Sissel Henriksen

#fff

Anna Pedersen Markvatnet (1883–1969) bodde det meste av livet på Hamar­øy. Hun opplevde enorme samfunnsendringer. Fra en barndom der man tok seg fram til fots eller med robåt, til hun som gammel fikk prøve sjøfly. Da hun var barn snakket alle rundt henne samisk, da hun døde gjorde ingen det. Journalist og forfatter Billy Jacobsen, som tidligere har skrevet biografi om trubaduren Jack Berntsen, har brukt fire år på å bringe historia om den lulesamiske kvinnen fram i lyset. Et liv med slit, sorger og gleder, og en heroisk innsats som grenselos under siste krig.

Anna vokste opp på et småbruk der hardt arbeid var hverdagen. Skolegang ble det smått med. Men som niåring fikk hun være med bestefaren på bjørnejakt. Arbeidsom og lett til beins sprang jenta rundt i det vakre landskapet.

tap.Tuberkulose og difteri herjet, småsøsken døde. I 1900 døde også Annas mor. Faren tok tre av barna med seg til Røst. Anna (17) måtte finne fosterhjem til lillebror på tre og lillesøster på ni. I 1915 flyttet Anna til forloveden Magnus på hans hjemgård, også den på Hamarøy. De to drømte om bryllup og barn. Men Magnus døde av tæring i 1920. Gullringen med «Din Magnus» ble med henne videre i livet. Anna fikk i 1900 jobb som gjeter, budeie og tjenestejente på gården Kråkmo i Hamarøy. På Kråkmo leide de ut rom. En av dem som tok inn der for å skrive var Knut Hamsun. Dikteren og tjenestejenta fikk et nært forhold. Hun var den eneste som fikk slippe inn på hans arbeidsværelse, og fikk lese deler av manus. De to hadde lange samtaler og gikk tur sammen. Når man leser Jacobsens skildring av hvordan Annas besteforeldre ryddet gård, kan man lure på om den historien inspirerte Hamsun da han skrev «Markens Grøde». At Hamsun ofte skildret samer negativt, ser ikke ut til å ha ødelagt den gode tonen mellom de to. «Denne livlige samejenta ble hans venn», skreiv Lofotposten.

 døde dro Anna langt av lei, til Sparbu i Trøndelag, der hun fikk jobb som budeie. Men i 1925 var det bruk for henne igjen nordpå. Ei søster var blitt sjuk, to onkler var gamle og trengte hjelp. Hun flyttet hjem til Markvatnet. Under krigen ble hjemstedet sentralt. Ingen steder nordpå var det kortere fra kysten til svenskegrensa enn fra Tysfjorden. Anna ble grenselos. Losene i Tysfjord reddet samlet 3000 flyktninger. Anna reddet trolig over 150 av dem. Takken ble anklager etter krigen mot Tysfjordlosene for påstått landssvik. Henleggelsen fikk mindre blest. Unnskyldningen fra Kongen kom først i 2005, fra regjeringen i 2019. Anklagene rammet Anna hardt. Bedre ble det ikke av at hun sleit økonomisk. De siste årene levde hun aleine og fattig på den forfalne gården Markvatnet. Etter en stormnatt høsten 1969 ble hun funnet flytende død i elva.

Jacobsen skildrer, men det er ikke en dyster bok. Tvert om viser han hvor sterk Anna var. Hun var et arbeidsjern, trivdes i naturen, og hadde mange som satte pris på henne og hjalp henne. Jacobsen har gjort en stor jobb for å samle informasjon fra utallige kilder. Han setter det inn i et større historisk bilde, både når det gjelder verdensbegivenheter og samiske traumer som skallemåling, fornorsking og samehets. Jacobsen navngir grundig stedene Anna var på. Det er viktig dokumentasjon, men som leser uten lokalkunnskap kunne man til tider ønsket seg et kart. Boka er lettlest, krydret med samiske ord, og med formuleringer som «Journalisten ble hos Anna både to og tre kjeler kaffe» og «uendelige åretak seinere».

I 2021 ble det satt opp et minnesmerke i Markvatnet over grenselos Anna. Billy Jacobsens bok er nok et verdig minnesmerke over ei sterk og modig kvinne.

Et stritt liv

#000

Torsdag fyller Åse Arna Klundeleien 80 år.

Arbeiderparti-politikeren har bak seg et langt politisk virke med utallige verv både lokalt, fylkeskommunalt og i rikspolitikken. Da hun i 1983 ble valgt til fylkesordfører i Buskerud, var hun Norges første kvinnelige fylkesordfører.

 og oppvokst i Kongsberg og har utdannelse som adjunkt med opprykk. Hun meldte seg inn i AUF som 16-åring og har vært medlem av bystyret i Kongsberg og fylkestinget i Buskerud.

Fra 1989 til 1993 var hun stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, og varamedlem i periodene før og etter. Hun har også hatt en rekke tillitsverv innad i Arbeiderpartiet lokalt og sentralt.

I et intervju publisert på nettsida til Buskerud fylke i 2017, fortalte hun at det i begynnelsen var tøft å være Norges første kvinnelige fylkesordfører. «Lokalt tenkte de fleste politikere på den tida at det var en rolle som bare menn skulle ha, men i Buskerud Arbeiderparti og i landspartiet tenkte de at dette mønsteret måtte bli brutt, hvis vi skal få likestilling», sa hun.

Klundelien sa at hun måtte stå på for å sette seg i respekt og berømmer Arbeiderpartiets kvoteringspolitikk for at hun først kom inn i sentrale verv.

 Likestillingsrådet fra 1989 til rådet opphørte i 1997. Rådet ble etablert i 1972 som et offentlig, men frittstående organ og var det første offentlige organ i Norge som arbeidet spesielt med likestillingsspørsmål. Det var en av tre forløpere til Likestillings- og diskrimineringsombudet.

I et intervju med nettsida Visit Drammen for fire år siden sa Klundelien at hun har sett mye kvinneundertrykking i sitt liv og har vært opptatt av at voldsutsatte kvinner ikke skal miste selvfølelsen og selvtilliten. «Unge jenter skal ha tro på seg selv, de skal klare seg økonomisk, de skal ha en jobb å gå til, de skal kunne utrette noe», sa hun, og understreket at «grunnlaget for en kvinne i dag er at hun må ha utdannelse og jobb, at hun må kunne forsørge seg selv».

 arbeidsplass var som fylkeskultursjef i Buskerud fylkeskommune, fra 1988. Etter pensjonsalderen har hun engasjert seg som arbeidende styreleder i Nøstetangen norsk glassmuseum, Hokksund Arbeiderforening og Foreningen av tidligere stortingsrepresentanter.

