Leder

Kringvern om norgesprisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen. Det eneste som i det hele tatt kunne fått Ap til å forlenge kuttene, var om Høyre truet med å stemme for. Men Høyres faneflukt lå i kortene allerede i april, da finanspolitisk talsmann Nikolai Astrup tok til orde for å sette deler av kuttpakka på pause. Det fjernet det politiske presset mot Ap og ga Stoltenberg frie hender til å drepe ordningen.

«Høyres faneflukt har ligget i kortene lenge.»

Man trenger ikke å dele finansministerens nidkjære forhold til EØS og stram budsjettstyring for å se argumentene mot avgifts­kuttene. Miljø- og fordelingseffektene er diskutable, og pumpeprisene er ikke sensasjonelt høye. Likevel er det illevarslende at drivstoffsamtalene mellom de rødgrønne partiene kollapset så raskt og så lettvint som de gjorde. Økte levekostnader er tiårets økonomiske mare, og situasjonen krever at venstresida finner sammen om kreative, kraftfulle tiltak som treffer det breie lag av befolkningen. Alternativet er at Frp uforstyrret får perfeksjonere rolla som lommebokparti nummer én.

En første anledning byr seg når norgesprisen kommer opp til forhandling denne høsten. Ordningen med 50 øre per kilowattime gjelder til nyttår, og før den tid må de rødgrønne partiene bli enige om en ny pris. Høyre vil forkaste også den støtteordningen – som var helt avgjørende for at de rødgrønne vant flertallet i fjorårets valg. Bensinprisen er viktig for mange, men lav strømpris er viktig for absolutt alle. Det verste som kan skje nå, er at stoltenbergianerne lar seg inspirere av drivstoffsaken og går inn for å svekke strømstøtta. Det vil være en sikker oppskrift på fortsatt framgang for Sylvi Listhaug & Co.

Leder

Svart­ma­ling fra Spekter

Da flygelederne gikk til streik tidligere i år, var motparten Avinors arbeidsgiverforening Spekter. Spekter-direktør Anne-Kari Bratten var da raskt ute med knallharde uttalelser mot de streikende: «Dette er den mest uforståelige streiken jeg har vært med på», sa Bratten til TV 2 i august. «Norsk Flygelederforening har valgt å streike med gjennomsnittslønn på 1,7 millioner kroner og et lønnstillegg på 60.000 kroner … I min lange forhandlingskarriere har jeg ikke vært med på maken.» Norsk Flygelederforening svarte at de ikke kjente seg igjen i uttalelsene, særlig ettersom konflikten sto om pauser og livsfasepolitikk, ikke lønn. De dramatiske uttalelsene til tross: Etter tre dager klarte partene å bli enige om en avtale, og streiken ble avblåst. Nå har en ny streik lammet norske transportårer. Lokførerstreiken har til nå rammet 378 togavganger siden den trådte i kraft fredag. Igjen er Spekter motpart, og nok en gang er Anne-Kari Bratten knallhard.

Fly mot nord

I forrige uke sendte samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) ut et forslag fra Oslo Economics om de statlig finansierte flyrutene i Nord-Norge på høring. Ett av det private selskapets forslag er å fjerne kjøp av de såkalte FOT-rutene (forpliktelser til offentlig tjenesteytelse) fra Vardø i Finnmark, Mosjøen på Helgeland, Stokmarknes i Vesterålen, Namsos i Trøndelag, samt å legge ned flyruta mellom Røst og Bodø, for å erstatte den med helikopter. Det kan bety nedleggelse av flyplassene. I mai år ble regjeringen overkjørt av en brei stortingskoalisjon da den gikk inn for ny anbudskonkurranse om FOT-rutene i Sør-Norge, som ville innebære økte priser og redusert kapasitet. Også da lå en rapport fra Oslo Economics til grunn. Disse flyrutene er selve livsnerven for folk, næringsliv, helsetjenester og beredskap i viktige deler av landet, spesielt i Nord-Norge. I Finnmark og Troms omfatter FOT-rutene 13 lufthavner, Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Alta, Lakselv, Sørkjosen, Hasvik og Tromsø.

Truslene rundt oss

Lenge før teknologien bak dagens kunstige intelligens ble allemannseie, trykket magasinet The New Yorker en vitsetegning som plutselig føles relevant. På tegningen sitter en mann ved et leirbål med tre barn. Rundt dem skimtes et goldt, øde landskap. «Ja», sier mannen til barna, «planeten ble ødelagt. Men i et vakkert, historisk øyeblikk skapte vi store verdier til aksjonærer.» De siste ukene har dommedagsklokka blitt stilt flere hakk nærmere undergang, og denne gang er det ansatte ved de største teknologiselskapene som drar i nødbremsen. På X og i intervjuer anslår de sannsynligheten for at kunstig intelligens kan utrydde menneskeheten innen de neste ti årene til ti prosent.