#fff

Til sammen har de godt over hundre års fartstid på den radikale venstresida. Nå ber partiveteranene i Rødt Terje Kollbotn, vara til Stortinget, Boye Ullmann, faglig sekretær i Rødt, og historiker Lars Borgersrud, om at Rødt gir ukrainerne våpen.

– Vladimir Putin bomber kraftverk, vannforsyning og infrastruktur sønder og sammen for å gjøre livet ulevelig for befolkningen i Ukraina. Han vil fryse dem i hjel. Det er helt i tråd med Rødts antiimperialistiske politikk å hjelpe ukrainerne med å stanse Putins feige angrep mot befolkningen, sier Kollbotn.

Som eneste parti på Stortinget har Rødt sagt nei til å sende våpen til Ukraina. Sentralstyret i Rødt begrunnet vedtaket, som ble fattet kort etter at krigen brøt ut i februar i fjor, med at Norge siden 1959 har hatt en politikk på å ikke selge eller sende våpen til land i krig. De ønsket heller å støtte ukrainerne på andre måter.

Nå fører Russlands massive bombing av sivil infrastruktur til krav om ny politikk.

De tre partiveteranene mener Norge bør sende «defensive» våpen i form av antiluftvern og antitankraketter, utenfor våpenstøtteordninger styrt av Nato. De jobber nå med forslag til behandling på partiets landsstyremøte i februar og til landsmøtet i april.

– Det er bra om vi får et vedtak raskt. Det haster å få fram hjelpa, sier Ullmann.

Vil sende rød våpenhjelp

– Vi er et antiimperialistisk parti. Når vi står midt i en imperialistisk angrepskrig, er det naturlig at dette blir et viktig spørsmål for et parti som Rødt, sier leder i Rødt Bjørnar Moxnes til Klassekampen.

Siden Russlands invasjon av Ukraina i februar i fjor har Rødts linje vært å støtte Ukrainas forsvarskamp, men være imot at Norge skal sende våpen til ukrainerne. Nå har det kommet et initiativ fra tre partiveteraner som ønsker at partiet skal snu. De vil at også Rødt skal gå inn for våpenstøtte til Ukraina. Moxnes mener det er en viktig debatt.

– Dette er et av de store spørsmålene i vår tid, med en brutal og ulovlig angrepskrig midt i Europa. Alle jeg møter i Rødt støtter Ukrainas legitime motstandskamp og er rasende og fortvilt over Russlands brutale krigføring med plyndring, tortur og terrorbombing. Debatten handler om hvordan det er riktig å støtte motstandskampen. Da må vi ha med oss prinsippene våre og ta hensyn til situasjonen på bakken og krigens gang, sier han.

Moxnes mener det vil være naturlig at Rødts landsmøte, som er i april, tar stilling i saken. I det gjeldende arbeidsprogrammet til Rødt, vedtatt i 2021 for stortingsperioden, står det at de vil «stanse all våpeneksport til land i krig, medregnet utenlandsk innblanding i borgerkriger». Joakim Møllersen, landsstyremedlem i Rødt, sa til Klassekampen lørdag at det dermed ville være brudd på programmet å snu i spørsmålet om våpen til Ukraina.

Moxnes mener det ikke nødvendigvis er et hinder ved vårens landsmøte.

Glad for våpendebatt

Dei siste seks åra har det raudgrøne byrådet i Oslo styrt byen saman med samarbeidspartiet Raudt. Raudt har ikkje ønska å tre inn i byrådet, men det har vore diskutert kor tett dei skal samarbeide.

Byrådsleiar Raymond Johansen seier at utspela om Ukraina til Oslo Raudts gruppeleiar Siavash Mobasheri gjer det mindre fristande å samarbeide tettare med Raudt.

– Det gjer at det blir ein større avstand mellom oss. Det er saker der vi er usamde med MDG og SV også, men her syner det seg ein avgrunn imellom verkelegheitsforståinga vår. Det gjer heilt klart at det blir vanskelegare å sjå for seg til dømes Raudt i byråd, men det ønskjer jo uansett ikkje Raudt.

Bakgrunnen for frustrasjonen til Johansen er at Mobasheri, som både er gruppeleiar og førstekandidat i Oslo Raudt, sa i Klassekampen 10. januar at han meiner at Raudt bør stå fast på linja om å ikkje sende våpen til Ukraina.