Kvinne­politisk pioner

Torsdag 27. november fyller journalist, forfatter og ihuga aktivist Magnhild Folkvord 80 år.

Magnhild vokste opp i Levanger i en søskenflokk på tre, mellom brødrene Asbjørn og Erling.

Hun er utdannet adjunkt fra Universitetet i Oslo. Fra 1971 til 1973 jobbet hun som forlagssekretær i Det Norske Samlaget, fra 1975 til 1989 var hun industriarbeider på Jøtul og fra 1992 til 1999 saksbehandler i Aetat.

Magnhild var ansatt som journalist i Klassekampen fra 1999 til 2014 og jobbet også her i kortere perioder tidligere. I Klassekampen markerte hun seg som en skarp penn, med særlig blikk for kvinnekamp og fagbevegelse. Hun skrev også mye om asyl/innvandrerpolitikk, særlig fra et kvinneperspektiv, der hun blant annet løftet fram spørsmålet om kjønnsbasert forfølgelse.

Magnhild brenner for målsaka og har alltid hatt nynorsk som skriftspråk.

 Magnhild jobbet i Klassekampen, tok hun kurs i sakprosaskriving og permisjon for å skrive sin første biografi, om kvinnesakspioneren Fredrikke Marie Quam (1843–1938). Den kom til stemmerettsjubileet i 2013. Etter det har hun skrevet flere biografier om markante kvinnesakspionerer som har blitt mer eller mindre glemt i ettertid: Betzy Kjelsberg (1866–1950), kvinnesaksforkjemper og Norges første kvinnelige fabrikkinspektør. Magnhild Haalke (1885–1984), lærer og forfatter fra Trøndelag. Gina Krog (1847–1916, som sto sentralt i stemmerettskampen.

Sammen med Ebba Wergeland ga Magnhild i 2008 ut boka «Sekstimarsdagen – den neste store velferdsreforma?».

Nå jobber den aktive 80-åringen med nok ei bok, denne gang om det feministiske tidsskriftet Nylænde, som kom ut fra 1887 til 1927.

 med i ml-bevegelsen og kvinnepolitisk arbeid. Hun har vært politisk aktiv hele livet, i AKP, RV, Rødt, Kvinnefronten, Nei til EU og fagbevegelsen. Under Jøtulstreiken i 1976 jobbet hun med økonomi for streikekomiteen. Hun har sittet i Nei til EUs kvinneutvalg, samt i Kvinnefrontens utvalg for kvinner og arbeid, der Magnhild var ei viktig drivkraft særlig i kampen for 6-timersdag. Fortsatt kan man se henne bak den gyldne 6-timersdagsparola i 8-marstogene.

Utrettelig for kvinners rett

Det er et særdeles mangfoldig kvinneliv Aud Farstad skildrer i boka om Nanna With. Barneår i Vesterålen, voksenliv i hovedstaden. Tre ulike yrkeskarrierer og jorda-rundt-reise aleine som 45-åring. Boka kom ut i vår på Orkana Forlag, og ble nylig nominert til Brageprisen i klassen for sakprosa.

With ble født i 1874 og var en av Norges første kvinnelige redaktører. Hun var også en driftig forretningskvinne. Hun jobbet som musiker, musikklærer, journalist, og forlagssjef og bidro til å stifte en rekke foreninger. Mesteparten av livet bodde hun i Kristiania/Oslo, men hun hadde sterke bånd til Nord-Norge, og turnerte landet rundt med musikk og foredrag. Da hun døde, var hun æresmedlem i åtte foreninger og det var minneord om henne i aviser landet rundt. Likevel er det et relativt ukjent liv Farstad har gravd fram fra arkivene og levendegjort for et nytt publikum.

 (Nanna) With (1874–1965) var eldste datter av Hurtigrutens grunnlegger, Richard With. Hun vokste opp på Andøya og i Stokmarknes, i ei tid med karrige kår for de fleste. Selv hadde hun flaks og var født inn i samfunnets øvre sjikt, med en far som støttet og trodde på henne. Hun fikk dra med ham til Bergen som åtteåring, til Kristiania som tiåring, og fikk være med til Svalbard da hun var 22 år. Og hun fikk hjelp til å ta utdanning i inn- og utland.

Ein må ha hell i livet. Foreldre, tid, stad, klasse eller kjønn er ikkje noko vi kan velje. Nanna hadde hell

 skriver Farstad i boka. Og det er ikke tvil om at klassebakgrunnen ga With både økonomiske fordeler og et vidt kontaktnett i inn- og utland. Likevel må hun utvilsomt ha hatt både sterk vilje og stor arbeidskapasitet for å oppnå det hun gjorde, i et samfunn der kvinner ikke fikk stemmerett før hun var nesten 40 år.

 studerte musikk i Bergen, Oslo, Berlin og Paris. Hun drømte om å bli profesjonell pianist, men ga opp drømmen og forsørget seg som musikklærer fra slutten av 1800-tallet. For å bedre arbeidskårene tok hun initiativ til å stifte Kristiania Musikklærerforening i 1905.

Samme år ble hun kastet ut i et nytt yrke, som avisredaktør, da daværende redaktør i Vesteraalens Avis på Stokmarknes måtte slutte på grunn av politiske uenigheter rundt unionsoppløsningen. Hun drev avisa i to år, skrev artikler, dro på reportasjereiser over dårlige veier og opprørt hav, samt skaffet annonser og abonnenter. Hun hadde stoff om kvinner og kvinnesak i avisa, og i 1906 var hun med på å stifte Vesteraalens Kvindestemmerettsforening.

Fra lokalavisdrift gikk With i 1907 videre til magasindrift i hovedstaden. Bladet Hver 8. dag skulle være «et aktuelt, våkent ukeblad for kunst, litteratur, sosiale spørsmål og naturligvis kvinnenes likestilling». Bladet fikk eget trykkeri, og hun stiftet forlaget AS With & Co. I 1914 overtok hun redaktøransvaret for bladet Sportsmanden, og i 1920 ga hun ut et oppslagsverk over kjente norske menn og kvinner. Hun ga også ut den første tegneserien på norsk, og billige hefter med spenningshistorier.

I 1919 hadde hun trykkeri, forlag og 50 ansatte. Da solgte hun virksomheten, og la som 45-åring ut på ei reise verden rundt, der hun tjente penger på reportasjer i norske aviser. Reisa oppsummerte hun som «det festligste år jeg har levet». Hun dro først med dampskip til New York, og fartet rundt i USA og Canada. Videre til Japan, der hun ble tre måneder. Båtreisa hjem tok to måneder, via blant annet Shanghai, Yangon, Mumbai og Port Said. Fra Venezia tok hun tog til Norge.

