En stadig mer betent politisk sak skaper uvanlige allianser i Stortinget. Gjennom våren har både SV og Høyre bedt regjeringen vurdere et konsesjonssystem for etablering av datasentre. Målet er nasjonal kontroll og en skarpere vurdering av behovet for, og konsekvensene av, hver enkelt etablering. SV-forslaget ble avvist i mars med stemmene til Ap, Frp og Venstre, mens Høyres forslag skal behandles til høsten.

«I 2000 var det ett datasenter i Norge. Nå er det 113.»

En sentral del av begge forslagene er uroa for kraftsituasjonen. Det er ikke vanskelig å forstå. I 2000 var det ett datasenter i Norge. Nå er det 113. Bare i 2025 økte kraftforbruket til datasentre med over 1 TWh, til 3 TWh. Det tilsvarer hele kraftforbruket til Trondheim. Et stort antall datasenteraktører ønsker nettilknytning, og Statnett har nå 120 slike saker på sitt bord. NVEs siste prognose er et kraftoverskudd på 4 TWh i 2030. Samme instans anslår samtidig at kraftforbruket til datasentre vil øke til minst 8 TWh innen samme år. Dermed er overskuddet spist opp.

Ap-statsråd Karianne Tung antar at en konsesjonsordning kan være EØS-stridig, at den vil føre til byråkrati, og at løsningen heller er mer kraft- og nettutbygging. Høyres Aleksander Stokkebø konfronterte i vår statsråden i Stortinget med at det bare er gitt konsesjon til 0,8 TWh kraft de siste fem årene, og utfordret henne samtidig på hvordan økt etterspørsel etter datasenter-kraft skal håndteres. Tung valgte den lite tillitvekkende strategien med ikke å svare på spørsmålet. Det vekker heller ikke tillit at Ap-statsråden i samme debatt gikk ut mot «myter» om datasenterbransjen, og slo fast at «det er ganske viktig å være ærlig». Deretter påsto hun selv at bransjen «har i dag over 4000 ansatte». Det er ikke riktig. Ifølge SSB er det 678 direkte sysselsatte i datasenterbransjen. For å komme til over 4000 må en ta med årsverk knyttet til etablering og bygging – altså i høyeste grad midlertidige arbeidsplasser. Når en politiker må blåse opp argumentene sine, er det ofte slik at vedkommende kan saken dårlig – eller har en dårlig sak. Regjeringen måtte lide for sin vente-og-se-holdning til kraftpolitikken under strømpriskrisa. Slik kan det gå igjen om datasenter-problematikken møtes med samme holdning.