Mobasheri og dei andre i Raudt som ikkje ønskjer å gje våpenstøtte til Ukraina, vil heller ha fredsløysingar, og seier det er ønsket om fred som er utgangspunktet for standpunktet deira. Det berre ristar Johansen på hovudet av.

Ut mot Raudt

Debatten om våpenstøtte til Ukraina river og sliter i Rødt med harde fronter mellom dem som vil beholde dagens vedtatte Rødt-linje om å kun gi sivil og humanitær støtte til Ukraina, og de som vil åpne for å sende defensive våpen, som antiluftskyts.

Alberte Tennøe Bekkhus, leder i Rød Ungdom, sitter også i sentralstyret i Rødt. Hun er helt enig i forslaget om linjeskifte i spørsmålet om våpen til Ukraina.

– Jeg har gått i meg selv, og mange av argumentene vi hadde mot å sende våpen, har vist seg å ikke stemme. Ukraina kjemper nå en intens forsvarskamp.

Det har kun vært mulig gjennom at de har fått våpen. Å da si nei til å gjøre det opplever jeg som at man indirekte svekker motstandskampen, sier hun.

Debatten som rir moderpartiet, går også varmt i ungdomsorganisasjonen, og Bekkhus presiserer at det er delte syn også i RU-ledelsen om saken. Men hun har bestemt seg.

RU-leder vil sende våpen

Flertallet i Rødts sentralstyre og stortingsgruppe ønsker at partiet skal snu og si ja til norsk våpenhjelp til Ukraina.

Det viser en gjennomgang Klassekampen har gjort.

Rødts våpen-nei ble vedtatt av partiets sentralstyre etter at Russland gikk til angrep på Ukraina 24. februar i fjor. Nå har flertallet snudd. 11 av 18 sentralstyremedlemmer sier ja til våpenstøtte. Fire er uavklarte, inkludert partileder Bjørnar Moxnes som ikke vil flagge syn enda. Tre sier nei. I stortingsgruppa sier fem av åtte ja til våpenstøtte. To er uavklarte, og én sier nei.

Blant dem som nå sier ja til våpenstøtte, er Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen. Hun mener situasjonen på bakken i Ukraina tilsier at det krigsrammede landet er avhengig av våpendonasjoner, som også Norge bør stille opp med.

– Jeg er ikke pasifist og har aldri vært det. Det er legitimt å forsvare seg mot imperialistisk angrepskrig, sier hun.

Toppene vil sende våpen

Debatten i Rødt om våpenstøtte til Ukraina nådde offentligheten med et smell på Debatten på NRK tirsdag. Onsdag var det duket for debatt i regi av Klassekampen på Dattra til Hagen i Oslo, med ansvarlig redaktør Mari Skurdal som debattleder. Panelet besto av faglig sekretær i Rødt, Boye Ullmann, sentralstyremedlem Joakim Møllersen, fredsaktivist Marielle Leraand og Ap-medlem Jonas Bals.

Lokalet var tettpakket, og det var vanskelig å si hvor sympatien lå, men det virket som et knapt flertall heiet på Ullmann og Bals, som var for våpenhjelp til Ukraina. Likevel var det en relativt stor gruppe som viste til dels høylytt sympati for Leraand og Møllersen. Flere var usikre og mange er i «prosess». Det er åpenbart at det ligger en kursendring i lufta.

– Vi må sette oss inn i hvordan det er å være i en by i Ukraina, med voldsomme rakett- og droneangrep. Russernes mål er å knuse hele infrastrukturen i landet. Folk fryser i hjel. De ber om antiluftskyts for å skyte ned rakettene som legger byer og infrastruktur i grus, sa Ullmann som sammen med Terje Kollbotn og Lars Borgersrud har tatt initiativ til at partiet skal snu.

Leraand var mest opptatt av de geopolitiske sidene ved konflikten.

– USA vil sannsynlig få nye motivasjoner hvis de klarer å knuse Russland i denne krigen. Det er det resten av verden er redd for. Det er derfor de ikke støtter opp om våpenhjelp. Det er også flere land i verden som heier på Russland. Ikke fordi Russland er et godt land eller fordi de synes det er folkerettslig riktig, men rett og slett fordi USA og Nato vil få nye motivasjoner til å vise at det bare er vi som bestemmer, det er bare vi som kan valse over folk. De vet at konsekvensen kan være at neste gang er det oss, sa Leraand.

 representerer mindretallet i Rødts sentralstyre, støttet Ukrainas forsvarskamp og mente det var bra at landet fikk våpen, men han var mot at Norge skulle bidra.

