Over hele USA rives statuer av sørstatssoldater ned, og i Bristol i England falt slavehandleren Edward Colston. I Oxford, min studieby, har Oriel College til slutt bukket under for presset og lovet å ta ned en statue av den brutale kolonisten Cecil Rhodes. Aktivistene tør ikke juble ennå. Han står fortsatt, og løfter tømmes fort for innhold når regningen skal gjøres opp. I 2016 ble det klart at det står om donasjoner i milliardklassen.
«Vi kan ikke viske ut historien», lyder innsigelsene fra dem som mener det som blir satt på pidestall, aldri skal tas ned. Men statuer er ikke historien. Etter demokratiseringene av europeiske land i tida etter andre verdenskrig, falt monumenter over voldelige krigsforbrytere som dominobrikker. Vi har ikke glemt Hitler, selv om han er fullstendig utslettet fra Berlins gatebilde. Bare et obskurt og lite mindretall mener det er galt at Praha ikke lenger er utsmykket med Stalins avbildninger.
Når mine svarte medstudenter passerer Oriels statueprydede fasade, forteller de at det vekker en insisterende følelse av å ikke høre hjemme. For en statue er en hyllest. Den signaliserer noe om hvilke deler av fortida vi vil ta med oss inn i framtida. Rhodes representerer et tankesett som ville utelukket dem fra universitetet, og som Oriel, ved å la statuen stå, i mange år har unnlatt å ta avstand fra. Statuen står for en del av fortida vi bør gjøre vårt beste for at ikke skal farge nåtida.
E larga munificentia Caecilii Rhodes, proklameres det til Oxfords High Street. «Etter Cecil Rhodes’ enorme sjenerøsitet.» At pengene var tjent med afrikansk blod, nevnes ikke. Statuen står for hvit makt, kolonialisme og imperialisme. Rhodes must fall, og han er ikke er aleine.
Terror
Ferie stanset trusselinfo
Refser PST for at økt fare for høyreekstrem terror mot muslimer ble holdt hemmelig:
PST-KRITIKK: Offentligheten bør som hovedregel informeres når PST endrer sine trusselvurderinger, mener evalueringsutvalget, som retter bitende kritikk mot PST i rapporten. Foto: Tom Henning Bratlie
«Utvalget mener det er kritikkverdig at PST ikke formidlet sin endrede trusselvurdering til særlig trusselutsatte grupper i sivilsamfunnet, slik som muslimske organisasjoner og moskeer».
Det er den knusende konklusjonen fra utvalget som har evaluert politimyndighetenes håndtering av det høyreekstreme terrorangrepet 10. august i fjor.
– Det er utvalgets klare vurdering at offentligheten, moskeene og politiet i bredt burde hatt beskjed, sa utvalgsleder Anja Dalgaard-Nielsen da hun la fram rapporten i går.
Hun var likevel klar på at moskéangrepet trolig ikke kunne vært avverget.
Holdt faren skjult
Som Klassekampen tidligere har omtalt, ble Politiets sikkerhetstjeneste (PST) stadig mer bekymret over farenivået for høyreekstreme angrep våren 2019.
I PSTs årlige offentlige trusselvurdering for 2019, som ble lagt fram i februar i fjor, mente PST at et eventuelt høyreekstremt terrorangrep i Norge mest sannsynlig ville «rettes mot symbolmål, slik som samlingssteder for muslimer og innvandrere (…)», men at et slikt angrep var «lite sannsynlig».
Men i mai 2019 vurderte sikkerhetstjenesten det slik at et angrep fra høyreekstreme ikke lenger var «lite sannsynlig», men «mulig». I slutten av juni ble trusselvurderingen formelt oppdatert, og det ble samtidig meddelt samtlige politidistrikter i en videokonferanse. Også ledelsen i Politidirektoratet fikk informasjonen.
PST ønsket imidlertid ikke at informasjonen skulle deles videre internt i politiet fordi det ikke forelå planer om å dele informasjonen offentlig.
«Dette er ut fra det utvalget erfarer, en viktig årsak til at Oslo politidistrikt ikke videreformidlet den endrede trusselvurderingen til moskeene i sitt distrikt», heter det i rapporten.
Kunne fått politisikring
PST ombestemte seg, men ville vente til 12. august 2019 med å gå ut med den nye trusselvurderingen.
«Bakgrunnen for beslutningen er ifølge PSTs respondenter at PST ikke ønsket å skape unødig frykt i befolkningen basert på en uspesifikk (ukjent) trussel og at PST, grunnet ferieavvikling, ikke hadde kommunikasjonsrådgivere på plass for å bistå offentligheten med å forklare og fortolke den endrede trusselvurderingen», skriver utvalget.
Moskeene, der flere av dem allerede hadde innført egne sikringstiltak, kunne blitt sikret med polititiltak dersom trusselvurderingen hadde blitt fulgt opp annerledes, mener utvalget, som skriver:
«I teorien kunne moskeenes tiltak blitt supplert av polisiære tiltak som økt patruljering eller vakthold, dersom Politidirektoratet hadde vurdert at PSTs endrede trusselvurdering gjorde dette nødvendig. Det skjedde imidlertid ikke».
Tillit hos norske muslimer
PST-sjef Hans Sverre Sjøvoll la seg flat for kritikken.
– Jeg tror vi skal være så ærlig å si at vi har en tendens til å beskytte den informasjonen vi får i kanskje litt for stor grad, sa Sjøvoll.
– Dette er et åpenbart læringspunkt som jeg synes vi helt klart må ta med oss. Dette kunne vært kommunisert med en gang.
