Leder

Naiv styring

En stadig mer betent politisk sak skaper uvanlige allianser i Stortinget. Gjennom våren har både SV og Høyre bedt regjeringen vurdere et konsesjonssystem for etablering av datasentre. Målet er nasjonal kontroll og en skarpere vurdering av behovet for, og konsekvensene av, hver enkelt etablering. SV-forslaget ble avvist i mars med stemmene til Ap, Frp og Venstre, mens Høyres forslag skal behandles til høsten.

«I 2000 var det ett datasenter i Norge. Nå er det 113.»

En sentral del av begge forslagene er uroa for kraftsituasjonen. Det er ikke vanskelig å forstå. I 2000 var det ett datasenter i Norge. Nå er det 113. Bare i 2025 økte kraftforbruket til datasentre med over 1 TWh, til 3 TWh. Det tilsvarer hele kraftforbruket til Trondheim. Et stort antall datasenteraktører ønsker nettilknytning, og Statnett har nå 120 slike saker på sitt bord. NVEs siste prognose er et kraftoverskudd på 4 TWh i 2030. Samme instans anslår samtidig at kraftforbruket til datasentre vil øke til minst 8 TWh innen samme år. Dermed er overskuddet spist opp.

Ap-statsråd Karianne Tung antar at en konsesjonsordning kan være EØS-stridig, at den vil føre til byråkrati, og at løsningen heller er mer kraft- og nettutbygging. Høyres Aleksander Stokkebø konfronterte i vår statsråden i Stortinget med at det bare er gitt konsesjon til 0,8 TWh kraft de siste fem årene, og utfordret henne samtidig på hvordan økt etterspørsel etter datasenter-kraft skal håndteres. Tung valgte den lite tillitvekkende strategien med ikke å svare på spørsmålet. Det vekker heller ikke tillit at Ap-statsråden i samme debatt gikk ut mot «myter» om datasenterbransjen, og slo fast at «det er ganske viktig å være ærlig». Deretter påsto hun selv at bransjen «har i dag over 4000 ansatte». Det er ikke riktig. Ifølge SSB er det 678 direkte sysselsatte i datasenterbransjen. For å komme til over 4000 må en ta med årsverk knyttet til etablering og bygging – altså i høyeste grad midlertidige arbeidsplasser. Når en politiker må blåse opp argumentene sine, er det ofte slik at vedkommende kan saken dårlig – eller har en dårlig sak. Regjeringen måtte lide for sin vente-og-se-holdning til kraftpolitikken under strømpriskrisa. Slik kan det gå igjen om datasenter-problematikken møtes med samme holdning.

Leder

Faneflukt

I valgkampen før forrige stortingsvalg gikk Ap ut mot høyresidas ønsker om å kutte kraftig i skattenivået. Partiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag argumenterte blant annet for at kraftige skattekutt var uansvarlig i en situasjon der utgiftene til velferdsstaten kom til å øke, blant annet på grunn av flere eldre. Nå har pipa fått en annen lyd. Aps mål er nå å få i stand et skatteforlik med høyresida, og premisset er klart: Det vil bety lavere samlet skattenivå. Det man nå er uenige om, er hvilke skatter og hvor mye de skal kuttes. Moflag har uttalt til NRK at Ap særlig ønsker å kutte i inntektsskatten, og hun får lovord fra Høyre, mens Frp har gjort det klart at de også krever skattekutt for næringslivet. Også til venstre øker iveren for skattekutt.

Lærdom fra slagmarka

Helikoptrene som tar av fra taket på den amerikanske ambassaden i Saigon i april 1975. Afghanerne som klamrer seg til militærfly på rullebanen i Kabul i august 2021. Bildene av hvordan USA har avsluttet sine kriger har blitt stående som kraftfulle påminnelser om hvor impotent verdens mektigste militærmakt har vist seg når den har forsøkt å forme verden i sitt bilde, og hvor lite hold det var i alle løftene de ga på veien. Det vekker mindre oppmerksomhet når USA denne uka trekker ut sine siste tropper ut av Irak, men lærdommen burde være akkurat den samme. USA invaderte Irak i 2003 og fjernet diktatoren Saddam Hussein fra makta. Istedenfor den friheten de ble lovet, fikk irakerne en langvarig okkupasjon og brutal sekterisk borgerkrig. Barack Obama forsøkte å avslutte dette sorgens kapittel allerede i 2011, men de amerikanske soldatene vendte tilbake få år seinere for å bekjempe terrorgruppa IS, som vokste fram som en direkte konsekvens av det kaoset USA hadde etterlatt seg.

Nytale fra krigs­hau­ker

Det er vanskelig ikke å tenke på George Orwells dystopiske roman «1984» når man denne uka hørte USAs president Donald Trump tale til FNs generalforsamling. Orwells begrep nytale beskriver en autoritær omskriving av språket, fulgt av en stadig forandring av historiske fakta for å tilpasse dem de rådende herskeres behov. Trumps siste dille er å omdøpe kunstig intelligens til superintelligens. Han mener det er langt mer presist, ettersom kunstig intelligens ikke er kunstig, men amazing. Derfor har han beordret at alle amerikanske dokumenter framover skal bruke det nye begrepet. Den tåpelige ideen er typisk for Trump, som på sedvanlig vis blander flåsete ideer, selvskryt og trusler om sivilisasjonsutslettelse når han plaprer i vei fra talerstoler.