For to år siden gikk alarmen i Sverige, da en politirapport avdekket at flere svenske barnevernsinstitusjoner var drevet av personer med tilknytning til grov kriminalitet. Det var allerede godt kjent at kriminelle nettverk var dypt involvert i private velferdstjenester. De både hvitvasker penger og tjener penger på å drive hjemmetjenester, sykehjem og skoler. Politirapporten fra 2024 sendte likevel sjokkbølger inn i svensk offentlighet. Barn med svake familiebånd og vonde opplevelser bak seg ble rett og slett plassert i institusjoner drevet av gjengkriminelle, finansiert over skatteseddelen. I et land hvor den kriminelle lavalderen nylig ble senket til 14 år fordi de som utfører kriminaliteten, har blitt stadig yngre, har offentlige penger gått til kriminelle miljøer som kan rekruttere på institusjoner de selv driver. I tillegg ble institusjonene brukt til å oppbevare penger og narkotika.
«Regningen er det staten som tar.»
En rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg, som vi omtaler i dag, avdekker at også norske barn plasseres hos kriminelle. Det viser seg at hele 16 private barnevernsselskap på Østlandet har koplinger til kriminelle miljøer. A-krimsenteret finner at både eiere og daglige ledere er involvert i kriminalitet, og at de ansetter personer fra sine nettverk i institusjonene. Regningen er det staten som tar. Om lag halvparten av pengene staten bruker på barnevern, går i dag til kommersielle tilbydere. På grunn av anbudssystemet skjer det jevnlige utskiftinger i hvem som drifter institusjonene. Derfor blir systemet sårbart for utnyttelse fra kriminelle miljøer. Og det blir vanskelig å få bukt med ungdomskriminalitet når staten selv kobler ungdom til kriminelle personer.
Avkommersialiseringsutvalget skrev for to år siden at det ikke var funnet kriminelle aktører i norsk barnevern, men at det ville være lurt å innføre blant annet strengere eierskapskontroll for å hindre samme utvikling som i Sverige. Nå er vi der. Anbudsutsetting har bidratt til at kriminelle nettverk får omsorg for Norges aller vanskeligst stilte barn. Rapporten bør være et varsko til myndighetene. Selskapene som har fått kontrakter, må åpenbart kontrolleres langt strengere enn i dag. På lengre sikt må vi slutte å sette sårbare barn på anbud.
