Dagboka

Skjerm

Aina Ebube Helgheim

It hurts so good», synger Astrid S. Det er mye vi gjør som vi veit er dårlig for oss, men fordi den kortsiktige gleden er så stor, klarer vi ikke la være. Vi spiser pølser og sjokolade, drikker oss fulle og sender melding til ekskjæresten som behandla oss dårlig. Uten å gå inn i noen stor debatt om den frie vilje kan vi være enige om at bak mange destruktive handlinger, ligger det relativt bevisste valg. Men hva når man ikke har noe man skulle sagt? En del rotter er uheldige i den forbindelse.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Håp

Med en knapp uke igjen til valgdagen er det grunn til håp for rødgrønn side. Skandalene har uteblitt. Meningsmålingene peker forsiktig riktig vei. Erna Solberg og Sylvi Listhaug kjekler som bortskjemte barnehagebarn om hvem som skal være statsminister. Venstre og KrF gjør sitt beste for å bidra til forvirring og sur stemning. Barnslig borgerlig kaos. Som politisk pessimist er jeg likevel forplikta til å minne om at dette kan gå til helvete.

Jo Røed Skårderud

Retorikk

Debatten om formuesskatt har gått helt over stokk og stein. Fredag klarte laksemilliardæren Roger Hofseth å komme med valgkampens trolig dummeste utsagn. I et intervju med Dagens Næringsliv påstår han at mange i ledelsen i Arbeiderpartiet er blitt ekstremister på grunn av terrorangrepet på Utøya og viser til regjeringens formuesskatt. Etter å ha skapt sterke reaksjoner, beklaget Hofseth kommentaren. Uttalelsene hans får meg likevel til å sitte igjen med en ekkel følelse. Uten at jeg vet det, er det vanskelig å tro at det var første gang han delte disse meningene høyt. Det er vanskelig å tro at han ikke har sagt noe lignende før i lukkede fora og kanskje fått anerkjennelse for det.

Lara Rashid

Rett vei

I disse valgkamptider får landets mange dårlige veier mye plass. Politikere med stortingsambisjoner slepes rundt av entusiastiske ordførere for å love prosjekter med veier som er breiere, tryggere, har mindre hull og er beinere. Veier er også en handelsvare. Staten vil gjerne at fylkene overtar mer vei, fylkene synes kommunene må eie flere veier, og kommunene ser gjerne at private overtar drift og ansvar for veier. Uten at det følger penger med. Men de gode veiene får liten plass i valgkampen, og dem er det mange av i dette langstrakte landet. Nord for Mosjøen i Nordland, for eksempel, finnes nå noen av landets nyeste og fineste veier etter år med anlegg.

Ole Magnus Rapp