I valgkampen før forrige stortingsvalg gikk Ap ut mot høyresidas ønsker om å kutte kraftig i skattenivået. Partiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag argumenterte blant annet for at kraftige skattekutt var uansvarlig i en situasjon der utgiftene til velferdsstaten kom til å øke, blant annet på grunn av flere eldre. Nå har pipa fått en annen lyd.
Aps mål er nå å få i stand et skatteforlik med høyresida, og premisset er klart: Det vil bety lavere samlet skattenivå. Det man nå er uenige om, er hvilke skatter og hvor mye de skal kuttes. Moflag har uttalt til NRK at Ap særlig ønsker å kutte i inntektsskatten, og hun får lovord fra Høyre, mens Frp har gjort det klart at de også krever skattekutt for næringslivet. Også til venstre øker iveren for skattekutt. Både Rødt og SV ønsker å redusere skattene for store grupper. De vil kompensere med høyere skatt på rikdom og for næringslivet, men med dagens storting ingen grunn til å forvente det. Det sannsynlige scenarioet er enighet om kutt i inntektsskatten og en redusert samlet skatteinngang.
«Det man nå er uenige om, er hvilke skatter og hvor mye.»
Skattenivået er en måte å fordele ressursbruken mellom privat og offentlig sektor på. Kutter man skattene, innebærer det en overføring fra offentlig ressursbruk til privat. Fra veier, sykehus, fengsler, barnevern, skoler og eldreomsorg til folks lommebøker. Moflag uttaler at kutt i inntektsskatt kan brukes av folk til «det du trenger mest, enten det er økte drivstoffpriser eller andre ting folk synes har blitt dyrt». For høyresida er dette logisk. De mener det er bedre at folk selv disponerer mest mulig av midlene, ikke det offentlige. Venstresida har derimot ment at mange oppgaver helst bør løses av samfunnet. Da må det også være økonomisk rom for den felles velferden. Det rommet er det skattesystemet som skaper.
Det kan se ut som at venstresida har mistet av syne at skatt handler om fordeling, ikke bare mellom samfunnsklasser, men også mellom fellesskapsstyrt velferd og privat konsum. Skattelettevinden som nå blåser over flere partier, kan saktens være stemmesankende. Men regningen kommer til å måtte betales – i velferdskutt.