Ewa Sapieżyńska

#fff

#000

«På vei til fengsel». Tittelen prydet i går forsida til den brasilianske nyhetsportalen ICL Notícias, sammen med et bilde av Brasils tidligere president Jair Bolsonaro.

Noen timer tidligere hadde Bolsonaro blitt dømt til 27 år og tre måneder i fengsel for forsøk på statskupp etter valgnederlaget i 2022.

Også sju andre personer, inkludert høytstående militære, ble funnet skyldige på alle tiltalepunktene.

Ifølge dommen hadde kuppmakerne planlagt å likvidere valgvinner Luiz Inácio Lula da Silva, oppløse Brasils demokratiske institusjoner og la hæren ta makta.

«Bolsonaro dømmes, og demokratiet får puste», skrev Intercept Brasil.

Fra Norge har den brasilianske aktivisten Larissa Avelar, som er med i Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG), fulgt rettssaken tett. Hun beskriver følelsen hun sitter med etter dommen, som «bedre enn å vinne VM» i fotball.

– Og jeg så Brasil vinne VM to ganger, så jeg vet hva jeg snakker om, sier hun.

Avelar understreker, slik også blant annet The New York Times gjør det, at dommen er et veiskille for Brasil.

Historisk dom mot Bolsonaro

To angrep på to dager rammet Gaza-flotiljens båter mens de lå til kai i Tunisia denne uka. Det melder aktivistene, som kunne vise til flere videoopptak.

Blant deltakerne er Franciszek Sterczewski. Han er medlem av den polske nasjonalforsamlingen for den liberale Borgerkoalisjonen, ledet av statsminister Donald Tusk.

Dette er første gang Polen deltar i flotiljen, og det vekker ekstra oppsikt at Sterczewski er med – hans parti har historisk sett vært svært Israel-vennlig.

Klassekampen har tatt kontakt med nettopp ham for å høre om en stemningsskifte er på gang. Sterczewski har knapt sovet når han snakker på telefon fra Tunis.

– På grunn av angrepet på en av båtene måtte alle søke dekning på land, forteller han med sliten stemme.

Det oppsto brann på båten, men ingen ble skadet.

– Vi er stresset. Vi har sovet lite. Men dette er også en del av den psykologiske krig­føringen … så vi prøver å ikke gi etter for utpressingen, sier Sterczewski.

Aktivistene frykter samtidig at flere angrep vil komme og mistenker Israel for å stå bak. Det gjør også flere i FN.

Vi må gjøre som ­Spania – innføre sanksjoner mot Israel.

– Vi er vitne til et politisk vendepunkt

Mens EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen finpusset talen sin om unionens tilstand til onsdag morgen, kom det alvorligste bruddet på europeisk luftrom siden starten på Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

Polen opplyste at «19 objekter» hadde trengt inn i landets luftrom under et stort russisk luftangrep mot Ukraina, og at de hadde skutt ned dem som utgjorde en trussel.

Dette er første gang det er kjent at et Nato-­medlem har avfyrt skudd under Russlands krig i Ukraina, understreker Reuters.

– Alt tyder på at det var bevisst, ikke tilfeldig, sa EUs utenriksminister Kaja Kallas om luftromsbruddet i går.

Michał Piekarski, første­amanuensis i sikkerhetsstudier ved Universitetet i Wroclaw i Polen, er enig:

«Dette er ikke en tilfeldighet eller uhell. Dette er sannsynligvis en provokasjon», skriver han til Klassekampen fra Wroclaw.

Piekarski peker på at det var «altfor mange droner til at det kan forklares som en teknisk feil».

Tidligere har det også vært lignende, om enn mindre, hendelser. Men situasjonen er nå annerledes:

Russland vil teste hvor godt forberedt Polen og Nato er

Den internasjonale Gaza-aktivistalliansen Global Sumud sa i går at deres hovedfartøy «Familiebåten» ble truffet av en drone natt til mandag, da skipet lå til kai i Tunisia.

Skipet er del av en gruppe båter, kjent som en flotilje, som er på vei til Gaza med humanitær hjelp.

«Familiebåten» frakter de mest profilerte deltakerne, blant dem den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg og Barcelonas tidligere ordfører Ada Colau.

Gruppa har publisert en video av hendelsen, som er verifisert blant annet av Al Jazeera. Den viser at en brannbombe faller ned på fartøyet og eksploderer. Dette forårsaket en brann, men ingen ble skadet.

Flotiljens uttalte mål er «å bryte den ulovlige israelske blokaden av Gaza».

Ekspedisjonen er den største av sitt slag noensinne, med over 50 båter og deltakere fra 44 land. Blant dem er åtte nordmenn, ifølge NTB.

