor er det viktig å ha egne forsterkningsavtaler med våre nærmeste allierte, så de kan komme oss til unnsetning hvis det blir nødvendig, legger han til.
Mer USA i Norge
Elvenes peker på Nato over flere år har fått mange flere medlemsland.
– Stoler vi mindre på at Nato fungerer?
– Altså, skal du ha en artikkel 5-situasjon, så krever det enstemmighet i Nato-rådet, og det er mer krevende enn tidligere, sier Elvenes.
Artikkel 5 i Nato-pakta sier at et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle landene. Artikkelen er kjernen i forsvarsalliansen.
Løsningen på problemet er å styrke båndene nærmeste allierte, særlig USA, mener Elvenes.
– Det betyr mer trening på norsk jord. Dette er jo land som vi har langt på vei sammenfallende strategiske interesser med, sier Elvenes.
Amerikansk marine i nord
Soldater fra det amerikanske marinekorpset har de siste tre årene vært stasjonert i norske militærbaser på Værnes i Trøndelag og på Setermoen i Troms. I sommer ble det klart at marinesoldatene ikke lenger skal være fast stasjonert i landet, men heller rykke inn til jevnlige øvelser.
Den amerikanske marinen seiler også mye mer i norske havområder. I mai i år seilte amerikanske krigsskip inn i Barentshavet for første gang på mange år.
I september i år gjennomførte den amerikanske marinen en ny øvelse, denne gangen med norsk deltakelse.
Den norske fregatten KNM Thor Heyerdahl ble med amerikanske og britiske krigsskip på øvelse inne i russisk økonomisk sone til havs, nord for Kolahalvøya.
Langtidsplanen for Forsvaret ble lagt fram for Stortinget fredag i forrige uke. Planen legger opp til «å i større grad enn tidligere å se Norges sikkerhetspolitiske behov» sammen med øvelser, operasjoner og innkjøp av våpen og materiell.
Det betyr at regjeringen vil legge mer vekt på å kjøpe de samme våpnene og det samme materiellet som USA og Storbritannia, først og fremst.
I Langtidsplanen trekker regjeringen fram kjøpet av kampflyet F35 og overvåkingsflyet P8 Poseidon som eksempler til etterfølgelse.
Det er investeringer «hvor sikkerhetspolitiske, operative samt materiell- og industri-relaterte effekter er samkjørt tidlig i anskaffelsesløpet», heter det i planen.
MÅ SE SEG I SPEILET: Protestene mot Norge rolle i internasjonale forhandlinger om klimakutt i skipsfarten vokser i styrke. MDG krever at klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn kommer og forklarer seg for Stortinget. FOTO: OLE BERG-RUSTEN, NTB Ole Berg-Rusten
Miljøpartiet De Grønne reagerer sterkt på opplysningene som Klassekampen brakte lørdag om Norges rolle i FN-forhandlinger om klimautslipp i skipsfarten.
– Dette er en klimapolitisk skandale, og et soleklart brudd på Paris-avtalens utslippsmål. Det er et klimasvik som er sjokkerende selv for denne gråblå regjeringen, sier MDGs energipolitiske talsperson Ask Ibsen Lindal.
Bakgrunnen for den skarpe reaksjonen, er denne:
Forhandlinger i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), som Norge leder, ble i vår utsatt på grunn av pandemiutbruddet. Noen land samlet seg i lukkende møter gjennom sommeren og forberedte et utkast til en ny avtale som lå på bordet da forhandlingene ble tatt opp mandag denne uka. Ifølge organisasjonene Clean Shipping Coalition og Pacific Environment er dette utkastet, som Norge og 16 andre land står bak, i strid med IMOs egen kuttplan fra 2018, som blant annet inneholdt mål om betydelige kutt innen 2023.