Etter kurs i stemmebruk gjøv hun løs på sin siste yrkeskarriere, og stiftet «Akademiet for stemmedannelse».

Det er et relativt ukjent liv hun har gravd fram fra arkivene.

En må ha hell i livet

Oslo kommune har lang tradisjon for at det blir laget et portrett av byens ordførere i forbindelse med at de går av. Nå er maleriet av Oslos andre kvinnelige ordfører hengt opp i ordførergangen.

Portrettet av tidligere ordfører Marianne Borgen (SV) er laget av bildekunstner Marianne Wiig Storaas. Portrettet ble offisielt avduket tirsdag 7. oktober.

var ordfører i åtte år, fra 2015 til 2023. Borgen har lang fartstid i Oslo bystyre og ble valgt inn for første gang i 1979.

«Marianne har betydd mye for Oslo. Hun var en samlende ordfører med en egen evne til å få folk til å føle seg sett – og kanskje spesielt de som ikke alltid blir sett», sa sittende ordfører Anne Lindmo (H) i forbindelse med avdukingen, ifølge Oslo kommunes nettside.

 fikk et portrett i ordførergangen, var Hieronymus Heyerdahl (1912–1914). Maleriet av ham er laget av Edvard Munch. Siden den gang er alle ordførere i fredstid representert på veggen, totalt 20 portretter.

Oslos første kvinnelige ordfører var Ann-Marit Sæbønes (Ap) (1992–1995).

Vi gratulerer Marianne Borgen med plass på veggen!

På veggen i ordførergangen

Luis Jalandoni, tidligere leder og sjefforhandler for den filippinske Nasjonaldokratiske fronten (NDF), døde 7. juni, 90 år gammel, i eksil i Utrecht i Nederland. Som sjefforhandler mellom 1989 og 2016 var Jalandoni gjentatte ganger i Oslo for å delta i fredsforhandlingene mellom de kommunistiske opprørerne og Filippinenes regjering. Konflikten har pågått siden 1969. Norge har fungert som tilrettelegger for fredssamtalene fra 2001. Etter at samtalene brøt sammen i 2017–2019 sa daværende president Rodrigo Duterte at han ikke var interessert i en norskstøttet fredsprosess lenger.

 president Ferdinand Marcos Jr. erstattet Duterte i juni 2022. Høsten 2023 inngikk myndighetene og NDF en avtale om igjen å starte formelle fredsforhandlinger. Avtalen ble signert i Oslo rådhus 23. november 2023. Jalandoni var da ikke lenger sjefforhandler, men deltok på møtet i Oslo og var en av tre som skrev under for NDF. Etter dette har forhandlingene igjen stått i stampe.

var født inn i en velstående familie på Filippinene og utdannet seg til katolsk prest. På 1970-tallet ble han med i undergrunnsbevegelsen som slåss mot diktaturet til daværende president Ferdinand Marcos. Han ble med i det filippinske kommunistpartiet CPP i 1972 og i NDF i 1973. Han var også med på å stifte organisasjonen Kristne for nasjonal frigjøring.

Jalandoni og hans kone, den tidligere nonnen Coni Ledesma, var begge aktive på filippinsk venstreside. De ble arrestert i 1973. Manila Times skriver at Jalandoni satt nesten et år i en mørk celle under bakkenivå, før internasjonalt press førte til at de to ble løslatt i 1974. Av frykt for å bli arrestert på nytt, forlot de to landet i 1976 og ble de første filippinere som fikk politisk asyl i Nederland.

Flere sentrale filippinske opposisjonelle kom etter hvert til Utrecht, blant annet Fidel Agcaoili og Jose Maria «Joma» Sison, som begge døde i 2020.

 Duterte var president, ble Jalandoni og flere andre opposisjonelle satt på terrorliste. Jalandoni fortsatte likevel fra sitt eksil med å argumentere for fredsforhandlinger og politiske reformer på Filippinene. CPP roser ham for å ha hatt ei viktig rolle med å avsløre overgrepene under Marcos-diktaturet i det internasjonale samfunnet og med å bygge opp NDFs globale solidaritetsnettverk. Hans bortgang vil bli markert både på Filippinene og med seremonier i Nederland.

Prest, aktivist og forhandler

Onsdag fyller Gjertrud Eggen 70 år. Hun er utdannet førskolelærer og praktiserte yrket en periode, men gikk så over til lederjobber i fagorganisasjoner. Hun har vært leder i Oslo førskolelærerlag, leder i Avdeling for førskolelærere i Norsk Lærerlag, nestleder i Norsk Lærerlag og avsluttet yrkeslivet som seniorrådgiver i Unio, før hun ble uføretrygdet.

Jubilanten er gift med Kåre Eggen. Hun har to barn fra tidligere ekteskap, to bonusbarn og flere barnebarn. Hun er født i Bærum.

 begynte å fotografere i 2008 og publiserer bildene sine på www.gjertrudeggen.com. Hun er delvis selvlært, men har hatt fotografer som Marit Wollan, Morten Løberg og Stig Marlon Weston som veiledere. Hun har deltatt i flere mentorprogrammer og fotoworkshoper og vist bildene sine ved CYAN folio review. I 2019 publiserte Eggen sin første fotobok «Nå», som også ble presentert under Fotobokfestival Oslo samme år.

fikk Gjertrud Eggen alzheimerdiagnose, og hun har i flere intervjuer snakket om utfordringene dette gir. Hun er med i Demenskoret og var med i NRK-serien til koret i 2024. Samme år ga hun ut boka «Alzheimerpoesi», der hun har valgt å skildre hvordan det kan føles å leve med Alzheimers sykdom på en vakker og poetisk måte, gjennom tekst og fotografi. «Jeg ville skape noe som skal være vakkert om noe som er veldig vondt», har hun skrevet om boka.

Likelønnskamp og fotografering

Mandag 11. november fyller Jean-Louis Adorsen 75 år. Adorsen er født i Marseille i Frankrike og flyttet til Norge som fireåring, der han vokste opp i Våler i Solør.

Etter endt militærtjeneste flyttet han til Oslo og jobbet i Aftenposten fra 1970, først som setter og seinere som typograf. I 1989 ble han IT-konsulent, en stilling han hadde fram til førtidspensjonering høsten 2013.

Adorsen er gift og har en datter og har bodd på Langhus siden 1978.

