Leder

Tollkrigen II

I går startet Tollkrigen II. Over 80 land er truffet av USAs nye toll på minst 10 prosent. Etter at USAs høyeste domstol slo fast at Trumps tollavgifter fra den såkalte «frigjøringsdagen» i 2025 var ulovlige, innførte Washington et globalt midlertidig tollregime. I mellomtida fant Trumps jurister en klausul fra 1974 som gir adgang til straffetoll mot land med «urimelig eller diskriminerende handelspraksis». EU og Norge straffes nå med henholdsvis 10 og 12,5 prosent toll fordi de angivelig ikke har et effektivt forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid. Brasil rammes av 25 prosent toll, blant annet med henvisning til avskoging. Plutselig høres Trumps jurister nesten «woke» ut når slike argumenter brukes for å nå målet: å holde liv i tollkrigen og omgå Kongressen.

«Den som alltid bøyer seg, lærer stormakta at press virker.»

«Imperiet slår tilbake», kunne vi sagt med en Star Wars-metafor. Men sannheten er snarere at imperiet slår igjen, mens verden ikke våger å svare. De fleste land har valgt å sitte stille i båten. Men ikke Brasil: Lula da Silva svarer med støtte til egne bedrifter og gjengjeldelsestoll, et signal om at Trumps økonomiske press ikke trenger å møtes med knefall. Europa bør merke seg det. Trumps tollpolitikk er et våpen for å straffe regjeringer han misliker. Trump har lenge støttet leiren rundt Jair Bolsonaro, som forsøker å vende tilbake til makta i oktober. USA innførte først hele 50 prosent straffetoll mot Brasil, begrunnet med rettssaken mot Bolsonaro – en heksejakt, ifølge Trump.

Men Trumps strategi kan få motsatt effekt: Lula framstår nå som Brasils forsvarer. Målingene viser en klar fordel for Lula, med 45 prosent støtte mot 37 for Bolsonaro. Det kan være et tegn på at velgere samler seg rundt en leder som nekter å bøye seg for utenlandsk press. Europa – der ytre høyre søker allianser med Trump – bør lære av dette. Når europeiske regjeringer framstår som maktesløse i møte med tollkrigen, styrkes fortellingen om at bare Trump-allierte kan forsvare nasjonale interesser. Brasil viser en annen vei. Ikke ved å eskalere for eskaleringens skyld, men ved å svare. For den som alltid bøyer seg, lærer stormakta at press virker.

Leder

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.