Leder

Tollkrigen II

I går startet Tollkrigen II. Over 80 land er truffet av USAs nye toll på minst 10 prosent. Etter at USAs høyeste domstol slo fast at Trumps tollavgifter fra den såkalte «frigjøringsdagen» i 2025 var ulovlige, innførte Washington et globalt midlertidig tollregime. I mellomtida fant Trumps jurister en klausul fra 1974 som gir adgang til straffetoll mot land med «urimelig eller diskriminerende handelspraksis». EU og Norge straffes nå med henholdsvis 10 og 12,5 prosent toll fordi de angivelig ikke har et effektivt forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid. Brasil rammes av 25 prosent toll, blant annet med henvisning til avskoging. Plutselig høres Trumps jurister nesten «woke» ut når slike argumenter brukes for å nå målet: å holde liv i tollkrigen og omgå Kongressen.

«Den som alltid bøyer seg, lærer stormakta at press virker.»

«Imperiet slår tilbake», kunne vi sagt med en Star Wars-metafor. Men sannheten er snarere at imperiet slår igjen, mens verden ikke våger å svare. De fleste land har valgt å sitte stille i båten. Men ikke Brasil: Lula da Silva svarer med støtte til egne bedrifter og gjengjeldelsestoll, et signal om at Trumps økonomiske press ikke trenger å møtes med knefall. Europa bør merke seg det. Trumps tollpolitikk er et våpen for å straffe regjeringer han misliker. Trump har lenge støttet leiren rundt Jair Bolsonaro, som forsøker å vende tilbake til makta i oktober. USA innførte først hele 50 prosent straffetoll mot Brasil, begrunnet med rettssaken mot Bolsonaro – en heksejakt, ifølge Trump.

Men Trumps strategi kan få motsatt effekt: Lula framstår nå som Brasils forsvarer. Målingene viser en klar fordel for Lula, med 45 prosent støtte mot 37 for Bolsonaro. Det kan være et tegn på at velgere samler seg rundt en leder som nekter å bøye seg for utenlandsk press. Europa – der ytre høyre søker allianser med Trump – bør lære av dette. Når europeiske regjeringer framstår som maktesløse i møte med tollkrigen, styrkes fortellingen om at bare Trump-allierte kan forsvare nasjonale interesser. Brasil viser en annen vei. Ikke ved å eskalere for eskaleringens skyld, men ved å svare. For den som alltid bøyer seg, lærer stormakta at press virker.

Leder

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.