Det er klart flertall for å sende våpen til Ukraina i både stortingsgruppa og sentralstyret til Rødt. Men selv om toppene sier ja, er saken fortsatt åpen før landsmøtet.
Flertallet i Rødts sentralstyre og stortingsgruppe ønsker at partiet skal snu og si ja til norsk våpenhjelp til Ukraina.
Det viser en gjennomgang Klassekampen har gjort.
Rødts våpen-nei ble vedtatt av partiets sentralstyre etter at Russland gikk til angrep på Ukraina 24. februar i fjor. Nå har flertallet snudd. 11 av 18 sentralstyremedlemmer sier ja til våpenstøtte. Fire er uavklarte, inkludert partileder Bjørnar Moxnes som ikke vil flagge syn enda. Tre sier nei. I stortingsgruppa sier fem av åtte ja til våpenstøtte. To er uavklarte, og én sier nei.
– Legitimt å forsvare seg
Blant dem som nå sier ja til våpenstøtte, er Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen. Hun mener situasjonen på bakken i Ukraina tilsier at det krigsrammede landet er avhengig av våpendonasjoner, som også Norge bør stille opp med.
– Jeg er ikke pasifist og har aldri vært det. Det er legitimt å forsvare seg mot imperialistisk angrepskrig, sier hun.
Sneve får støtte fra Rødts andre nestleder, Silje Josten Kjosbakken. I en sms til Klassekampen skriver hun at hun har vært usikker, men at hun mener Norge bør støtte Ukraina med våpen.
«Alle ønsker vi fred, men når Putin og Russland er så aggressive som de er, må vi hjelpe med mer enn plaster og hjelmer», skriver Kjosbakken.
Flere har snudd
Rødt er i dag det eneste partiet som er imot at Norge støtter Ukraina med våpen. Debatten om Rødt syn på våpenstøtte blusset opp etter at de tre partiveteranene Terje Kollbotn, Boye Ullmann og Lars Borgersrud tidligere denne måneden tok til orde for at Rødt måtte snu og si ja til våpenstøtte.
Når saken skal opp på partiets landsmøte, vil det bli de 215 delegatene fra fylkene som avgjør. Selv om det nå er flertall blant Rødt partitopper for å skifte syn i våpendebatten, er saken åpen fram mot landsmøtet.
Denne uka har flere Rødt-topper tonet flagg i debatten. Blant andre har stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson og Tobias Drevland Lund gjort det klart at de mener det er riktig å sende våpen til Ukraina.
Kristjansson sier til Klassekampen at Russlands krig mot Ukraina er en imperialistisk angrepskrig.
– Den eneste måten denne krigen kan få et annet utfall enn at Russland okkuperer Ukraina, er at ukrainerne får våpen til å forsvare seg med, sier han.
Kristjanssons stortingskollegaer Seher Aydar og Hege Bae Nyholt gir begge uttrykk for at de har tvilt seg fram til et ja til våpenstøtte. Stortingsrepresentant Geir Jørgensen sier nei.
Partiets strømprofil Sofie Marhaug sier hun er «i tvende sinn».
– Det er en vanskelig diskusjon, det er det ærlige svaret, sier hun, og fortsetter:
– Det er gode argumenter for å sende våpen i form av antiluftvern og antiraketter, utenfor våpenstøtteordninger styrt av Nato. Samtidig finnes det gode argumenter mot, selv om ukrainerne er i sin fulle rett til å forsvare seg. Det vil i så fall få konsekvenser for andre konflikter også.
Tre sier nei
I Rødts sentralstyre er det Joakim Møllersen, Mariette Lobo og Synne Høyforsslett Bjørbæk som har gitt uttrykk for et klart nei til våpenstøtte.
Bjørbæk er Rødts førstekandidat i Nordland og sitter i regjeringens forsvarskommisjon, som skal legge fram sitt arbeid i vår.
I en sms til Klassekampen skriver hun at «jeg støtter partiets vedtatte politikk både i arbeidsprogram og uttalelsen fra sentralstyret fra i vår».
Lobo skrev i et innlegg i Klassekampen på lørdag at hun støtter vedtaket mot våpenstøtte som Rødts sentralstyre gjorde i fjor, at det ikke betyr å snu ryggen til ukrainerne, men heller å fremme et antiimperialistisk alternativ som kan få en slutt på krigen.
Partisekretær i Rødt Benedikte Pryneid Hansen sier Russland driver en utstrakt terrorbombing av sivile mål i Ukraina som man ikke kan sitte og se på.
– Ukrainerne må få mulighet til å forsvare seg. Det er i tråd med FN-pakta å bistå til det forsvaret, sier hun.