Musikkfilm

FRIK UT!

David Bowie var: F-f-f-f-forandring og nær endeløs kreativitet er i kjernen av den nye Bowie-filmen «Moonage Daydream».

VISUELL BOWIE-MASH-UP: Eller som David Bowie synger det selv på 1972-plata «The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars»: ‘Freak out in a moonage daydream, oh yeah!’. FOTO: UNIVERSAL PICTURES VISUELL BOWIE-MASH-UP: Eller som David Bowie synger det selv på 1972-plata «The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars»: ‘Freak out in a moonage daydream, oh yeah!’. FOTO: UNIVERSAL PICTURES

Det er smått magisk hvordan sanger som omhandler spesifikke opplevelser og følelser også kan bli det perfekte lydsporet til helt andre, ikke-relaterte hendelser. I David Bowie-dokumentarfilmen «Moonage Daydream» er det flere låter som på denne måten får nytt bruksområde, ikke minst «Word on a Wing».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Som i et speil

Den åndelige musikken til Arvo Pärt åpner for kontemplasjon, som lite annet i musikkhistorien – eller?

Kommentar

Det en gang lovende landet

For to hundre år siden var Amerika ung og lovende, i alle fall fra et europeisk perspektiv. Nå for tida markeres starten på utvandringa fra Norge til Amerika, også med flere markeringer av jubileet i norsk musikkliv. Riksscenen har Amerika på programmet, og på Nasjonalbiblioteket inviterer de til plateslipp, samtale og konsert. «Unnskyld meg, eg må berre lay down a bit», sa felespilleren Anund Roheim fra Bø i Telemark til meg en gang jeg besøkte han. Han var over åtti år, og var kommet hjem til gamlelandet etter en mannsalder i Midtvesten. Jeg ble så sjarmert av de tydelige spora av noe helt annet i det gamle bøheringsmålet. Og jeg ble desto mer sjarmert og fascinert da jeg fikk høre at den jevne amerikaner hadde streva hardt med å forstå noe som helst av hva Roheim sa.

Kommentar

Rak rygg

I retten skulle Kneecap få en smekk over fingrene. Det endte som en blemme for den britiske staten.