Adorsen dyrket tre hobbyer: skriving, fotografering og film. Allerede som 18-åring fikk han publisert sin første novelle. Mellom 1975 og 1995 gjorde han seg også bemerket som amatørfilmskaper og vant norgesmesterskapet i amatørfilm fire ganger. To av filmene ble vist på NRK TV, og en tredje ble rost på lederplass i Z filmtidsskrift.

Som pensjonist har Adorsen viet mer tid til skrivingen. Han har så langt skrevet tre spenningsromaner, «Høstmørke», «Engelen Gabriel» og «Selma», samt to novellesamlinger.

Adorsen gir ut bøkene sine på eget forlag.

I tillegg til egen skriving har Adorsen også vært ombrekker, typografisk rådgiver, pilotleser, språkvasker og korrekturleser for et titall andre forfattere.

Han har brukket om rundt 15 bøker for andre forfattere og totalt vært delaktig i produksjonen av 25 bøker utenom sine egne.

Adorsen hatt som hobby å lage digitale «malerier» og hadde bilder på utstillinger årlig fram til koronaen satte en midlertidig stopper for det i 2020. Han har testet ut ulike KI-programmer for bildeproduksjon og produserer og selger KI-genererte bilder.

En skrivende typograf

Søndag fyller Billy Jacobsen 70 år. Han er født i Harstad, bosatt i Svolvær og har bak seg et langt yrkesliv som journalist, redaktør og forfatter, med trygt fotfeste i Nord-Norge.

 1977 laget nyheter og reportasjer for aviser og tidsskrifter, for radio og fjernsyn. På 1990-tallet jobbet han fem år som redaktør i Lofotposten.

Som 15-åring reiste Jacobsen til sjøs, i likhet med mange andre nordnorske unggutter på den tida. Etter to år i utenriks sjøfart kom han nordover igjen og tok fagbrev i sveising og konstruksjon i Harstad, etterfulgt av utdannelse ved Teknisk fagskolei Narvik.

Etter militærtjeneste og en periode som teknisk tegner i firmaet Byggesystemer i Harstad, mens han også jobbet som frilansjournalist, ble Jacobsen i 1978 ansatt som journalist i Lofotposten i Svolvær.

Tidlig på 1980-tallet tok han samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Nordland, samtidig som han var frilanser for blant annet Nordlandsposten og Lofotposten.

 i NRK Nordland første gang i 1985-88 og var seinere engasjert som utvikler og hovedforfatter av NRK Nordland Fylkesleksikon, som ble lansert i 2011 og overtatt av Arkiv i Nordland i 2016. Han har i en årrekke også vært frilanser for NRK.

I 1998–2016 var han informasjonsrådgiver for Dualog AS og redaktør for selskapets Newsletter, som førte til en rekke reportasjeoppdrag i Europa og Asia

redigert og formgitt flere bøker med nordnorske temaer. Han er forfatter av bøkene «Born@sea – historien om Dualog», «Den lille boka om Lofoten» (essays) og biografien om Jack Berntsen: «Jack – et liv i søkk og kav», som kom på Utenfor Allfarvei Forlag i 2019.

Jacobsen er medlem av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Nordnorsk forfatterlag.

Viktig nordnorsk penn

Søndag 6. oktober fyller Per Ananiassen 60 år. Den bergensk -samiske teaterviteren, dramaturgen og teaterlederen er født i Berlevåg, men oppvokst i Bergen. Han har studert teatervitenskap og kunsthistorie, administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og bildemediekunnskap ved NTNU i Trondheim.

 en sentral leder og drivkraft i det frie profesjonelle scenekunstfeltet i en årrekke. Han var blant annet dramaturg ved Trøndelag Teater 2001–2008, og kunstnerisk og daglig leder ved Teaterhuset Avant Garden (TAG) i Trondheim fra 2008. Fram mot 2019 ledet han prosessen med å flytte og bygge om TAG til sin nye virksomhet som Rosendal Teater

Ananiassen ble tildelt Trondheim kommunes kulturpris for 2020.

startet han i stillingen som teatersjef for Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš (SNTB) i Guovdageaidnu/Kautokeino. Teatret er et turnéteater som turnerer i hele det samiske området i Norge, Sverige og Finland, noen ganger også Russland. I tillegg gjør teateret jevnlig turneer utenfor Norden for å synliggjøre samisk kultur også internasjonalt. I et intervjumed Klassekampen i 2019 sa bergenseren at han selv er «trekvart same» (tre av fire besteforeldre var samer). Mor kom fra Tana og fikk ikke lov å snakke samisk på skolen. «Det gjør meg rasende», sa han i intervjuet, og karakteriserte fornorskingspolitikken som «et slags kulturelt folkemord».

Selv lærte han verken å snakke eller skrive samisk. Nå er han altså på plass som leder av den eneste profesjonelle teaterinstitusjonen i Norden som konsekvent bruker samisk som scenespråk.

Rasende bergensk same runder år

Dette er min siste artikkel som fast ansatt i Klassekampens utenriks­avdeling. Det er en vemodig dag, men også en dag for oppsummering.

Jeg har vært fast ansatt i avisa siden høsten 1997 og frilanset til og fra et drøyt tiår før det. Nå pensjonerer jeg meg fra utenriks, men skal fortsette i en liten stilling som ansvarlig for Klassekampens navnesider til høsten.

 utenriks­avdeling er å skrive om det som skjer i den store, vide verden. Og den store verden er vakker og mangfoldig, men også herjet av vold, krig, imperialisme, kvinneundertrykking, rasisme, homofobi, sult og miljørasering.

I dag blåser det mørke vinder. Høyrekreftene er på frammarsj. Tiltak mot miljøkrisa drukner i andre, mer presserende tiltak.

Over to år har gått siden Russland invaderte Ukraina, og krigen der raser videre uten noen løsning i sikte.

I Gaza trasser Israel standhaftig alle pålegg fra FN-domstoler og Sikkerhetsrådet, og fortsetter sin brutale krig og utsulting av folket der, trass i at ICJ mener det pågår et sannsynlig folkemord.

I USA er frykten for en ny periode med Donald Trump i Det hvite hus høyst reell.

Kriger, vold og forfølgelse har drevet rundt 120 millioner mennesker på flukt, seks millioner flere enn i fjor, advarte FN nylig.

 skrev Bertolt Brecht diktet som i norsk gjendiktning heter «Til kommende slekter»:

Å jobbe som utenriks­journalist har også lært meg at det slett ikke bare er urett, men også opprør og motstand

En verden i kamp

Den israelske kvinneaktivisten Hannah Safran demonstrerer daglig mot krigen i Gaza.

