Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Stadig flere får huset vasket av andre. Er vår lille oljenasjon i ferd med å bli Kuwait light?

Hun gir tid til å tenke

DokumentÅse Brandvold (tekst) og Line Ørnes Søndergaard (foto)23. januar 2016

Sosial jumping? Ana Maria Tatu fra Romania har mastergrad og håpet lenge å bruke vaskejobben som springbrett inn i det norske arbeidsmarkedet. Nå har hun vært her i åtte år.

ULIKHET: Lederne for landets største tenketanker er brennende opptatt av ulikhet. Det har de tid til på grunn av folk som rumenske Ana Maria Tatu.

Hun tar på seg gummihanskene og finner fram mikrofiberkluten. Støv og smuss fra lister og rør inne på badet blir fjernet med raske, vante bevegelser. Vi er med Ana Maria Tatu (32) på dagens første vaskeoppdrag. Hun skal vaske lokalene til renholdsselskapet CityMaid, som hun også jobber for. Før hun skal hente dattera i barnehagen, skal hun og kollegaen Iosif Spanu (26) etterlate fire hus og leiligheter skinnende reine.

Ansatt i Den katolske kirke varslet om det han mente var medlemsjuks – ble anklaget for sabotasje:

Kritiker truet med sparken

Katolsk medlemsrotKjetil Magne Sørenes (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)23. januar 2016

SABOTASJE: En ansatt i Den katolske kirke nektet å trykke attester han mente var påført feil innmeldingsdato. Kirkas administrative leder, Lisa Wade, mente dette var «svært alvorlig og kan betegnes som sabotasje».

SABOTASJE: En ansatt i Den katolske kirke nektet å bidra til det han mente var ulovlig medlemsregistrering. Ledelsen anklaget ham for sabotasje og truet med sparken.

Klassekampen kan avsløre at en ansatt i Oslo katolske bispedømme (OKB) som nektet å være med på det han oppfattet som medlemsjuks, ble anklaget for sabotasje og truet med sparken.

Kalypso song ved veven mens Odyssevs gret på stranda.

Gudinnehandverk

Solveigs saltSolveig Aareskjold23. januar 2016

Ettertrakta: Friarane flokka seg kring Penelope. Måleri: Pintoricchio, 1509

I 1881 etablerte førtifire år gamle Mallina seg som sjølvstendig næringsdrivande «væverske» på landsbygda i Rogaland. Fram til då hadde ho vore tenestejente på ein gard, og lagt seg opp nok pengar til å kjøpa eit hus med to stover, kjøkken og loft. Så vidt eg kjenner til, var ho ikkje særleg bokleg av seg, og slapp derfor å arga seg over at verken Arne Garborg, Alexander Kielland eller Amalie Skram ville skriva om einslege kvinner anna enn når det var nokon som det gjekk gale med. Og fordi ho ikkje levde lenger enn til ein alder av åttito år, blei ho òg spart for å vita kor lite moderne historikarar interesserer seg for kvinneleg fagarbeid i førindustriell økonomi.