Leder

Moratorium

EU legger fram sin nye Arktis-strategi 20. oktober, og lekkasjer tyder på at Brussel vil ha et såkalt moratorium, en midlertidig stans for olje- og gassutvinning i det kommisjonen omtaler som Arktis. Beslutningen er paradoksal ettersom EU etterspør gass fra Norge som aldri før. Over 30 prosent av det totale gassforbruket i EU står Norge for, og en god del av gassen kommer fra arktiske områder. Gass fra Russland, som er vedtatt faset ut i løpet av neste år, utgjør rundt 12–15 prosent av EUs totale gass­import. Også her kommer gass fra felt langt mot nord. Hvis EU klarer å fase ut russisk gass i løpet av 2027, vil behovet for norske leveranser øke ytterligere.

«Hvis EU faser ut russisk gass, vil behovet for norsk gass øke.»

EU regner Arktis som alle områder som ligger nord for polarsirkelen. I Norge skjærer den gjennom Nordland et stykke nord for Mo i Rana på Helgeland. EUs moratorium vil rette seg mot nye olje- og gassfelt, men allerede i dag er det stor norsk virksomhet i disse områdene. Det gjelder Snøhvit, Goliat og Johan Castberg i Barentshavet, men også gassfeltet Aasta Hansteen, langt ut i Norskehavet vest for Glomfjord. Gassen sendes herfra til Europa gjennom gassledningen Polarled, som var det første rørsystemet til å krysse polarsirkelen. Olje- og gassfeltet Norne ligger også like nord for polarsirkelen. I vår ble det utlyst 70 nye blokker, hvorav 38 ligger i Barentshavet.

EU har ingen råderett over norsk sokkel. «Norge bestemmer over norske ressurser, ikke EU», sier energiminister Terje Aasland (Ap). Han peker på at Norge har lang erfaring med trygg olje- og gassproduksjon i nord. Uten norske leveranser ville energisituasjonen i Europa vært langt mer krevende. Til tross for planer om mer fornybar energi i form av vind og sol vil EU-landene i lang tid ha behov for gasstilførsler fra Norge, ikke minst hvis importen fra Russland stanses. I Norge vil diskusjonen om hvor det skal drives olje- og gassvirksomhet fortsette med full styrke, men det er beslutninger som tas av norske folkevalgte politikere. Hvis EU velger ikke å kjøpe gass fra Norge fordi den produseres nord for Mo i Rana og Lurøy – og heller foretrekker leveranser fra Saudi-Arabia, Kuwait, USA eller Russland – er det helt opp til unionen.

Leder

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle. Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner.

Viktig og riktig pris

Fjorårets fredspris henger i dag i glass og ramme i Det hvite hus. Årets vil ikke ende samme sted, selv om Navanethem «Navi» Pillay spøkte om det da hun ble møtt med applaus og beskjeden om at hun var årets vinner. «Om dere klapper litt mer, kan det hende jeg deler denne prisen med Trump», sa den sørafrikanske juristen for å dempe de frammøtte, før hun ba dem forsikre henne om at det hele ikke var en spøk. Det var det ikke. Nobels fredspris går i år til Navi Pillay for hennes innsats for fred og folkerett. Nobelkomiteen skriver at «det går en klar linje fra hennes tidlige engasjement som forsvarer for Nelson Mandela og andre som sto opp mot apartheid i hjemlandet Sør-Afrika, til rolla som dommer i noen av vår tids mest toneangivende internasjonale rettsprosesser». Hennes siste oppgave var å lede FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, som leverte sin rapport i fjor.