Leder

Kringvern om norgesprisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen. Det eneste som i det hele tatt kunne fått Ap til å forlenge kuttene, var om Høyre truet med å stemme for. Men Høyres faneflukt lå i kortene allerede i april, da finanspolitisk talsmann Nikolai Astrup tok til orde for å sette deler av kuttpakka på pause. Det fjernet det politiske presset mot Ap og ga Stoltenberg frie hender til å drepe ordningen.

«Høyres faneflukt har ligget i kortene lenge.»

Man trenger ikke å dele finansministerens nidkjære forhold til EØS og stram budsjettstyring for å se argumentene mot avgifts­kuttene. Miljø- og fordelingseffektene er diskutable, og pumpeprisene er ikke sensasjonelt høye. Likevel er det illevarslende at drivstoffsamtalene mellom de rødgrønne partiene kollapset så raskt og så lettvint som de gjorde. Økte levekostnader er tiårets økonomiske mare, og situasjonen krever at venstresida finner sammen om kreative, kraftfulle tiltak som treffer det breie lag av befolkningen. Alternativet er at Frp uforstyrret får perfeksjonere rolla som lommebokparti nummer én.

En første anledning byr seg når norgesprisen kommer opp til forhandling denne høsten. Ordningen med 50 øre per kilowattime gjelder til nyttår, og før den tid må de rødgrønne partiene bli enige om en ny pris. Høyre vil forkaste også den støtteordningen – som var helt avgjørende for at de rødgrønne vant flertallet i fjorårets valg. Bensinprisen er viktig for mange, men lav strømpris er viktig for absolutt alle. Det verste som kan skje nå, er at stoltenbergianerne lar seg inspirere av drivstoffsaken og går inn for å svekke strømstøtta. Det vil være en sikker oppskrift på fortsatt framgang for Sylvi Listhaug & Co.

Leder

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle. Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner.

Viktig og riktig pris

Fjorårets fredspris henger i dag i glass og ramme i Det hvite hus. Årets vil ikke ende samme sted, selv om Navanethem «Navi» Pillay spøkte om det da hun ble møtt med applaus og beskjeden om at hun var årets vinner. «Om dere klapper litt mer, kan det hende jeg deler denne prisen med Trump», sa den sørafrikanske juristen for å dempe de frammøtte, før hun ba dem forsikre henne om at det hele ikke var en spøk. Det var det ikke. Nobels fredspris går i år til Navi Pillay for hennes innsats for fred og folkerett. Nobelkomiteen skriver at «det går en klar linje fra hennes tidlige engasjement som forsvarer for Nelson Mandela og andre som sto opp mot apartheid i hjemlandet Sør-Afrika, til rolla som dommer i noen av vår tids mest toneangivende internasjonale rettsprosesser». Hennes siste oppgave var å lede FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, som leverte sin rapport i fjor.