FNs spesialrapportør for de okkuperte palestinske områdene Francesca Albanese, som selv var til stede i havna i Tunis, utelukker ikke at Israel står bak.

– Vi vet ikke hvem som utførte angrepet, men vi vil ikke bli overrasket dersom det var Israel. Blir det bekreftet, er dette et angrep på Tunisias suverenitet, sier hun til Reuters.

Den israelske regjeringen har ikke svart på medias forespørsler om kommentar.

Aktivister melder om angrep

Argentinas president Javier Milei gikk natt til mandag på en ny, saftig smell. Da tapte partiet hans lokalvalget i provinsen Buenos Aires, som ofte fungerer som en viktig politisk værhane for resten av landet.

Valget ble overveldende vunnet av Argentinas peronistbevegelse, som tilhører landets sentrum-venstreside. Resultatet var et klart avvik fra målinger, og den konservative avisa La Nación kaller det «en politisk tsunami».

«Et knusende nederlag, juling for Milei», skriver journalist Eduardo de Miguel fra Buenos Aires i en melding til Klassekampen.

Valgsjokket kommer bare noen uker før resten av Argentina skal ut i parlamentsvalg i oktober.

Milei var tydelig nedslått da de første offisielle resultatene ble kjent natt til mandag. Han innrømmet nederlaget og lovet å «rette opp alle våre feil» før parlamentsvalget.

Han nevnte ikke hvilke feil han sikter til og lovet samtidig å ikke «vike en tomme» fra sine liberalistiske reformer, som har slanket den argentinske staten på rekordtid.

«Peronismen slo Mileis innstramminger og sultpolitikk», skriver Felipe Yapur i den argentinske venstresidas avis Página 12.

De Miguel peker på at selv om Mileis økonomiske politikk har fått inflasjonen ned til et akseptabelt nivå, så har den også utløst økonomisk tilbakegang sammenlignbar med pandemiens økonomiske krise.

Valgsmell for Milei

Det er ikke ofte vi skriver om Guyana. Men det lille landet helt nord i Sør-Amerika spiller nå en viktig rolle i et større internasjonalt oppgjør som involverer både USA, amerikanske oljegiganter og nabolandet Venezuela, der president Nicolás Maduro står midt i en militær eskalering med Donald Trump.

Forrige uke ble Mohamed Irfaan Ali gjenvalgt som Guyanas president. Det gleder både USA, som ser Guyana som en viktig alliert mot Venezuela, og det amerikanske oljeselskapet Exxon, som de siste årene har samarbeidet tett med Ali for å profittere på Guyanas enorme oljeressurser. De siste årene har det blitt klart at ikke noe land i verden har mer olje per innbygger.

Guyana har imidlertid fortsatt skyhøy fattigdom. Og mens Ali vant valget på fagre løfter om å bruke oljerikdommen på folk flest, utkjemper USAs oljegiganter Exxon og Chevron et spill om både Guyanas og Venezuelas olje.

Presidentvalget i Guyana skjedde samtidig med at de er midt i en bitter grensekonflikt med nabolandet Venezuela. Rett før valget anklaget Guyanas myndigheter Venezuela for angrep på valgfunksjonærer i den omstridte og oljerike Essequibo-regionen, som ligger mellom de to landene.

Valget foregikk også midt i det som er den største amerikanske militæroperasjonen i Karibia i nyere tid. USA har sendt krigsskip mot Venezuelas kyst og bombet forrige uke det som ifølge amerikanerne var en «narkobåt fra Venezuela». Som svar sendte Venezuela like før helga to kampfly i retning et av de amerikanske skipene.

Alex Main er direktør for internasjonal politikk ved Center for Economic and Policy Research (CEPR). Han mener USAs press mot Venezuela delvis må forstås som en dragkamp mellom USAs to største oljeselskaper Exxon og Chevron, som han mener bidrar til å «helle bensin på bålet».

Exxon og Chevron har vært bitre rivaler helt siden de begge oppsto da John D. Rockefellers Standard Oil ble brutt opp for over hundre år siden. I dag strides de både om tilgang til olje i Guyana og om hvilken politiske linje USA skal legge seg på overfor Venezuela.

Exxon feirer Trumps militære opptrapping mot Venezuela. Selskapet forlot landet under Hugo Chávez fordi Exxon ifølge Main «ikke likte vilkårene for renasjonalisering». Siden den gang har Exxon «støttet republikanere som ønsker seg en hardere linje overfor Venezuela» og «forsøkt å destabilisere landet og styrte makthaverne».

Chevron og Exxon bidrar til å helle bensin på bålet

Hvem vant valget i Guyana? Ali, Rubio eller Exxon?

