Leder

Ansvarlighet

Hvis vi ser partilederdebatten i Arendal fra perspektivet til folk som sliter i dyrtida – med renteøkninger, drivstoffpriser og strømregningene – gir den et godt bilde på hvorfor Sylvi Listhaug for øyeblikket leder landets største parti. Frp krever redusert matmoms, fortsatt kutt i drivstoffavgiftene og forlenget strømstøtte på dagens nivå. Rødt og Sp er også opptatt av disse velgernes bekymringer, men Sylvi Listhaug har for øyeblikket størst appell. Enten vi liker det eller ikke, framstår Frp for øyeblikket som et interesseparti for dem som sliter med å få endene til å møtes. I Klassekampen i går fortalte firebarnsmor og lokallagsleder for Frp i Nord-Aurdal i Valdres, Jeanett Aspholt-Weisser, at hun på det verste hadde brukt 9000 kroner på diesel i måneden. Det tilsvarer 100.000 kroner i året. «Når diesel koster bortom 30 kroner per liter, som den heldigvis ikke gjør lenger, er det et ganske stort innhogg i budsjettet til en småbarnsfamilie som skal frakte til fotball, kor, skole eller barnehage».

«Frp framstår som et interesseparti for dem som sliter med å få endene til å møtes.»

Det er et betydelig problem for arbeiderbevegelsen hvis Ap og andre rødgrønne partier ikke framstår som de fremste ivaretakerne av interessene til hardtarbeidende arbeidsfolk som sliter med økte utgifter. Da mange års oppdemmet harme over økende strømpriser til slutt ble møtt av norgesprisen, var det avgjørende for å gjenopprette tilliten. Det fikk også Ap betalt for ved valget. Men når legitime krav om avgiftslettelser nå stemples som uansvarlig populisme, mens megalomane offentlige prosjekter går upåaktet hen, er det snakk om to fullstendig kolliderende virkelighetsoppfatninger. Når Støre i partilederdebatten hevdet at redusert matmoms er usosialt, er det bare å riste på hodet, ettersom matutgifter utgjør en betydelig større andel av vanlige lønnsmottakeres husholdningsbudsjett enn det gjør for de rikeste. MDGs Ingrid Liland fulgte opp med å påstå at norgespris måtte skrotes fordi den subsidierte de rikeste. Dette er en politisk retorikk så fjernt fra menneskers liv at det ikke er noe å si på at de velger seg andre alternativer. Politikere skal prioritere, være ansvarlige og hindre sløsing og vanetenkning i offentlig sektor, men det virkelig ansvarlige er å jobbe for å forbedre folks livsvilkår.

Leder

Dikterhjem til salgs

«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness». Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse.

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.