Siden nyheten om kong Haralds bortgang kom på fredag, har norske medier satt alt inn på å dekke kongehuset.
NRK har farget nettsida svart, og de store avisene rapporterer kontinuerlig om folks reaksjoner på dødsfallet.
Tilsynelatende er intet for lite: «Deltagerne i populære ‘Farmen kjendis’ var blant dem som var i ‘realityboblen’ da nyheten om kongens død kom», het det i en sak på VG-fronten tirsdag.
Andre artikler tok for seg kongefamiliens perleøredobber, Dan Børges «hemmelige sportsquiz» hos kong Harald og hvem som befant seg i køen til Slottskapellet. Men kan det norske folk få nok av kongestoff?
Ja, mener Anki Gerhardsen, mediekritiker og redaktør for Lytring.
– Jeg tror folk begynner å bli rastløse. Det er andre ting vi også vil lese om nå, som økningen i drivstoffprisene og den forferdelige flomkatastrofen i Nepal. Jeg føler meg ikke oppdatert lenger.
– Personkult
I et innlegg på sosiale medier hevder hun at mediene preges av «helt enorme mengder med nesegrus monarki-beundring». Gerhardsen sier hun allerede lørdag var mett på saker om kongens død.
– Det har vært et grenseløst omfang kombinert med en ekstremt servil og nesegrus beundring. Det har vippet over til en personkult som er underlig å oppleve i det norske demokratiet.
Hun trekker fram et innslag i «Nyhetsmorgen» på NRK P2 mandag, der eksperter rådga foreldre om hvordan man skal snakke med barn om kongens død.
– Det var veldig forunderlig å høre på. Jeg vet ikke hvor mange femåringer som sliter med å gå i barnehagen på grunn av kongens død, sier Gerhardsen, som også uttalte seg til Dagbladet i går.
Mener NRK er verst
Flere har reagert på at utenlandske medier har omtalt dronning Mette-Marits forbindelser til Jeffrey Epstein og rettssaken mot Marius Borg Høiby. Dét mener Gerhardsen det må være rom for.
– Et mediehus kan gjøre flere ting på en gang. Vi kan ha saker om folk som sørger, samtidig som vi har saker som tenker høyt om det nye kongeparet. Oppslutningen om den nye dronninga er ikke enorm i befolkningen, og det går an å skrive om hvilke konsekvenser det kan få, sier hun.
Verst er NRK, sier Gerhardsen.
– NRK må snart ha et internt seminar om hvordan de skal forholde seg til kongehuset. Det virker som om de har en veldig dårlig rolleforståelse. NRK fungerer som en forlenget arm eller en kommunikasjonskanal for kongehuset.
Kritiske NRK-folk
En rekke mediefolk har støttet Gerhardsen i kommentarfeltet – også tidligere NRK-ansatte. Ole Torp skriver at det «holder nå», mens Ivar Hippe ikke tror kong Harald «hadde likt dette ordgyteriet, minutt etter minutt».
Tidligere NRK-journalist Morten Jentoft kaller dekningen «pinlig».
– Kong Harald var en bra mann, men det har gått over alle støvleskaft når programledere på tv skryter av talen til kong Haakon på direkten. Det minner meg om regimer vi ikke vil sammenlikne oss med, sier Jentoft og fortsetter:
– Det er umulig å få med seg noen andre nyheter på tv og radio. Samtidig skjer det dramatiske ting i Ukraina og Nepal. Det gjør rett og slett vondt.
Også tidligere redaksjonsleder i NRK Olav Njaastad er kritisk.
– Noen glemte og viktige historier skal og må fortelles, men så er det noen som danser på grava og gjør seg selv til midtpunkt.
Han er oppgitt over «vegg til vegg-tapetseringen».
– Man går tilsynelatende glipp av alt som skjer utenfor. Det er en slik fattigdom også hos min gamle arbeidsgiver. Dekningen av det som skjer andre steder, må ikke fortrenges av kongedekningen.
– Tapetserer flatene
Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nettavisen, har også kommentert at den «endeløse» dekningen hos NRK, skaper en følelse av «unntakstilstand, ja kanskje til og med en slags personkult».
– Det er helt naturlig med en brei og stor mediedekning når kongen dør. Diskusjonen handler om metningspunktet. NRK har tydeligvis bestemt seg for å tapetsere flatene sine helt fram til 9. september.
Hos NRK er det nærmest ikke plass til annet enn kongestoff, ifølge Fjellheim.
– Det fører til at man forskyver andre spørsmål. Det samme gjelder diskusjonen om at Stortinget stenger samfunnsdebatten i nesten 14 dager, sier han og viser til borgfreden på Stortinget.
NRK ikke lenger i svart
Kathrine Hammerstad er redaktør for nyhetsinnhold i NRK. Hun skriver i en e-post til Klassekampen at tronskiftet er en historisk hendelse som har konstitusjonell betydning og utløser følelsesreaksjoner i nasjonen.
«Vi skal speile befolkningens respons på kongens dødsfall, samtidig som vi forklarer den konstitusjonelle prosessen, gir oversikt og driver aktiv nyhetsjournalistikk på det som skjer», skriver Hammerstad.
«NRK fungerer som en kommunikasjonskanal for kongehuset.»
— Anki Gerhardsen, Lytring
«De første dagene var det naturlig å ha omfattende og heldekkende dekning på alle våre nyhetsflater. Etter hvert har vi senket terskelen for andre saker og tematikk i våre nyhetsflater. Omfanget vil variere frem mot begravelsen.»
NRK-fronten er ikke lenger i svart, påpeker Hammerstad. Hun medgir at det i en begrenset periode har det vært mindre av andre saker:
«Men vi har allerede i flere dager åpnet for annet stoff i NRKs flater.»
Forsvarer dekningen
Medieviter Kristin Skare Orgeret tar mediene i forsvar. I Journalisten skriver hun: «I sorgen over kong Harald samler redaksjonene nasjonen – og lar de vanskelige spørsmålene vente».
– Vi har de siste dagene sett en sober og alvorstung mediedekning, som jeg tror gjenspeiler hvordan de aller fleste nordmenn synes at det skal være akkurat nå, sier hun.
– Skjalg Fjellheim har kommentert at samfunnsdebatten nå lider?
– Det må vi tåle et par dager. Jeg tror ikke demokratiet vårt lider av det. Men akkurat hvor lenge mediene skal være i denne unntakstilstanden, er en interessant diskusjon.