Denne uka startet den historiske rettssaken mot Jair Bolsonaro, Brasils president i perioden 2019–2023. Ved åpningen av rettssaken sa høyesterettsdommeren Alexandre de Moraes at domstolens uavhengighet «ikke vil påvirkes» av «forsøk på hindre rettsprosessen».

Moraes nevnte ikke Donald Trump ved navn, men det var liten tvil om at det var USAs president dommeren siktet til. Den siste tida har nemlig amerikanerne forsøkt å stanse rettsprosessen mot Trump-allierte Bolsonaro, som står tiltalt for kuppforsøk etter at han tapte valget i 2022.

Trump har omtalt prosessen mot Bolsonaro som en 

, og han knyttet USAs innføring av 50 prosent straffetoll på brasilianske varer til dette.

USA har også aktivert sin såkalte Magnitsky-lov, som opprinnelig skal straffe alvorlige menneskerettighetsbrudd, for å sanksjonere høyesterettsdommer de Moraes personlig.

Bare dager etter at Luiz Inácio «Lula» da Silva ble innsatt som Brasils president i januar 2023, tok tusenvis av tilhengerne til høyreradikale Bolsonaro til gatene. De stormet Brasils kongress, høyesterett og presidentpalasset i Brasília.

Opptøyene var et forsøk på å hindre maktoverføringen til Lula, og den hadde klare likhetstrekk med stormingen av Kongressen i USA i januar 2021.

Men mens Donald Trump aldri ble tiltalt for hendelsene 6. januar – og i dag har gjeninntatt Det hvite hus – kan Bolsonaro bli dømt til opptil 40 års fengsel. Også seks offiserer fra det brasilianske militæret er tiltalt i saken. Dommen kan falle allerede neste uke.

Det er første gang høytstående embetsmenn som er anklaget for kuppforsøk blir stilt for en straffesak i Brasil.

Det er et åpenbart ­angrep på nasjonal ­suverenitet.

Brasil trosser USAs president og tar ­Bolsonaro til retten

USAs krigsskip gikk onsdag til angrep på en båt i Det Karibiske hav. Ifølge president Donald Trump ble elleve «narkotikasmuglere» fra Venezuela drept da båten ble truffet av en rakett. Angrepet skjedde etter at USA nylig sendte åtte marinefartøy mot Venezuela, som del av en pressoperasjon mot den venezuelanske presidenten Nicolás Maduro.

Alex Main er Venezuela-ekspert og direktør ved Center for Economic and Policy Research (CEPR). I et telefonintervju med Klassekampen, gjort like før angrepet, advarte han mot at USAs militære opptrapping «raskt kan komme ut av kontroll», som følge av «en enkelt hendelse».

Like etter angrepet skriver Main i en melding til Klassekampen: «Dette kan være hendelsen jeg har advart om».

På en pressekonferanse i Det hvite hus feiret Trump onsdag at «vi har nettopp beskutt en båt som fraktet narkotika».

– Det var mye narkotika i den båten, og den kom fra Venezuela, sa presidenten.

Han hevder USA har sendt krigsskip i retning av Venezuela nettopp for å bryte opp smuglerruter. Flere eksperter mener imidlertid at styrken – som også inkluderer over 2000 soldater – overgår det som trengs for å stoppe små, raske båter lastet med kokain fra Venezuela.

Main mener utplasseringen av «så store militære styrker nær Venezuela øker risikoen for en uheldig provokasjon og skaper dermed en svært farlig situasjon».

Så store ­militære styrker nær Venezuela øker ­risikoen for en uheldig provokasjon.

– Dette kan være hendelsen jeg har advart om

Spenningen mellom USA og Venezuela har eskalert etter at Donald Trump forrige uke sendte minst åtte amerikanske marinefartøy i retning av det søramerikanske landet. Det uttalte målet er ifølge amerikanerne å bryte opp ruter for smugling av narkotika i det sørlige Karibia.

Styrken omfatter også mer enn 2000 marinesoldater. Det er, som blant annet Financial Times påpeker, langt mer militærmakt enn det som vanligvis brukes til å stanse små, raske båter lastet med kokain.

Og The Economist skriver at «få tror at narkotika er det eneste, eller engang det viktigste fokuset» for den amerikanske operasjonen. De peker blant annet på at USAs dødeligste narkotikaproblem er fentanyl, som nesten i sin helhet blir framstilt i Mexico og derfra blir smuglet nordover over land.

USAs skip er heller ikke plassert langs de travleste rutene for kokainsmugling fra Sør-Amerika til USA, samtidig som utstyret passer svært dårlig til oppgaven.

