Bevisstungs barnevernsinstitusjon i Drammens-området ga ikke beboerne «tilstrekkelig vern og beskyttelse», var konklusjonen etter at Statsforvalterens folk førte uanmeldt tilsyn med avdeling Topp i desember 2025.

Avdelingen var godkjent for to barn i alderen 13–18 år.

Ifølge Statsforvalteren hadde ikke institusjonen gjort nok for å hindre at beboerne utsatte seg eller andre for fare og rusmiddelbruk.

Først for to uker siden, ni måneder etter Statsforvalterens konklusjon, ble institusjonen avskiltet av barnevernsmyndighetene, fordi flere ansatte hadde omfattende og nylig straffehistorikk.

Les også:

Slår alarm om barnevernet

– Alvorlig

Mari Hagve, direktør for sosial og barnevern i Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, legger vekt på at barn som bor i barnevernsinstitusjon er i en spesielt sårbar situasjon.

«De trenger god omsorg og trygge rammer. Derfor er det alvorlig når Statsforvalteren avdekker lovbrudd i tilsyn med institusjonen», skriver hun i en e-post til Klassekampen.

Lovbruddene ble seinere lukket, men på et nytt tilsyn i mai, fem måneder seinere, konkluderte Statsforvalteren igjen med at institusjonen ikke ga barna forsvarlig omsorg, beskyttelse og behandling. Da hadde myndighetene i løpet av snaut tre måneder mottatt 13 meldinger om alvorlige hendelser og 49 såkalte inngrepsprotokoller.

Først 21. august mistet Bevisstung godkjenning til å drive barnevernsinstitusjon hovedsakelig av andre grunner. Blant annet jobbet en mann under tiltale for produksjon av over 70 kilo amfetamin på institusjonen fram til Bevisstung fikk varsel om at de kunne miste godkjenningen. Han er nå dømt i tingretten, men har anket.

Blant de ansatte var også personer med dommer for kjøring i narkotikapåvirket tilstand, vold, narkotikabesittelse, hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon.

Ble nektet godkjenning

Søknaden om godkjenning for avdeling Topp ble i første omgang avslått av Bufetats godkjenningsenhet (BEG) i januar i fjor. Årsaken var et åpent lovbrudd hos Statsforvalteren i den avdelingen Bevisstung allerede drev.

Ifølge Statsforvalteren hadde ikke personalet god nok kjennskap til barns rettigheter. «Dette har ført til at beboerne har fått innskrenket sine rettigheter, uten at det er fattet vedtak om det», heter det i konklusjonen fra den gang.

Fire måneder seinere gikk godkjenningen for avdeling Topp likevel i orden, men problemene begynte etter kort tid å tårne seg opp. I tillegg til at Statsforvalteren konkluderte med lovbrudd i desember, var også Bufetats godkjenningsenhet på besøk samme måned. De fant blant annet «alvorlige mangler» i brannforebyggende tiltak og ansatte fra et bemanningsbyrå ledelsen aldri hadde oppgitt.

Myndighetene fant dessuten en rekke ansatte som egentlig trengte dispensasjon fra kravene om relevant bachelorutdanning. Før rapporten fra tilsynet var ferdig, hadde godkjenningsenheten mottatt 17 søknader om unntak fra kravene.

Bevisstungs institusjoner har vært gjenstand for tilsyn fra Statsforvalteren ti ganger siden de fikk sin første godkjenning i 2024. Ved tre av dem ble det konstatert lovbrudd, og ved andre ble det identifisert risiko for svikt.

«Statsforvalteren har over tid vært bekymret for risiko ved institusjonen, som blant annet er bakgrunnen for at flertallet tilsyn er gjennomført uanmeldt», skriver Hagve, som registrerer at Statsforvalterens funn var en del av helhetsvurderingen da Bevisstung mistet godkjenningen 21. august.

Systemkontroll

Torbjørn Seljevold leder Bufetats godkjenningsenhet som fratok Bevisstung godkjenningen. Han vil ikke vurdere alvorligheten i Statsforvalterens funn, men sier de inngår i grunnlaget når de vurderer risiko og planlegger kontroller.

– Hvorfor tilbakekalte dere ikke godkjenningen før?

– Vi fører kontroll på et systemnivå og har ikke kontakt med det enkelte barn. Funnene kan ofte være lovbrudd, men det er ingen automatikk i at det innebærer tilbakekalling av godkjenning, sier Seljevoll, som understreker at det styrende er hva som er forsvarlig for barna.

– Hva med da dere oppdaget at 17 ansatte manglet dispensasjon?

– Det har vært en liberal lovgivning og praksis for å gi dispensasjon. Det ble ytterligere liberalisert fra 1. januar i år. Fem av de 17 fikk dispensasjon, mens de andre ikke trengte det etter lovgivningen som trådte i kraft 1. januar. Det var ikke noe grunnlag for å si at det var uforsvarlig for barna.

Han forklarer at noen lovbrudd kan være enkle å rette opp, som nettopp manglende dispensasjon, eller at standarden på et bad er for dårlig.

– Vi må inn og foreta en vurdering, og kan da gi en frist for å rette bruddene. I Bevisstung er det så graverende det som er funnet, og så høy risiko for at det er uforsvarlig, hensyntatt barna, at vi ikke ville gi en frist. Når det er kriminelle som kan være i direkte kontakt med barna, er det alvorlig.

– Er terskelen for tilbakekalling for høy?

– Sånn som loven er utformet, er terskelen høyst relevant og ikke nødvendigvis for høy. Problemet var at informasjonen ikke tilfløt oss før BEG rettet en henvendelse til politiet i mai i år, basert på et tips.

– Så det er et informasjonsproblem, ikke et reaksjonsproblem?

– Vi reagerte rimelig prompte da vi fikk tips i mai om hvem som jobbet der.

Klassekampen har vært i kontakt med Susanne Etminan, som er daglig leder i Bevisstung Bolig. Hun ønsker ikke å kommentere saken.

«Når jeg har fått en oversikt over alt, vil vi komme ut med en uttalelse. Setter pris på at det respekteres at vi har dialog med de instansene det gjelder og ikke via media som en tredjepart», skriver hun i en SMS.

RETTING 10.09.26: I en tidligere versjon av saken sto det i bildeteksten at bildet var fra avdeling Topp. Det stemmer ikke. Huset på bildet viser avdeling Skott. Dette er nå rettet.