Du kan bla til neste sideBla med piltastene

NHO mener Norge kan få grønn industrieksport til en verdi av 32 milliarder euro i 2030:

Vil ha en grønn industriplan

GRØNN FORENING: Med en koordinert satsing kan ulike produksjonsfelt bygge opp under hverandre, sier rapporten. Her visepresident for salg Kjetil Dent Tranberg i Corvus Energy på Nesttun i Bergen, som produserer lithiumionbatterier til maritim sektor.

VYER: Norske bedrifter kan skape ny grønn eksport for titalls milliarder kroner. Men da må også politikerne kjenne sin besøkelsestid, sier NHO.

– Vi trenger å få involvert politikerne, og at de ser at det kan være en god idé å ha en nasjonal strategi, sier NHO-president Arvid Moss til Klassekampen.

Moss er i tillegg til å være president i NHO konserndirektør i Norsk Hydro for energi, og har ledet arbeidet med NHOs nye storsatsing «Grønne elektriske verdikjeder». I rapporten som lanseres i dag viser de til hvordan Norge kan bygge opp omfattende nye industrier.

Det er ikke småtterier de ser for seg. Innen 2030 mener de at det ligger eksportomsetningsmuligheter for 32 milliarder euro årlig. I 2050 kan det vokse til 76 milliarder euro årlig. Moss mener det er realistisk.

– Ser du på investeringsnivåene rundt om i verden på klima, så er de vanvittig store. Og Norge kan bygge opp mye på skuldrene av det vi har, sier han, og viser til både prosessindustrien, den omfattende energiproduksjonen og maritim sektor.

Norge i bakleksa

Bakteppet er ikke like lyst: I rapporten skriver de at Norge «er blant de landene i OECD som raskest taper andeler i internasjonale eksportmarkeder». Samtidig har vi en mindre offensiv politikk på feltet. Som en rapport utarbeidet av Menon for Eksportkreditt viste, bruker Danmark 1,5 prosent av BNP på ulike typer eksportfremming, og Sverige 1 prosent. I Norge er tallet 0,1.

– Norge vil måtte ta inn over seg at man må jobbe koordinert næringsfremmende basert på noen satsingsområder. Her har Norge mye å lære av svenskene og danskene, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.

Samtidig understreker NHO at det er bedriftene selv som skal gjøre jobben.

– Bedriftene skal ikke sitte og vente på staten. Men på noen områder, som hydrogen, er det spørsmål om infrastruktur som må ligge i bunn. Her mener også EU det må satses massivt fra det offentlige for å bygge det opp. Vi har et bra virkemiddelapparat, men vi må se på om rammene må utvides, sier Moss.

Seks felter

I arbeidet med rapporten har det vært ei gruppe med representanter for en rekke av de tyngste norske selskapene og aktørene i sving, som blant andre Elkem, Enova, Equinor, Hydro, Statkraft og Statnett. De har blinket ut seks felter der det må jobbes langsiktig, koordinert og strategisk for å bygge opp norsk produksjon:

  • Utvikling av ny fornybar energi
  • Havvind
  • Batterier
  • Hydrogen
  • Maritim sektor
  • Kraftsystemer og ladesystemer på vei.

Med en koordinert satsing kan det utvikles det de kaller «økosystemer», som sikrer synergi, at de ulike feltene bygger opp under hverandre. For eksempel vil det kunne være betydelig synergi mellom maritim sektor, batteriproduksjon og hydrogen.

Trenger kraft

En slik storsatsing på grønn industrireisning forutsetter også omfattende utbygging av kraft. I rapporten legger de til grunn at det bygges ut+ 15 gigawatt vindkraft på land, 15 gigawatt havvind, og 15 gigawatt solkraft.

– Dette er arealkrevende prosjekter det til dels er betydelig strid om. Kan det bli konfliktfylt?

– Diskusjonene har blitt veldig isolerte, og man snakker om hvert sted der man ikke kan bygge ut vind. Vi må se større på dette. Vi må tåle vindproduksjon om vi skal få til dette, og om vi skal forsyne Europa med nye løsninger. Vi skal møte debatten med respekt, men vi må ikke ende opp med å verne oss ut av muligheter, sier Almlid.

– Skal vi løse de globale utfordringene, har NVE vist at vi trenger betydelig kraftutbygging bare for å elektrifisere Norge. Om vi i tillegg skal eksportere, ikke krafta, men produkter, trenger vi enda mer, sier Moss.

Dårlig tid

NHO-toppene har dårlig tid. De understreker at mye bør skje politisk allerede i høst.

– Allerede i budsjettet for neste år må vi se at virkemiddelapparatet kommer på plass for å gjøre en del av disse tingene, sier Moss.

