De hadde gledet seg så veldig. Mange hadde reist til Island for å følge folkeavstemningen i den tro at det ble et ja til å starte forhandlingene om et medlemskap i EU. «Kommer Island-suget?» spurte Aftenpostens Kjetil Bragli Alstadheim i mars i år. Hans svar var at det kanskje ikke ble et sug, men i stedet et jordskjelv. Men som så ofte før undervurderte de den breie folkelige motstanden mot å oppgi nasjonal selvråderett.
«Det er ‘gaslighting’ på høyt nivå.»
Fordi forventningene var så store, ble nedturen desto vondere. Alstadheim klarte ikke å bevare sin sedvanlige, lett spottende stil og elegante penn, men måtte hente ammunisjon fra aller nederste hylle. Bunnpunktet kom i går med en leder der Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum var avbildet sammen med Nigel Farage og Marine Le Pen som eksempler på de onde kreftene som nå danser ellevilt av glede. For sikkerhets skyld kastet han inn Donald Trump, Vladimir Putin og Xi Jinping i denne enhetsfronten av nedbrytende krefter. Det er et vammelt forsøk på å brunbeise den norske EU-motstanden, som innbefatter Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, toneangivende krefter i Arbeiderpartiet og fagbevegelsen, SV, Rødt og Frp. Som eksempel på hvor farlig EU-motstanderne er, valgte Alstadheim å sitere Le Pen som hadde skrevet at «folkene må selv kunne bestemme sin framtid, sine institusjoner og sin evne til å forsvare nasjonale interesser». Når dette, som lyder som et ekko fra 1814, 1905 og 1945, framstilles som noe lummert, er det «gaslighting» på høyt nivå, altså psykologisk manipulasjon der man forsøker å få en annen til å tvile på egen virkelighetsoppfatning, hukommelse eller dømmekraft.
Faktum er at et Europa av likestilte og samarbeidende nasjoner, i motsetning til en sentraliserende og byråkratiserende union, etter alle solemerker vil være bedre i stand til å møte de geopolitiske truslene vi står overfor. Nå setter EU-tilhengerne sin lit til at Brussel blir enda mer avvisende overfor likestilt samarbeid med land som står utenfor. Men dagens situasjon krever noe helt annet enn selvopptatt regelrytteri fra en såret, innadvendt union som reiser bolverk mot venner i nabolaget. Det krever i stedet smidighet og imøtekommenhet.