Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Feminisme

Vil ikke la seg kneble

Britisk journalist og kvinnekampaktivist kjemper mot transfob-stempel og for retten til sin egen analyse:

Sissel Henriksen
I DEBATT: Høsten 2015 deltok Julie Bindel på Kvinnefrontens konferanse Feministisk frigjøringsfestival. Her i paneldebatt med (fra venstre) Tina Skotnes, Kvinnefronten, Cherry Smiley, urfolksaktivist fra Canada, Michelle Allison, kurdisk kvinneaktivist, Ruchira Gupta, indisk journalist og anti-prostitusjonsaktivist, og Julie Bindel. Foto: Marte Nustad

SVs trekking av invitasjonen til Julie Bindel er ikke første gang den profilerte feministen møter motbør. Det blåste også friskt da hun i 2015 innledet for Kvinnefronten, også da om den internasjonale kampen mot sexindustrien. Også Kvinnefronten ble sterkt oppfordret fra transaktivister om å trekke invitasjonen, men gjorde det ikke.

– Dette spørsmålet handler om hvem som får snakke og hvem som ikke får det. De som blir kneblet, er radikale feminister, mens menn får snakke, sier Bindel.

– Er ikke transfob

Også i sitt eget land står Bindel opp mot hardt press fra kritikere som ønsker at hun skal kastes som foredragsholder på Working Class Movement Library i Salford, der hun 4. februar er invitert til å snakke om det å være lesbisk fra arbeiderklassen.

Selv fastholder Bindel at hun ikke er transfob, men at hun er sterkt uenig med en retning blant transpersoner.

– De som angriper meg opplever feminismen jeg står for som en trussel, og prøver derfor å hindre meg i å komme til orde. Det rammer meg ikke personlig, jeg har min karriere, min jobb og min lønn, og taper jeg ingenting hvis jeg ikke får snakke på biblioteket, siden jeg ikke har forlangt betaling for det. Det de rammer, er feministisk aktivisme, og muligheten til studenter og andre til å få høre om den type feminisme jeg står for, sier hun, og forteller at hun også har fått støtte for sitt syn fra venner som er transpersoner.

– Jeg har flere venner enn uvenner som er transpersoner. Min erfaring er at når folk hører hva jeg sier, så respekterer de meg og liker meg, og støtter min rett til å si det jeg mener, selv om de selv skulle være mer enige med motsatt side.

Frittalende

Bindel er skarp i stilen, og bruker krasse ord når hun beskriver konflikten hun står i.

– Jeg synes ikke menn med fullskjegg og penis bare skal kunne vandre inn på en kvinnekonferanse, forlange å bli omtalt som hun, samt insistere på at han vet mer om hvordan det er å være kvinne enn jeg, som har vokst opp som jente. Når jeg sier det, blir jeg stemplet som transfob, sier Bindel, og gjentar at hun forsvarer transpersoner rett til ikke å bli diskriminert eller trakassert.

Uenigheten er om den politiske retningen hun har havnet på kollisjonskurs med, mener hun.

– Dette handler om en politisk kabal, der den primære motivasjonen er kvinnehat. De som står for dette burde ikke, og skal ikke, få lov til å snakke for alle transpersoner. Det blir også veldig sprøtt hvis en mann som har valgt å bli kvinne, skal fortelle meg at jeg undertrykker ham. Alt han behøver å gjøre er å komme der med skjegget sitt og penisen sin og skrike «transfob» mot meg eller andre radikale feminister, og så blir han sett som progressiv og jeg sett som undertrykkeren.

– Hva opplever du er hovedårsaken til at du blir stemplet som transfobisk?

– Min analyse. At jeg nekter å tie, at jeg ikke gir meg, nekter å unnskylde meg. Jeg står for et helt rasjonelt feministisk syn på transseksualitet og kjønn. Jeg er lesbisk radikal feminist, og regner meg ikke inn under LHBT-paraplyen. Det er ikke min bevegelse. Min bevegelse er bevegelsen for å kaste mannlig overherredømme og patriarkatet. Lesbiske er truende for patriarkatet fordi vi nekter å underlegge oss menn, fordi vi avviser menn seksuelt.

Feminisme for menn

Bindel mener motstanderne har valgt et pussig mål.

– Det er et paradoks at de verken angriper rasister, fascister eller kvinnemishandlere, men velger å gå etter feminister som våger å sette spørsmålstegn ved deres teori om at du kan identifisere deg til kvinne. Grunnen til at radikale feminister som meg blir sett som større fiender enn menn som til og med er voldelige mot transpersoner, er at radikale feminister er de som sier klart at sosialt kjønn (engelsk: gender) er en sosial konstruksjon. Vi mener at menn er kollektivt ansvarlig som en kjønnsklasse for undertrykkelsen av kvinner, sier hun.

Bindel mener at derfor er kvinner også en kjønnsklasse som kollektivt er rammet av denne undertrykkelsen.

– Tross forskjeller oss imellom, så har kvinner noe fundamentalt felles og kan jobbe sammen mot kvinneundertrykking. Det kritikerne ikke skjønner er at dette ikke betyr at alle kvinner er like. Hvite kvinner kan være rasister, funksjonshemmede og funksjonsfriske, mødre og kvinner uten barn har forskjellige erfaringer. Vi sier bare at felles for kvinner er alle lever under trussel for seksuell vold fra menn, fra patriarkatet. Det er derfor vi er feminister.

Bindel mener å stå overfor et antifeministisk prosjekt, og setter det i sammenheng med dagens ideologiske klima.

– Vi har en sterk global kvinnebevegelse, men venstresida smulder opp. Vi lever i et nyliberalt klima der alt blir gjort til varer, og der enkeltindividets rettigheter og personlig identitet settes over alt annet, ikke minst felles politisk kamp. Denne nye feminismen er en feminisme for menn. Mange innenfor denne feminismen støtter den verste undertrykkingen, sexhandelen, og kaller dette en rettighet for kvinner.

Biblioteket

– Dine kritikere jobber fortsatt for å få bibliotektet i Salford til å avbestille foredraget ditt?

– Ja, men det er stor støtte både for arrangementet og for biblioteket. Nå jobber transeaktivistene og deres allierte for å få folk til å kutte bidrag og ramme finansieringen av biblioteket. Det er skrekkelig når du vet hvilket bra sted det er. Hvor ellers i verden finner du et sted som feirer arbeiderklassens liv og aktivisme?

Bindel sier at mange av de skarpeste kritikerne selv kommer fra gode kår.

– Disse «oxbridge»-utdannede idiotene tenker at de kan ødelegge en ressurs som er et av de få stedene igjen i dette nyliberale landet som fortsatt anerkjenner at det foregår klassekamp i verden. Jeg hater ideen om at de skal lide økonomisk fordi de har invitert meg. Jeg ser det også som avskyelig at folk som selv kommer fra den mest privilegerte bakgrunnen prøver å hindre at en kvinne som kommer fra en lite privilegert arbeiderklassebakgrunn, skal få snakke om det å komme ut som lesbisk i et arbeiderklassemiljø på et arbeiderklassebibliotek. Jeg finner meg ikke i det.

Av Sissel Henriksen