Antiislamske grupper har funnet gnisten til evig provokasjon. Hvordan kan den slukkes?

BRANNFARLIG BUDSKAP

KALDDUSJ: Politiet tyr til tåregass og pepperspray på motdemonstranter etter at organisasjonen Sian har satt fyr på en koran i Sandefjord – og dermed antent demonstrantenes sinne. Sian må forlate åstedet, men politiet bruker lang tid på å få kontroll på den illsinte folkemengden. Frank HesjedalKALDDUSJ: Politiet tyr til tåregass og pepperspray på motdemonstranter etter at organisasjonen Sian har satt fyr på en koran i Sandefjord – og dermed antent demonstrantenes sinne. Sian må forlate åstedet, men politiet bruker lang tid på å få kontroll på den illsinte folkemengden. Frank Hesjedal

Olav Østrem (tekst)Frank Hesjedal (foto)7. mai 2022

BRANN TIL BESVÆR

Da Sian (Stopp islamiseringen av Norge) i november 2019 ville brenne muslimenes hellige bok under en demonstrasjon i Kristiansand, fordi «Koranen er en krigserklæring mot det norske samfunn», nektet politiet dem dette.
Sian satte likevel fyr på en koran og demonstrasjonen endte med slåssing mellom motdemonstranter og politi.
En rekke profilerte jurister mente politiets nei var å regne som forhåndssensur og dermed i strid med ytringsfriheten.
Justisminister Jøran Kallmyr og Politidirektoratet konkluderte etterpå med at koranbrenning er en del av ytringsfriheten.
Seinere har Sian gjentatt bedriften, blant annet en rekke steder i adventstida i 2020 og 2021. I mars i år satte Sian fyr på en koran på Søndre Nordstrand i Oslo, og seinere i vår to ganger på Tøyen.
Parallelt med disse aksjonene har danske Rasmus Paludan gjennomført koranbrenninger i Danmark og Sverige. I påska førte Paludans planlagte koranbranner til opptøyer i Sverige.
Det svenske politiet sa nei til liknende markeringer i 1. mai-helga. Da Paludan likevel forsøkte å gjennomføre i Uppsala, rett foran moskeen, måtte han raskt evakuere området da noen medlemmer fra moskeen hoppet opp på bilen hans.