Leder

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle.

«Mange av barnevernsbarna har mistet tilliten til staten.»

Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner. Likevel har det vært vanskelig å spore tydelige grep fra regjeringen. Flere har pekt på utfordringer med reglene for politiattester for ansatte ved barneverns­institusjonene. Da politiinspektør Guro Siljan og en kollega sjekket flere ansatte i et selskap som drev institusjon, fant de ansatte med dommer for hallikvirksomhet, kroppsskade, salg av amfetamin og kjøring i narkotikapåvirket tilstand. Det hjelper lite at barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) viser til at det kan varsles gjennom Statsforvalterens digitale varslingsportal. Mange av barnevernsbarna har for lengst mistet tilliten til at staten kan beskytte dem.

For over fem år siden fikk regjeringen ordre fra Stortinget om å vurdere om ordningen med politiattestene til ansatte i barnevernet er god nok. Det er de samme attestene som vi nå veit ikke fanger opp alvorlig kriminalitet. Justisdepartementet tar sikte på å sende et forslag på høring i løpet av året. Torsdag skal barne- og familieministeren redegjøre for Stortinget om rapporten fra A-krimsenteret. Selv har Vågslid sagt at hun skal snakke om hva rapporten sier, hva den ikke sier og hvordan regjeringen har tenkt til å følge den opp. Foreløpig har ikke Stortinget fått tilgang på den fullstendige rapporten. I et skriftlig spørsmål etterlyser Høyres Tone Trøen dette slik at «Stortinget skal kunne ta stilling til hvordan regjeringen følger opp innholdet». Å gi stortingsrepresentantene fullt innsyn i rapporten er et godt sted å starte i arbeidet med å kaste kriminelle ut av barnevernet. Det haster.

Leder

Viktig og riktig pris

Fjorårets fredspris henger i dag i glass og ramme i Det hvite hus. Årets vil ikke ende samme sted, selv om Navanethem «Navi» Pillay spøkte om det da hun ble møtt med applaus og beskjeden om at hun var årets vinner. «Om dere klapper litt mer, kan det hende jeg deler denne prisen med Trump», sa den sørafrikanske juristen for å dempe de frammøtte, før hun ba dem forsikre henne om at det hele ikke var en spøk. Det var det ikke. Nobels fredspris går i år til Navi Pillay for hennes innsats for fred og folkerett. Nobelkomiteen skriver at «det går en klar linje fra hennes tidlige engasjement som forsvarer for Nelson Mandela og andre som sto opp mot apartheid i hjemlandet Sør-Afrika, til rolla som dommer i noen av vår tids mest toneangivende internasjonale rettsprosesser». Hennes siste oppgave var å lede FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, som leverte sin rapport i fjor.

Skrot heller lotteriet!

Regjeringen vil spare 491,3 millioner kroner på å gå ned til én dag postombæring i uka. Fagforbund-leder Helene Harsvik Skeibrok kaller forslaget «den største masseoppsigelse i moderne tid», fordi det innebærer at 2000 postbud mister jobben. Nedbygging av Posten vil svekke norsk beredskap, true avisøkonomien og gjøre at den norske befolkning ikke lenger får lik tilgang på informasjon. Vet du hva som ellers koster om lag 500 millioner kroner i året i statsbudsjettet? Forsøket med arbeidsfradrag for unge, også kjent som finansminister Jens Stoltenbergs skattelotteri, som ble startet i fjor. Over fem år skal et tilfeldig utvalg mennesker mellom 20 og 35 år få inntil 27.500 kroner i lavere skatt. Målet er å finne ut om skattekuttet vil motivere dem til å jobbe mer. Men gjett hva? Regjeringen vet allerede på svaret på dét spørsmålet.

Lørdags­avisa må reddes!

Regjeringens forslag til statsbudsjett er et regelrett angrep på norske aviser. Allerede fra neste sommer planlegger regjeringen å kraftig skjære ned på ombæring av aviser i Distrikts-Norge. Da vil det bli levert aviser bare tre ukedager i områder uten kommersiell avisombæring. I disse områdene bor 20 prosent av alle nordmenn. Det betyr at hver femte nordmann fra neste sommer kun vil få papiraviser tre dager i uka. Ekstra ille er det at en av de seiglivede og suksessrike institusjonene i Avis-Norge, den fyldige lørdagsutgaven, ikke blir prioritert for folk utenfor de store byene.