Krever redegjørelse
Hovedkritikken er rettet mot en foreslått sertifiseringsordning for skip som skal innføres i løpet av få år. Ifølge planen vil ingen skip miste sertifiseringen før i 2029, selv om de forurenser mer enn tillatt. Den manglende håndhevingen av sertifiseringen vil medføre økte utslipp de neste ni årene – stikk i strid med tidligere vedtak i IMO – ifølge miljøorganisasjonene.
MDG er av samme oppfatning, sier Lindal:
– Med forslagene fra Norge som nå ligger på bordet, risikerer vi en økning i utslipp fra skipsfarten tilsvarende tre ganger Norges totale utslipp, fra 2008-nivå, fram mot 2030.
Partiet krever nå svar fra regjeringen og vil kalle flere statsråder inn på teppet i Stortinget.
– Vi krever at næringsminister Iselin Nybø og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn umiddelbart redegjør for Stortinget for hvorfor norske posisjoner i forhandlingene om å redusere utslipp fra internasjonal skipsfart faktisk fremmer og støtter forslag som bidrar til å svekke arbeidet med å redusere utslippene, sier Lindal.
Avviste kritikk
Overfor Klassekampen lørdag viste Klima- og miljødepartementet liten forståelse for kritikken mot Norges rolle i IMO-forhandlingene.
Forhandlingene i IMO er vanligvis åpne, og representanter for sivilsamfunnet – som miljøorganisasjoner – kan involvere seg. Det fikk de ikke anledning til i de lukkede møtene, som ifølge organisasjonene ble brukt til å svekke framtidige tiltak. «Jeg er glad for at Norge har bidratt til å opprettholde trykket i arbeidet gjennom digitale møter denne perioden. Vi må unngå utsettelser på grunn av korona», het det i et skriftlige svar fra statssekretær Mathias Fischer (V) lørdag.
Hvorvidt resultatet i IMO-forhandlingene vil svare til målene i Parisavtalen, svarte ikke Fischer direkte på. I stedet skrev han:
«Det er ikke avklart nøyaktig hvordan krav til sertifisering skal utformes, når kravene trer i kraft og hvilke konsekvenser det skal få for skip som ikke oppfyller utslippskravene. Det er nettopp dette det forhandles om».
Han la til at Norge er «en pådriver for strenge krav».
Lindal fnyser av forklaringen.
– Den faktiske posisjonen som Norge har gått med på, handler om hvor mange år man skal la det gå før det stilles reelle krav. Slik det ser ut nå, vil ikke det skje før i 2029, sier han.
Flere protesterer
Anklagene fra miljøorganisasjonene mot forhandlingene i FN-organisasjonen IMO og resultatet av de lukkende møtene framgår i et kritisk brev som 5. oktober ble sendt helt til topps i FN-systemet.
Miljøorganisasjonene mener at skipsfarten har muligheter til å vedta tiltak som monner raskt, men antyder i brevet at oljeinteresser gis forrang:
«Det er ikke FNs jobb å beskytte dem som har egeninteresse av fossilt brennstoff», heter det i brevet.
I en uttalelse fra en håndfull andre internasjonale miljøorganisasjoner som ble publisert sist uke, advares det mot at forhandlingene som nå er i gang, vil undergrave IMO-avtalen fra 2018 som mer enn 100 land samlet seg bak.
De tre viktigste punktene fra avtalen dreier seg om å kutte utslipp slik at skipsfarten kommer på rett kurs mot 1,5 gradersmålet, tiltak som kutter utslipp allerede fra 2023, og et mål om å nå toppnivået i utslipp fra skipsfart så snart som mulig.
I uttalelsen heter det:
«Disse tre avgjørende forpliktelsene trues nå av en liten gruppe land i IMO. Et kompromissforslag ligger på bordet neste uke. Det vil tillate skipsfartens årlige utslipp på tusen millioner tonn å fortsette å stige hvert fall det neste tiåret, i strid med Parisavtalen – og med den opprinnelige utslippsstrategien til IMO.»
