Festival

Festival føniks

Lockdown på nederlandsk: En tur nedenom, men ikke hjem med en gang.

FEST MED FASTMONTERTE SETER: Sitteplasser til tross, folk danset som de ville under siste dag av Le Guess Who? i Nederland – her under avslutningskonserten med London-bandet Sons of Kemet. FOTO: JELMER DE HASS/LE GUESS WHO? Jelmer de HaasFEST MED FASTMONTERTE SETER: Sitteplasser til tross, folk danset som de ville under siste dag av Le Guess Who? i Nederland – her under avslutningskonserten med London-bandet Sons of Kemet. FOTO: JELMER DE HASS/LE GUESS WHO? Jelmer de Haas

Etter avlyst Le Guess Who? i fjor, og omtrent halvannet år uten konserter sånn i det store og hele, sitret det ekstra ved ankomst Utrecht. Foran oss ventet fire festivaldager i byens store konserthus og på de mange sidescenene, klubbene og kirkene der Le Guess Who? finner sted den andre helga i november. Nytt av året var at pandemien krevde litt mer av publikums planlegging. Lavere kapasitet, strammere tidsskjema og – i motsetning til flyplassene i Amsterdam og Oslo – daglig framvisning av koronapass, var tiltak som økte sjansene for kø, slik at man måtte være forberedt på at noe ville glippe og at bomturer ville få større konsekvenser enn ellers.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.