Intervju

Bygutt, kugutt

Ole Kirkeng har kommet frem til at han lager by-country. Og han har ikke tenkt å klage på musikerlivet i Norge.

Frida Fliflet (tekst) og Line Ørnes Søndergaard (foto)
HOWDY: Ole Kirkeng og væren blir fort gode venner. Det er minus elleve i Oslo, og under frakken må en norsk cowboy ha ullhals, ullundertøy og boblejakke. Stetsonhatten er kjøpt i Nashville, selvfølgelig. HOWDY: Ole Kirkeng og væren blir fort gode venner. Det er minus elleve i Oslo, og under frakken må en norsk cowboy ha ullhals, ullundertøy og boblejakke. Stetsonhatten er kjøpt i Nashville, selvfølgelig.

Hva en cowboy lie detector machine er for noe?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.