Skjebnetime for Ukraina – og Rødt

#000

No er det opp til landsmøtet i Raudt å bestemme om partiet vil gå inn for våpenstøtte til Ukraina. I det vesle lokallaget Grane Raudt i Nordland er det ingen tvil: Dei vil at partiet skal stå på dagens linje om å ikkje sende våpen til ukrainarane.

– Eg er samd i den linja som ligg i dag. At vi ikkje skal eksportere våpen, men heller gje pengestøtte. Vi kjem ikkje noko lenger i den krigen med den linja som går på å sende våpen, seier lokallagsleiar i Grane Raudt Marianne Kappfjell.

I ryggen har Kappfjell eit partilag på tre medlemmar, ho sjølv og to andre. Dei har til saman eitt delegat og ei røyst på landsmøtet. Til samanlikning har lokallaget Alna 158 medlemmar. Dei sender også ein delegat når våpenstriden skal verte avgjort.

Der har dei ikkje noko vedtak om kva lokallaget skal meine endå, men lokallagsleiar Arne Rolljordet har sjølv tvilt seg fram til at han er tilhengjar av å sende våpen til Ukraina.

Leiande Raudt-politikarar som Marie Sneve Martinussen, Mimir Kristjansson og partisekretær Benedikte Pryneid Hansen har gått ut og varsla at dei no har snudd i spørsmålet om å sende våpen til Ukraina. Men det er ikkje dei som skal bestemme det.

Nordland er fleire enn Oslo

Våpenmotstandarar i Raudt har fått så øyra flagrar dei siste vekene.

«Partiet har dummet seg loddrett ut i det som er vår tids aller viktigeste sak», skreiv VG etter at sentralstyremedlem i partiet Joakim Møllersen stod i «Debatten» på NRK og forsvarte standpunktet om å ikkje sende våpen til Ukraina.

Utanriksforskar og konservativ ideolog Asle Toje er på si side takksam for at nokon tør å stå for eit alternativt syn i diskusjonen om norske våpendonasjonar til Ukraina.

– Eg trur vi alle håpar at eit godt væpna Ukraina er i stand til å forsvare seg og ta attende område. Men eit godt spørsmål frå Raudt er om dette er sannsynleg med tanke på det vi veit om moderne krigar, seier Toje.

Toje har doktorgrad i internasjonale relasjonar frå Cambridge, er nestleiar i den norske nobelkomiteen og tidlegare forskingsdirektør ved Det norske nobelinstitutt.

Han meiner at Raudt bidreg med viktige nyansar.

Asle Toje takkar Raudt

Krigen i Ukraina er blodig, og titusenvis av menneske har allereie mista livet. Partiet Raudt meiner at det er naudsynt å opprette ent eigen straffedomstol for å dømme den politiske leiinga i Russland for krigshandlingane deira, og for brot på folkeretten.

– Vi vil at Noreg skal vere ein pådrivar for ei oppretting av eit spesialtribunal for aggresjonsforbrytinga mot Ukraina. Målet er at Putin skal bli straffeforfølgt for det folkerettsstridige angrepet, og Ukraina har sjølv bedt om eit slikt tribunal, seier leiar i Raudt Bjørnar Moxnes.

Raudt har fått mykje kritikk dei siste vekene for å vere det einaste partiet på Stortinget som ikkje støttar at Noreg sender våpen til Ukraina, for å gjere dei i stand til å forsvare seg mot angrepskrigen frå Russland.

Partiet har likevel vore tydelege på at dei fordømmer angrepet på Ukraina heile tida, og no vil dei altså at fordømminga skal få konsekvensar for Vladimir Putin og krinsen rundt han.

– Dette byggjer på historiske erfaringar frå rettsoppgjeret med Nazi-Tyskland etter den andre verdskrigen, der altså angrepskrig vart definert som den største forbrytinga fordi den utløyser alle grusomheitene som skjer på slagmarka. Noreg må gjere alt vi kan for at Putin og hans krins vert straffeforfølgt for å ha sett i gang krigen.

Raudt vil straffe Putin

Statsministeren er oppteken av at Stortinget skal samle seg om eit breitt forlik når dei vedtek å støtte Ukraina med 15 milliardar kroner i året dei neste fem åra.

– Det at vi legg usemje til side og vert samla om dette, betyr mykje for å signalisere at dette er ei støtte som kjem frå heile Noreg, seier Støre til Klassekampen.

