Leder

Naiv styring

En stadig mer betent politisk sak skaper uvanlige allianser i Stortinget. Gjennom våren har både SV og Høyre bedt regjeringen vurdere et konsesjonssystem for etablering av datasentre. Målet er nasjonal kontroll og en skarpere vurdering av behovet for, og konsekvensene av, hver enkelt etablering. SV-forslaget ble avvist i mars med stemmene til Ap, Frp og Venstre, mens Høyres forslag skal behandles til høsten.

«I 2000 var det ett datasenter i Norge. Nå er det 113.»

En sentral del av begge forslagene er uroa for kraftsituasjonen. Det er ikke vanskelig å forstå. I 2000 var det ett datasenter i Norge. Nå er det 113. Bare i 2025 økte kraftforbruket til datasentre med over 1 TWh, til 3 TWh. Det tilsvarer hele kraftforbruket til Trondheim. Et stort antall datasenteraktører ønsker nettilknytning, og Statnett har nå 120 slike saker på sitt bord. NVEs siste prognose er et kraftoverskudd på 4 TWh i 2030. Samme instans anslår samtidig at kraftforbruket til datasentre vil øke til minst 8 TWh innen samme år. Dermed er overskuddet spist opp.

Ap-statsråd Karianne Tung antar at en konsesjonsordning kan være EØS-stridig, at den vil føre til byråkrati, og at løsningen heller er mer kraft- og nettutbygging. Høyres Aleksander Stokkebø konfronterte i vår statsråden i Stortinget med at det bare er gitt konsesjon til 0,8 TWh kraft de siste fem årene, og utfordret henne samtidig på hvordan økt etterspørsel etter datasenter-kraft skal håndteres. Tung valgte den lite tillitvekkende strategien med ikke å svare på spørsmålet. Det vekker heller ikke tillit at Ap-statsråden i samme debatt gikk ut mot «myter» om datasenterbransjen, og slo fast at «det er ganske viktig å være ærlig». Deretter påsto hun selv at bransjen «har i dag over 4000 ansatte». Det er ikke riktig. Ifølge SSB er det 678 direkte sysselsatte i datasenterbransjen. For å komme til over 4000 må en ta med årsverk knyttet til etablering og bygging – altså i høyeste grad midlertidige arbeidsplasser. Når en politiker må blåse opp argumentene sine, er det ofte slik at vedkommende kan saken dårlig – eller har en dårlig sak. Regjeringen måtte lide for sin vente-og-se-holdning til kraftpolitikken under strømpriskrisa. Slik kan det gå igjen om datasenter-problematikken møtes med samme holdning.

Leder

Skeives kamp er alles kamp

Avslutningen på en måneds markering av mangfold og kjærlighet fikk en brutal slutt lørdag kveld, da en varebil kjørte inn i en folkemengde som feiret pride i Berlin. En person er drept, og minst 16 skadet. Tidligere på dagen gikk hundretusenvis i paraden, kjent i Tyskland som Christopher Street Day. Navnet stammer fra Christopher Street i Greenwich Village i New York. På denne gata ligger baren Stonewall Inn. I 1969 var dette utgangspunktet for Stonewall-opprøret, der skeive tok til gatene og protesterte etter omfattende trakassering fra politiet.

Tollkrigen II

I går startet Tollkrigen II. Over 80 land er truffet av USAs nye toll på minst 10 prosent. Etter at USAs høyeste domstol slo fast at Trumps tollavgifter fra den såkalte «frigjøringsdagen» i 2025 var ulovlige, innførte Washington et globalt midlertidig tollregime. I mellomtida fant Trumps jurister en klausul fra 1974 som gir adgang til straffetoll mot land med «urimelig eller diskriminerende handelspraksis». EU og Norge straffes nå med henholdsvis 10 og 12,5 prosent toll fordi de angivelig ikke har et effektivt forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid. Brasil rammes av 25 prosent toll, blant annet med henvisning til avskoging.

Pengemakt

Jens Stoltenbergs skattekommisjon åpner for å kutte i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner. Et slikt kutt vil være smertefritt, ifølge DN. «Formuesskatten er verken avgjørende for små forskjeller eller finansiering av velferdsstaten», skriver avisa på lederplass. Mon det. Jo da, formuesskatt er ikke den eneste skatten vi har for å beskatte landets rikeste, men at den er sentral i å minske økonomisk ulikhet og motvirke maktkonsentrasjon er det ikke tvil om. I juni advarte den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mot at Norge kutter i formuesskatten, og kalte det «et historisk feilgrep».