Regjeringen er i gang med en gjennomgang av virkemiddelapparatet. Almlid har forventninger til at deres innspill tas med der.

– De må si at de har en eksportstrategi som kan måles, sier han, og viser til at regjeringen kan forme virkemiddelapparatet og organiseringen ut fra hvilke mål de setter seg. Almlid mener det er mulig for regjeringen å få gjort mye av det i løpet av høsten.

En rekke av bedriftene som er med i utarbeidingen av rapporten har staten inne på eiersida, peker Moss på.

– Dette er et viktig signal også til staten som eier om at de må få rammer til å vokse. Når disse bedriftene lener seg framover må staten også som eier ta utfordringen, ikke bare som premisslegger, sier han.

Valgkampsak

Almlid sier han ønsker seg diskusjonen om grønn industri som et sentralt element i «den lange valgkampen».

– Det er dette dere vil vurdere partiene på fram mot neste valg?

– NHO samarbeider godt med alle partiene, det har vi sett i krisa nå. Dette er innspill til alle partier. Men vi kommer til å måle dem på dette. Stortinget vi får fra 2021 til 2025 har store muligheter til å løse utfordringer både nasjonalt og internasjonalt. Jeg håper de leser dette med rolig sinn og store forhåpninger.

Men de må handle raskt, påpeker Moss.

– Vi kan ikke nøle nå, vi må gå foran. Vi ønsker å promotere tempo, tempo, tempo, både i bedriftene og det offentlige, sier han.

Ser framtida for batteriproduksjon

SATSAR: Hjå Corvus Energy AS i Bergen, som produserer batteripakker til maritim sektor, føregår det meste med robotar. Visepresident for sal meiner statlege insentiv er viktig for å drive utviklinga vidare.

I Bergen ligg batteriprodusenten Corvus Energy, som produserer lithiumionbatteri til skip, i hovudsak kommersielle mellomstore skip frå 12–15 meter lange og oppover.

– Det var ein ganske flat marknad fram til vi fekk Ampere, batteriferja som går over Sognefjorden. Men då skaut marknaden fart, seier visepresident for sal, Kjetil Dent Tranberg.

Han er blant 60 tilsette i Bergen i verksemda som har 160 tilsette i heile verda, mesteparten i Canada.

– Norske politikarar har gjort eit godt handverk og har lagt til rette for det grøne skiftet, men vi ser me skrekk på om ein ser seg nøgd no og skiftar kurs, seier han.

Tranberg viser til støtteordningar til elbilar, vindmøller og andre teknologiar som har tronge statlege insentiv for å kome i gang.

Corvus vart grunnlagt i Canada i 2009 og fekk inn kanadiske investorar, men etter kvart har firma som Hydro, Equinor og Shell teke over eigarpostar i selskapet som flytta hovudkontoret til Bergen i 2015.

– Vi ønskte å vere nærare marknaden og avgjerdstakarane, seier Tranberg.

Erstattar diesel

Han ramsar stolt opp ulike typar skip dei har levert batteripakkar til. Slepebåtar, supplyskip, oppdrettsnæringa, hamnekraner, snøggbåtar, lasteskip og cruiseskip. Dei minste leverer dei heilelektriske løysingar til, på dei større skipa går batteri inn som éin del av energipakka.

– Det starta med ferjer med norske insentiv, så kom supplyskipa. Der kunne ein halvstor batteripakke erstatte ein eller to motorar som var i drift medan dei låg lenge i ro inntil plattformene. Det får ned utsleppa og kostnadane, seier han.

Teknologien har utvikla seg raskt, der batteri før var for store, tunge og dyre til å bruke, har alle dei faktorane sokke kraftig dei siste åra og Corvus trur det vil halde fram.

– Bilindustrien er ein viktig drivar, saman med kraftindustrien, som har behov for å lagre energi dei samlar på ugunstige tidspunkt, seier Tranberg.

Dei største står att

Eit mantra for Corvus, er at 20 prosent av skipa står for 80 prosent av utsleppa. Og sidan det er dei største som slepp ut mest, er det ein stor marknad å ta av etter kvart. Eit problem med batteripakker, er at det er ei avgrensa mengd energi, og reknestykket går ikkje opp for dei som skal sigle dei store skipa lange avstandar.

– Skal det bli ein suksess, må det ein positiv økonomi inn i det, som med vindmøller og elbilar. Det har vi fått til i Noreg og det vert lagt merke til internasjonalt, seier han.

Tranberg er også oppteken av at Noreg og norske politikarar kan drive lobbyverksemd internasjonalt for å sikre gode vilkår for grønt skifte.

– Når det er i drift, er det god økonomi i det. Modellane som har vore i bruk i Noreg, er gode, seier Tranberg.

Git: master, Env: production, Sanity: production