Spørsmålet er om også Raudt vil bli med på forliket som Støre inviterer til. Dei har eit vedtak som seier at dei ikkje støttar at Noreg sender våpen til Ukraina, men måndag klargjer dei at dei kan støtte å gje økonomisk bistand som gjer Ukraina sjølve i stand til å skaffe seg våpen.

I ein e-post til Klassekampen skriv Raudt-leiar Bjørnar Moxnes:

«Debatten går nå i partiet om hvordan Rødt skal stille seg til norske våpenleveranser. Vår vedtatte politikk er i dag å ikke støtte norske våpenleveranser, men vi har ikke gått inn for noen våpenembargo mot Ukraina. Vi er for at samme beløp gis som økonomisk støtte som Ukraina kan disponere til humanitære og militære formål, slik de selv ønsker.»

Raudt kan stå åleine

Det omstridde spørsmålet i partiet om å gå inn for våpenhjelp til Ukraina skal avgjerast av landsmøtet i Raudt 21. til 23. april i Stavanger.

Raudt Bergen Sentrum og Ullensvang Raudt har begge sendt forslag om ei rådgivande medlemsrøysting i partiet.

Hanne Indrehus er leiar og delegat frå Raudt Bergen Sentrum. Ho meiner delegatfordelinga til landsmøtet ikkje speglar medlemsmassen, og dermed skapar eit demokratisk problem.

– Me har eit demokratisk problem. Me har ein delegat frå kvart lag. Då kan du veldig lett enda opp med eit landsmøte som er i utakt med partiet. Det kan bli ei veldig uheldig slagside, særleg i ja-nei-spørsmål, seier Indrehus.

Ho understrekar at forslaget går ut på å gjennomføra ei avrøysting blant medlemmane, som skal vera rådgivande, så blir det opp til landsmøtet å gjera endeleg vedtak. Men ho meiner det er viktig for landsmøtet å kjenna synet på grunnplanet, og det kan ei uravstemming gi.

Sjølv er Indrehus for våpenstøtte, men lokallaget har ikkje tatt stilling til saka.

Foreslår avrøysting om våpen

Forslaget om å halde uravrøysting om våpenstøtte til Ukraina før Raudt-landsmøtet møter motstand i partiets sentralstyre.

Klassekampen har vore i kontakt med 13 av dei 17 medlemmane av sentralstyret, som skal diskutera saka 15. mars.

Av dei er fem avvisande, mens fire er opne eller positive til forslaget. Tre har ikkje bestemt seg, og éin vil ikkje svara.

Det var Raudt-laga Bergen Sentrum og Ullensvang som i førre veke foreslo at våpenstriden bør ut på uravstemming i partiet.

Maiken Rose Flatmo er blant dei fem som vender ei rådgivande medlemsrøysting ryggen. Ho meiner det er for kort tid til landsmøtet. I tillegg meiner ho ei medlemsrøysting måtte vore bindande.

Skeptiske til uravstemming

Debatten om Raudt skal halde fram med å vere det einaste partiet i landet som er motstandarar av våpenstøtte til Ukraina eller ikkje, går sin gang. I sentralstyret og i stortingsgruppa til partiet er det allereie eit klart fleirtal for å sende våpen, og no er det også det i fylkeslaget i Nordland.

– Eg vart litt overraska over at vi vann fram med den linja. Eg trur kanskje at det er den vegen det går også på landsmøtet i vår. Eg har sjølv snudd i dette spørsmålet, og standpunkt som er eit halvt år gamle, er ikkje så mykje verdt, seier Svein Olsen i Raudt Nordland.

Det var han som foreslo fråsegna til støtte for våpenhjelp til Ukraina som fekk fleirtal i helga.

Dei mest profilerte Raudt-politikarane frå Nordland, som stortingsrepresentant Geir Jørgensen og tidlegare varaordførar i Bodø Synne Bjørbæk, er motstandarar av våpenhjelp til Ukraina. Difor hadde Olsen og fleire med han trudd at fylkeslaget også kom til å lande på det.

Raudt har landsmøte mellom 21. og 23. april i Stavanger, og det er da dei endeleg skal avgjere kva dei skal meine om våpenstøtte.

Det er ikkje fylkeslaga som sender sine delegatar til landsmøtet, men kvart enkelt lokallag i Raudt. Det tyder at det ikkje er avgjerande kva fylkeslaga meiner. Når 19 mot 16 i Nordland røysta for våpen i helga, kan det likevel gje ei peikepinn på kva dei aktive politikarane der meiner.