– Vi som ikke er enige med regjeringen, sliter med å få oppmerksomhet fra mediene, sier Hannah Safran (73) på telefon fra Haifa i Israel, der hun daglig demonstrerer mot krigen i Gaza.

Den 8. juni deltok den kjente kvinneaktivisten i en demonstrasjon i Tel Aviv der jødiske og palestinske kvinner – og noen menn – bar et 300 meter langt banner med navn på palestinske kvinner og barn som er blitt drept i Israels angrep på Gaza.

– Det å demonstrere og gjøre mitt beste for å støtte palestinere er noe jeg må gjøre for å holde meg i live, å forbli menneske. Jeg ønsker å forbli en anstendig, menneskekjær person. Så jeg må gjøre noe.

Safran forteller at hun også prøver å bidra til å hjelpe palestinerne på Vestbredden. Hun har vært med i en gruppe jøder som drar for å støtte gjetermiljøer som er hardt trakassert, og sier til Klassekampen at «å dra dit og møte folk som takker oss og som ser at vi står i samme kamp, det gir en følelse av at det man gjør er viktig».

Safran har vært med på å stifte organisasjoner som Women in Black og Coalition for Women for Peace. I nesten 30 år har hun også vært aktiv i feministsenteret Isha L’Isha (Kvinne til kvinne).

Hun er vant med å slåss i motvind, men sukker oppgitt på spørsmål om det er vanskeligere enn før å være i opposisjon.

– Atmosfæren er ekstremt polarisert og svært hatsk nå, på en måte vi ikke har sett før. Vi blir skreket mot og skjelt ut når vi daglig demonstrerer i Haifa. Men mens vi som er jøder bare blir trakassert, blir palestinske demonstranter arrestert og slått.

Hun sier at mange israelere er triste, traumatiserte og sinte etter 7. oktober. De har fått hele sitt verdensbilde knust, og sliter med å gjenoppbygge hva de skal tro på og hva de skal mene politisk, samtidig som de føler at de må gjøre noe, legger hun til.

Hvis folk som meg gir opp og drar, hvem blir igjen her da?

– Atmosfæren er svært hatsk nå

Tor-Helge Allern fyller 70 år i morgen. Han er født i Sandnessjøen og er utdannet smed, idrettslærer og professor i drama og teater. Allern har sin utdanning fra Høgskolen i Bodø, Norges idrettshøgskole, Høgskolen i Bergen og NTNU, der han tok doktorgrad i 2003. Han er bror til Klassekampens tidligere redaktør Sigurd Allern.

 ved Høgskolen i Nesna/Nord universitet og Høgskolen på Vestlandet. Han har lagt ned en betydelig innsats når det gjelder forskning om estetiske læreprosesser nasjonalt og internasjonalt.

Han har ledet flere internasjonale samarbeidsprosjekt, blant annet med Shanghai Theatre Academy i Kina. Høsten 2023 ble Allern og hans kone og kollega Anne Meek utnevnt til Visiting Professors ved Shandong Communication & Media College, i Jinan, Kina.

 studiesammenheng har Allern også hatt opphold blant annet i Litauen, Tyskland, Kenya, Nederland, Island og Hellas.

Lokalt har han gjennom 20 år ledet arbeidet ved Kultur og teaterverkstedet Fyret i Sandnessjøen.

Allern var i unge år en ivrig Klassekampen-selger og abonnementsverver. Det gikk rykter om at salgsavdelingen i avisa den gang kunne se på salgstallene hvor han til enhver tid oppholdt seg. Han kjørte også rundt i landet med en minibuss omgjort til rullende bokhandel, der han solgte Klassekampen og bøker fra Oktober forlag.

Dagen feires i Bakkegata 2 i Sandnessjøen. Vi gratulerer!

Tor-Helge Allern fyller 70 år lørdag

Da opposisjonsleder Benny Gantz søndag trakk seg fra Israels krigskabinett og kriseregjering, var det en lenge varslet avgang.

Gantz hadde truet med at han ville gå innen 8. juni dersom statsminister Benjamin Netanyahu ikke utarbeidet en plan for Gazastripa etter krigen. Også hans partifelle Gadi Eisenkot trakk seg.

Til Al Jazeera sier reporter Sara Khairat at Gantz’ avgang vil åpne rommet for at de mest ytterliggående ministrene i Netanyahus koalisjonsregjering kan bli med i krigskabinettet.

Sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir skrev søndag et offisielt brev til Netanyahu der han krever et sete i krigskabinettet etter at Gantz trakk seg, ifølge den israelske avisa Ha’aretz.

Krigskabinettet ble opprettet 12. oktober og har bestått av tre medlemmer. I tillegg til Netanyahu, forsvarsminister Yoav Gallant, og nå avgåtte Benny Gantz har det også vært tre observatører: Ron Dermer, Gadi Eisenkot og Aryeh Deri.

Ben-Gvir skriver i brevet at Gantz’ parti ble trukket inn i koalisjonsregjeringen etter 7. oktober som del i et nødvendig grep for å forene nasjonen, men at det dessverre også ble tatt «et stygt skritt, et ultimatum om å danne et lite krigskabinett, og å fjerne makta fra koalisjonen og sentrale ministre».

Ytre høyre-politikeren skriver videre at det med Gantz’ avgang ikke lenger finnes «noen unnskyldning for å boikotte og ekskludere koalisjonspartnere og sentrale ministre». Han krever derfor å få bli med i krigskabinettet.

Finansminister Bezalel Smotrich reagerte på Gantz’ avgang med å skrive på X at «Det er ingen handling mindre staselig enn å trekke seg fra regjeringen midt under en krig».

Nå står Netanyahu igjen mer aleine med ytre høyre.

Ekstremist-minister krever større makt

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier til NRK at han er «rystet». EUs utenrikssjef Josep Borrell krever en uavhengig gransking. Den israelske menneskerettsorganisasjonen B’Tselem kaller det en mulig krigsforbrytelse.

Reaksjonene har vært kraftige etter at 40 mennesker torsdag morgen ble drept i et israelsk angrep mot en FN-drevet skole i flyktningleiren Nuseirat, sentralt på Gaza-stripa. 14 av de døde var barn, ifølge Al Jazeera.

De kan også dokumentere at våpenet som ble brukt i angrepet, var produsert i USA. Talsperson for det amerikanske utenriksdepartement, Matthew Miller, oppfordret på en pressekonferanse Israel til å være åpne om hvorvidt barn ble drept.

