Leder

Dikterhjem til salgs

«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness».

«Dette er et bedrøvelig svakt vern av et nasjonalklenodium.»

Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse. En klausul i salgskontrakten skal sikre at leiligheten forblir tilgjengelig for allmennheten, bedyrer Statsbygg, men dette er et bedrøvelig svakt vern av det skuespiller Kåre Conradi med rette kaller et «nasjonalklenodium». Mest sannsynlig vil kvartalet bli bygget om til luksusboliger eller hotell, og adgang til Ibsens knirkete gulv vil forbeholdes de pengesterke. På VGs spørsmål om ikke Ibsens 300 kvadratmeter kunne blitt unntatt fra salget, svarer Statsbygg at dette ikke «anses … som hensiktsmessig».

I 2028 er det 200 år siden Ibsen ble født – et jubileum regjeringen ikke har satt av en krone til. På toppen av det hele skal staten altså kvitte seg med Ibsens nest siste husvære. Man kan innvende at vi uansett har Arbins gate 1, som i motsetning til leiligheten i Victoria terrasse fungerer som et offentlig tilgjengelig dikterhjem. Men heller ikke Arbins gate 1 er i statens eie: Folkemuseet leier lokalene av Christian Ringnes, og så seint som for fire år siden måtte museet holde stengt på grunn av akutt pengemangel. Det er siden gjenåpnet, men ambisjonene om å spille teater i huset er tilsynelatende lagt på is. Og Nationaltheatret lenger ned i gata, hvor «Når vi døde vågner» hadde urpremiere i 1900? Der risikerer gjestene å få murpuss i hodet. Slik går dagene i Kultur-Norge.

Leder

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.