Politidirektør Benedicte Bjørnland var tydelig på at politietatene raskt ble enige om å evaluere egen håndtering av angrepet fordi det var rettet mot en spesifikk del av befolkningen.
– Dette opplevde vi som svært viktig alle sammen, for å opprettholde tilliten til norske muslimer generelt, og til muslimer tilknyttet Al-Noor-moskeen spesielt, sa Bjørnland.
Villedet av Google
Irfan Mushtaq, som var i moskeen da politiet kom 10. august 2019, reagerer på at sein responstid skyldtes at politiet ble ledet feil av karttjenesten Google Maps.
– Vår samfunnsberedskap kan ikke være basert på Google Maps, sier Mushtaq til Klassekampen.
Han er tidligere forstander og styremedlem i Al-Noor-moskeen og hjalp pensjonisten Muhammad Rafiq med å få kontroll på gjerningsmannen i moskeen da politiet kom til stedet. Rafiq, som overmannet gjerningsmannen, måtte vente 20 lange minutter på politiet. Dette fikk politiet kritikk for i går. Utvalgsleder Anja Dalgaard-Nilsen sa på pressekonferansen:
– Kunne politiet vært raskere framme? Ja, det tror vi. Det ble ikke kunngjort melding om livstruende pågående vold på politiets nett, sa Dalgaard-Nielsen.
– Patruljen som var nærmest, var ikke lokalkjent. De ble ledet feil av Google Maps, sa Dalgaard-Nielsen.
Mushtaq spør retorisk hvorfor politiet ikke kan ta det mange drosjesjåfører har, nemlig en kjentmannsprøve.
Irfan Mushtaq Terje Pedersen
Han tror også at dersom politipatruljen hadde tilhørt gamle Sandvika politistasjon og ikke Majorstua politidistrikt, ville de visst hvor moskeen var.
– Jeg er blitt kritisk til politireformen etter dette. Nå er lokalpolitiet borte. De kaller det nærpolitireform. Jeg vil kalle det fjernpolitireform.
Politimester i Oslo Beate Gangås bekreftet på pressekonferansen i går at det ikke er uvanlig at tjenestemenn bruker Google Maps til å finne fram.
– I utgangspunkt har vi egne kartfunksjoner, men mange av våre medarbeidere bruker også Google Maps, sa Gangås.
Overfor Klassekampen stiller Irfan Mushtaq også spørsmål ved sikkerheten når politiet bruker slike tjenester.
– Det er en risiko for at noen kan manipulere kart før angrep. Gjerningsmannen kunne ha plassert moskeens navn flere steder i Bærum, laget duplikater og på den måten forvirret politiet, sier Mushtaq.
KOMPETANSE: Politiet trenger mer flerkulturell kompetanse, mener Dalgaard-Nielsen-utvalget. Her er politiet utenfor Rykkinn skole der menigheten ved den terrorrammede moskeen Al-Noor Islamic Centre holdt fredagsbønnen sin seks dager etter angrepet. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB SCANPIX Heiko Junge
Utvalget som i går la fram sin rapport om terroren som ble utført i Al-Noor-moskeen i Bærum 10. august 2019 konkluderer med at PST burde tatt en bekymringssamtale med gjerningsmannen Philip Manshaus (22) etter å ha blitt tipset om ham sommeren 2018.
Samtidig får PST og politiet kritikk for dårlig samarbeid og manglende åpenhet.
Anbefaler mer samarbeid
Manshaus har selv uttrykt at terrorangrepet i Christchurch på New Zealand i mars 2019 var en inspirasjon for ham.
PST endret sin nasjonale trusselvurdering i kjølvannet av angrepet i Christchurch, men offentliggjorde ikke den nye vurderingen før to dager etter angrepet i Bærum.
Utvalget mener PST burde ha offentliggjort trusselvurderingen tidligere, og at den burde blitt formidlet til muslimske organisasjoner og moskeer.
Samtidig anbefaler utvalget å styrke etterretningsdialogen med Politidirektoratet.
«Utvalget ser et generelt behov for økt oppmerksomhet mot samarbeid og informasjonsutveksling på tvers av offentlige etater og myndigheter», heter det i rapporten.
Bekymringssamtale
Utvalget trekker også fram tipset som PST fikk om Manshaus sommeren 2018. En bekymret person tok da kontakt og beskrev Manshaus’ ytterliggående holdninger.
– Myndighetene kunne, og de burde nok også, ha tatt en avklaringssamtale, en bekymringssamtale, med Manshaus, sa utvalgsleder Anja Dalgaard-Nielsen da evalueringsrapporten ble lagt fram.
– Men her er det viktig å få fram at en slik samtale kan sende utviklingen til en person i ulike retninger. Den kan medvirke til å avbryte et radikaliseringsforløp, men den kan også medføre at radikaliseringen intensiveres, angrepsintensjonen forsterkes og planleggingen blir mer skjult, fortsatte hun.
Behov for mer kompetanse
Rapporten trekker fram at flerkulturell kompetanse kan spille en viktig rolle for politiets håndtering, også i beredskapssammenheng.
Utvalgsrapporten beskriver hvordan mangfoldskontaktene i Oslo politidistrikt (OPD) var usikre på hvordan de skulle forholde seg til moskeer i timene etter angrepet:
«Utover kvelden har mangfoldskontaktene i OPD mye kontakt med moskeene i ‘sine’ respektive områder. Flere moskeer er bekymret, og de lurer på hva de skal gjøre med de planlagte eid-arrangementene og hva politiet vil gjøre i den forbindelse. Politiets kontakter opplever innledningsvis at de har lite informasjon å gi, noe som skaper frustrasjon blant representantene for moskeene», heter det i rapporten.