– Vi har sett påstanden om at 14 barn ble drept i dette angrepet, og åpenbart, når du ser – om det stemmer – at 14 barn ble drept, så er ikke de terrorister, sa Miller ifølge NTB.

Mens verdens øyne er festet på Gaza, er situasjonen for palestinerne svart også på Vestbredden.

Den palestinske menneskerettighetsaktivisten Issa Amro skriver på sin Facebook-side at han mandag ble angrepet av tre personer da han var ute for å kjøpe overvåkingskameraer for beskytte hjemmet sitt i Hebron.

«Tre personer slo meg med jernrør mot hodet og ­kroppen. Hvis det ikke hadde vært for lokale beboere, ville jeg blitt drept», skriver Amro.

Han forteller at han er påført skader i hodet, høyre skulder, ei hånd og venstre fot. Amros oppdatering på Facebook er illustrert med et bilde der han ligger bandasjert i ei seng.

Alle støtter bosettervolden, fordi de ønsker Israel fra elva til havet, uten palestinerne.

Sterke reaksjoner etter skoleangrep

– Israel vil ikke få noen gisler tilbake i live hvis de fortsetter krigen i flere måneder, sier Daniel Levy.

– Den eneste måten å utfordre status quo i Israel og Palestina er ved å få Israel til å forstå at de ikke lenger kan regne med straffrihet for det de gjør.

Det sier israelsk-britiske Daniel Levy til Klassekampen på telefon fra London. Levy er politisk analytiker og har fulgt flere fredsforhandlinger mellom de to partene på nært hold.

Han var blant annet med i den israelske delegasjonen under forhandlingene som ledet fram til Oslo-avtalen.

I dag rister Levy på hodet over dem som nå trekker fram tostatsløsningen som en vei ut av den pågående krigen.

Han kaller Oslo-avtalen «en annen måte å håndtere okkupasjonen på» og «et kjøretøy som har brutt sammen for lengst».

Han mener ideen er unyttig av flere grunner. Én av dem er at den skaper en forestilling om at to stater er uunngåelig.

 det skal bli to stater, må Israel ønske det, og Israel må avslutte okkupasjonen. Hvis ikke må Israel gi like rettigheter til alle som bor i området de kontrollerer. Om løsningen blir en føderalstat, en binasjonal stat – der er mange muligheter. Men løsningen bør ikke være en apartheidstat, sier han.

I disse dager diskuteres et nytt forslag til våpenhvile på Gaza, lagt fram av USAs president Joe Biden som et «israelsk forslag».

Legg ­ballen tilbake på ­Israels bane­halvdel.

– Vesten mister troverdighet hver dag

Indiske børser steg bratt etter offentliggjøring av valgdagsmålinger som viste valgseier for statsminister Narendra Modi og hans hindu­nasjonalistiske parti Bharatiya Janata (BJP).

Valget i India har gått over seks uker, og ble avsluttet lørdag. Endelige valgresultater ventes å komme i dag.

Valginnspurten i helgen var preget av rekordvarme, med temperaturer opp mot 50 plussgrader, som førte til mange dødsfall blant velgere og valgfunksjonærer.

«Alt tyder på at Modi vil vinne, også valgdagsmålinger», skriver Elisabeth Eide til Klassekampen.

Eide kjenner landet svært godt, og ga i 2022 ut boka «India – på vei mot hindunasjonalisme», sammen med Terje Skaufjord.

«I Sør-India ser det ut som opposisjonen seirer i noen delstater. I Vest-Bengal, det BJP ikke har hatt makta før, kan de komme til å vinne», påpeker hun.

Eide mener at resultatet tyder på at den harde propagandaen fra BJP, «i stor grad basert på løgner, om muslimers ‘overtakelse’ og fordeler», har gått inn hos mange i hinduflertallet.

Hun påpeker at BJP også greier å mobilisere en god del daliter (såkalte ‘uberørbare’), ved å appellere til deres hinduidentitet.

Modi går mot seier for tredje gang

Det spanske underhuset satte torsdag punktum for straffeforfølgelsen av hundrevis av separatister som har brutt spansk lov i sin kamp for katalansk uavhengighet. Med 177 mot 172 stemmer vedtok forsamlingen en omstridt amnestilov, som vil frita over 400 katalanere for ytterligere straffeforfølgelse.

Amnestiloven fikk støtte fra det spanske sosialistpartiet PSOE, under ledelse av statsminister Pedro Sánchez, samt en allianse av venstrepartier og separatistpartier.

I valget i juli i fjor ble høyrepartiet Partido Popular (PP) største parti, men klarte ikke å få flertall i parlamentet. Sánchez/PSOE, som ble nest størst, trengte støtte fra de katalanske separatistpartiene Junts og ERC for å kunne danne regjering. Deres betingelse for støtta var amnesti for katalanere som ble straffeforfulgt etter folkeavstemningen i 2014 og den katalanske regionforsamlingens vedtak om uavhengighet i 2017. Både folkeavstemningen og uavhengighetserklæringen er stemplet som ulovlige av den spanske staten.

Den mest høyprofilerte politikeren som tjener på amnestiloven, er den tidligere katalanske regionpresidenten Carles Puigdemont, som siden 2017 har levd i eksil i Belgia for å unngå å bli arrestert. Den nye amnestiloven betyr at Puigdemont (Junts) nå kan vende hjem til Catalonia.

Puigdemont sa torsdag ifølge avisa The Guardian at den nye loven hadde bidratt til å korrigere «en i en lange liste av feil» begått av den spanske staten mot folket i Catalonia.

Katalanere fikk amnesti

Det finnes ikke palestinere», sa Israels daværende statsminister Golda Meir i 1969. Det er en påstand som okkupantmakta har gjort sitt beste for å virkeliggjøre helt siden staten Israel ble opprettet i 1948, på ruinene av palestinernes nasjonale hjemland. En sentral metode har vært å forsøke å knuse palestinernes nasjonale identitet. Det har de aldri lyktes med.

 ble 30.000 bøker ranet fra palestinske hjem, ifølge Librarians and Archivists with Palestine.

Før Israel trakk seg ut av Beirut etter invasjonen i Libanon i 1982, ranet og raserte de PLOs forskningssenter der. Direktøren fortalte til The New York Times at soldatene tok med seg 25.000 bind på arabisk, engelsk og hebraisk, samt mikrofilmer, manuskripter og arkiver. Historisk viktige nedtegnelser, samlet siden senteret ble etablert i 1965.

I midten av januar i år meldte Al Jazeera at nesten 200 steder av historisk betydning i Gaza var blitt ødelagt siden 7. oktober. Universiteter, skoler, museer og biblioteker er knust, uvurderlig historisk arv og kulturminner ødelagt. Per februar var 13 bibliotek med titusener av bøker ødelagt, ifølge nettstedet LitHub.

«Ødeleggelsene symboliserer avvisningen av den palestinske historien og tilknytningen til landet – og kan skape et ‘kulturelt hukommelsestap’ knyttet til hva det vil si å være palestiner», skrev Klassekampen på lederplass 2. april.

 linje fra nakbaen i 1948, via ranet av PLO-arkivene til knusingen av palestinske kulturminner i Gaza i dag. Samtidig er palestinerne et seigt folk, med sterk nasjonal identitet, trass i tap av historiske kulturarv.

Okkupantmakta Israels brutale krigføring i Gaza de siste snart sju månedene har i alle fall ikke bidratt til å svekke palestinernes nasjonalfølelse. Tvert om. Sinnet over titusener av drepte i Gaza brenner i hver eneste palestiners hjerte. Uavhengig av om de befinner seg innenfor grensa av det historiske Palestina eller lever som flyktninger i andre land. Lite bygger den nasjonale identiteten så sterkt som opplevelsen av at folk i Gaza blir drept og fordrevet nettopp fordi de er palestinere.

 er drept i Gaza. Nesten 80.000 sårede. De fleste sykehusene ute av drift eller delvis i drift. Hundrevis av helsearbeidere, FN-ansatte og journalister drept.

Også på den okkuperte Vestbredden er situasjonen ille. I går meldte den israelske organisasjonen Peace Now at Israel i år har slått alle tidligere rekorder når det gjelder beslag av palestinsk land. Nesten en halv million israelske bosettere bor nå på okkupert jord.

Sinnet over ti­tusener av drepte i Gaza brenner i hver eneste palestiners hjerte

Det ukuelige folket

Universitetsrektorer og politi sliter med å håndtere bølga av propalestinske protester på amerikanske universiteter. Mandag ble en rekke demonstranter arrestert på Yale og New York University.

Ved Columbia University, også det i New York, har ledelsen stengt dørene, flyttet foredrag til nett og bedt studentene holde seg hjemme.

Ei drøy uke etter at over 100 demonstranter ble arrestert på Columbia, sliter universitetsledelsene ved en rekke universiteter på USAs østkyst ifølge avisa The New York Times med å håndtere et voksende antall protest­aksjoner og protestleirer. Blant annet ved Massachusetts Institute of Technologi (MIT) i Cambridge i Massachussets er det en protestleir som krever at MIT skal kreve våpenhvile i Gaza og kutte økonomiske bånd til den israelske hæren.

Også på USAs vestkyst er det protester, og det er etablert protestleir ved University of California i Berkeley.

«Vi er alle i en samlet front», sier Malak Afaneh, en student som protesterer i Berkeley, til The New York Times

«Dette var inspirert av studentene ved Columbia, som etter min mening er hjertet av studentbevegelsen hvis mot og solidaritet med Palestina virkelig inspirerte oss alle.»

Studentdemonstrasjonene har pågått med varierende intensitet siden Hamas angrep i Israel 7. oktober og den påfølgende krigen i Gaza startet. Temperaturen økte dramatisk sist uke, da Columbia-studentene startet protestleir samtidig som universitetets rektor Dr. Minouche Shafik stilte til høring i en republikansk ledet komité i Kongressen. Shafik presses fra to kanter: Minst ti medlemmer av Representantenes hus krever at hun skal trekke seg, samtidig som ­demonstrantene raser over at hun ofrer akademisk frihet for å blidgjøre sine kritikere.

Antall protester øker

I en pressemelding i går uttrykte fire FN-eksperter bekymring for Israels påståtte bruk av kunstig intelligens (KI) på Gazastripa. De frykter at bruken av KI rammer sivilbefolkningen hardt.

De fire er: Balakrishnan Rajagopal, spesialrapportør for retten til bolig, Francesca Albanese, spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i det palestinske territoriet okkupert siden 1967, Reem Alsalem, spesialrapportør for vold mot kvinner og jenter og Michael Fakhri, spesialrapportør for retten til mat.

Ifølge ekspertene representerer «den systematiske og utbredte ødeleggelsen av boliger, tjenester og sivil infrastruktur» en forbrytelse mot menneskeheten.

«Hjem er ødelagt, og med det minnene, håpene og ambisjonene til palestinerne og deres mulighet til å få dekket andre rettigheter, herunder rettigheter til land, mat, vann, sanitær, helse, sikkerhet og personvern (spesielt kvinner og jenter), utdanning, utvikling, et sunt miljø og selvbestemmelse», skriver de, og minner om at dette «kommer på toppen av systematiske rivinger av palestinske hjem over tiår med okkupasjon og tidligere bombardement».

Klassekampen har tidligere sitert den israelske nettavisa +972 Magazine, som meldte at israelsk etterretning bruker dataprogram kjent som «Lavender» og «Hvor er pappa?».

Ifølge artiklene har det israelske militæret (IDF) brukt KI til å identifisere titusener av innbyggere på Gazastripa som mulige drapsmål. Dette skal ha blitt gjort med lite menneskelig innblanding.

IDF avviser at de bruker KI til å identifisere det de kaller terrorister.

«Datasystemer er kun et verktøy for analytikere i prosessen med å identifisere mål», heter det i en uttalelse fra IDF, ifølge NTB.

Vi er spesielt bekymret for den påståtte bruken av KI for å ­målrette angrep mot familiehjem.

FN er bekymret over bruk av KI til krigføring

Yngvild Gotaas Torvik

Lege Erik Fosse om Israels ødeleggelse av Shifa-sjukehuset: – Må få et etterspill

Etter at israelske styrker (IDF) trakk seg ut av al-Shifa-sjukehuset på mandag, har groteske bilder og vitnesbyrd fra Gazastripas største sjukehus sirkulert i sosiale medier.

I ruinene, foran sprengte og utbrente bygningsmasser, leter palestinere etter kjente og kjære som ikke har kommet til rette etter IDFs to uker lange «militæroperasjon» mot sjukehuskomplekset nord på Gazastripa.

– Det som skjer i Gaza nå er et totalt sammenbrudd på de internasjonale kontrollmekanismene man har for å skjerme sivile i krig, sier Morten Rostrup, lege og feltarbeider i Leger uten grenser (MSF), til Klassekampen.

Erik Fosse, norsk lege og leder av bistandsorganisasjonen Norwac, har selv jobbet ved al-Shifa. Han forteller til Klassekampen at han søndag kveld fikk meldinger fra folk der, som fortalte at «pasienter og leger ble jaget ut» fra de to hovedbyggene der behandling utføres.

Både helsepersonell og pasienter ble så «plassert i gamle bygg og mindre hus» på sjukehusområdet.

– Ingen skjønte helt hvorfor de ble flyttet. Men det var fordi IDF skulle sprenge bygningene, sier han om de to behandlingsbyggene, samt sjukehusanleggets administrasjonsbygg, som nå er totalskadd.

Sissel Henriksen

Artikler

Billy Jacobsens bok om Anna i Markvatnet trekker fram ei glemt, samisk krigsheltinne.

Åse Klundelien fyller 80 år torsdag

Magnhild Folkvord blir 80 år torsdag

En må ha hell i livet

Marianne Borgens portrett ble avduket i Oslo rådhus tirsdag.

Luis Jalandoni (1935–2025)

Gjertrud Eggen fyller 70 år onsdag

En skrivende typograf

Billy Jacobsen fyller 70 år søndag

Per Ananiassen blir 60 år søndag

Det beste med å være utenriksjournalist i Klassekampen er å få fortelle historiene til alle de tapre menneskene som kjemper for en bedre verden.

– Atmosfæren er svært hatsk nå

Tor-Helge Allern fyller 70 år lørdag

Ytre høyre-politiker Itamar Ben-Gvir krever plass i Israels krigskabinett etter at Benny Gantz trakk seg søndag.

Samtidig som det internasjonale presset mot Israel øker, fortsetter både drapene og volden på Gaza og Vestbredden.

– Vesten mister troverdighet hver dag

Indias statsminister Narendra Modi ligger an til å vinne statsministerposten for tredje gang.

Spanias nasjonalforsamling vedtok torsdag å gi amnesti til over 400 katalanske separatister.

Det palestinske folket er under voldsomme angrep fra okkupantmakta Israel. Men aldri før har så mange palestinske flagg vaiet verden rundt.

Antall protester øker

Fire spesialrapportører i FN slår alarm om Israels påståtte bruk av kunstig intelligens (KI) i Gazakrigen.

Lege Erik Fosse om Israels ødeleggelse av Shifa-sjukehuset: – Må få et etterspill

Lite har bedret seg etter at FNs sikkerhetsråd mandag krevde umiddelbar våpenhvile og frigivelse av gisler i Gaza.

FN krever våpenhvile i Gaza

Våpenhvilekrav fra FN lar vente på seg, mens Gaza sliter med hungersnød og Israel truer med Rafah-offensiv.

Israel slapp løpesedler over Gaza: «Ha en smakfull iftar»

Solidaritet med palestinske kvinner trengs mer enn noen gang

Billy Jacobsens bok om Anna i Markvatnet trekker fram ei glemt, samisk krigs­helt­inne.

Åse Klundelien fyller 80 år torsdag

Magnhild Folkvord blir 80 år torsdag

En må ha hell i livet

Marianne Borgens portrett ble avduket i Oslo rådhus tirsdag.

Luis Jalandoni (1935–2025)

Gjertrud Eggen fyller 70 år onsdag

En skrivende typograf

Billy Jacobsen fyller 70 år søndag

Per Ananiassen blir 60 år søndag

Det beste med å være utenriks­jour­nalist i Klasse­kampen er å få fortelle historiene til alle d­e tapre menneskene som kjemper for en bedre verden.

– Atmosfæren er svært hatsk nå

Tor-Helge Allern fyller 70 år lørdag

Ytre høyre-­politiker Itamar Ben-Gvir krever plass i Israels krigs­ka­binett etter at Benny Gantz trakk seg søndag.

Samtidig som det inter­na­sjo­nale presset mot Israel øker, fortsetter både drapene og volden på Gaza og Vest­bred­den.

– Vesten mister trover­dighet hver dag

Indias stats­mi­nister Narendra Modi ligger an til å vinne stats­ministerposten for tredje gang.

Spanias nasjo­nal­for­samling vedtok torsdag å gi amnesti til over 400 katalanske sepa­ra­tister.

Det pale­stinske folket er under voldsomme angrep fra okku­pant­makta Israel. Men aldri før har så mange pale­stinske flagg vaiet verden rundt.

Antall protester øker

Fire spesial­rap­por­tører i FN slår alarm om Israels påståtte bruk av kunstig intel­ligens (KI) i Gazakrigen.

Lege Erik Fosse om Israels ødeleg­gelse av Shifa-sjukehuset: – Må få et etterspill

Lite har bedret seg etter at FNs sikker­hetsråd mandag krevde umiddelbar våpenhvile og frigivelse av gisler i Gaza.

FN krever våpenhvile i Gaza

Våpen­hvilekrav fra FN lar vente på seg, mens Gaza sliter med hungersnød og Israel truer med Rafah-offensiv.

Israel slapp løpesedler over Gaza: «Ha en smakfull iftar»

Soli­da­ritet med pale­stinske kvinner trengs mer enn noen gang

Billy Jacobsens bok om Anna i Markvatnet trekker fram ei glemt, samisk krigsheltinne.

Det beste med å være utenriksjournalist i Klassekampen er å få fortelle historiene til alle de tapre menneskene som kjemper for en bedre verden.

Ytre høyre-politiker Itamar Ben-Gvir krever plass i Israels krigskabinett etter at Benny Gantz trakk seg søndag.

Samtidig som det internasjonale presset mot Israel øker, fortsetter både drapene og volden på Gaza og Vestbredden.

– Vesten mister troverdighet hver dag

Indias statsminister Narendra Modi ligger an til å vinne statsministerposten for tredje gang.

Spanias nasjonalforsamling vedtok torsdag å gi amnesti til over 400 katalanske separatister.

Det palestinske folket er under voldsomme angrep fra okkupantmakta Israel. Men aldri før har så mange palestinske flagg vaiet verden rundt.

Fire spesialrapportører i FN slår alarm om Israels påståtte bruk av kunstig intelligens (KI) i Gazakrigen.

Lege Erik Fosse om Israels ødeleggelse av Shifa-sjukehuset: – Må få et etterspill

Lite har bedret seg etter at FNs sikkerhetsråd mandag krevde umiddelbar våpenhvile og frigivelse av gisler i Gaza.

Våpenhvilekrav fra FN lar vente på seg, mens Gaza sliter med hungersnød og Israel truer med Rafah-offensiv.

Solidaritet med palestinske kvinner trengs mer enn noen gang