Hvorfor sende krigsskip når mye av handelen foregår via hemmelige fly og ubemannede ubåter? spør The Economist.

I sommer klassifiserte Trump-administrasjonen narkokartellet Cartel de los Soles, som angivelig har røtter i Venezuelas væpnede styrker, som en terrororganisasjon. Selv om deler av Venezuelas hær antas å være involvert i narkotikasmugling, finnes det ifølge The Economist lite bevis for at kartellet eksisterer som en organisert struktur.

Men Trump har utpekt Venezuelas president Nicolás Maduro som leder for kartellet og doblet dusøren på hans hode, til 50 millioner dollar. Tidlig i august undertegnet Trump også et hemmelig direktiv som åpner for bruk av militærmakt mot utenlandske narkokarteller. Dermed havner USAs trusler mot Maduro inn under den amerikanske «krigen mot narkotika».

USAs krigsskip satte kursen mot Venezuela

Timingen for toppmøtet i Shanghai Cooperation Organisation (SCO) i morgen kunne knapt vært mer symbolsk. Mens USA nylig doblet tollsatsene på indiske varer, fortsetter tolldragkampen med Kina og truer Russland med sekundære sanksjoner, samles ledere fra disse tre landene for å markere en felles front.

Over 20 toppledere deltar på møtet i Tianjin i Kina, inkludert Irans president Masoud Pezeshkian og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Det blir blokkas største møte siden grunnleggelsen av SCO i 2001.

Alt ser ut til å ligge til rette for Kina: «Xi ønsker å bruke toppmøtet som en anledning til å vise hvordan en internasjonal orden etter amerikansk dominans begynner å ta form», mener Eric Olander, sjefredaktør for The China-Global South Project.

Sør-Asia-ekspert ved Wilson Center i USA, Michael Kugelman, ser på toppmøtet som et «perfekt øyeblikk» for Kina, India og Russland «til å vise Washington tunga», kan vi lese i The Guardian.

Å være vertskap for så mange statsledere gir Kina en mulighet til å «vise fram sin evne til å samle makt», sier Lizzi Lee ved Asia Society Policy Institute til nyhetsbyrået AFP.

Kinas krav på Taiwan og Russlands invasjon av Ukraina har ført til konflikter med USA og Europa. Gjennom SCO forsøker Beijing og Moskva nå å øke sin globale innflytelse og styrke legitimiteten sin, mener analytikere. Russlands president Vladimir Putin ønsker å «utnytte øyeblikket til å bekrefte Russlands nære forhold til India», sier Michael Kugelman til The Guardian.

Trump begrunnet nylig straffetollen mot India med New Delhis kjøp av russisk olje. Trumps rådgiver, Peter Navarro, gikk så langt denne uka som å kalle Russlands krig i Ukraina for «Modis krig».

Kugelman sier India stusser over dette: «Jeg tror ikke noen ikke-vestlig leder har uttrykt offentlig motstand mot krigen så tydelig og så ofte som Modi har gjort», skriver han på X.

Møtet markerer kulminasjonen av den strategiske og diplomatiske normaliseringen.

Samler felles front mot USA

Da Karol Nawrocki ble valgt til Polens president tidligere i år, hadde han drevet valgkamp med slagordet «Polen først, polakker først». Ikke minst sa Nawrocki at han ville stanse det han kalte Polens «naive» støtte til Ukraina.

Denne uka innfridde den Donald Trump-allierte presidenten slike løfter: Han la ned et veto som kan stanse et lovforslag som skal sikre ukrainske flyktningers rett til lovlig opphold i Polen.

Vetoet kan også sette en stopper for Polens finansiering av Ukrainas tilgang til Starlink, det Elon Musk-­eide satellitt-internettet som er viktig for ukrainernes forsvarskrig mot Russland.

President Nawrocki tilhører det nasjonalkonservative Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) og har tatt lange skritt mot høyre for å vinne velgere fra ytre høyres Konfederacja.

Mens han nå sitter i presidentkontoret, styres Polen av regjeringen til Nawrockis politiske fiende, statsminister Donald Tusk. Det er regjeringen som har lagt fram forslaget som skal sikre ukraineres rettigheter i Ukraina, men som Nawrocki nå vil stoppe.

Adrian Zandberg, leder for det polske venstrepartiet Razem, kaller Nawrockis veto for «uansvarlig».

– Det vil sannsynligvis føre til kaos i Polen, sier han på telefon til Klassekampen.

Ifølge den polske analytikeren Jakub Majmurek står nå rundt én million ukrainere i fare for å miste retten til lovlig opphold i Polen.

Dette vil sannsynligvis føre til kaos i Polen

Vil vende ryggen til Ukraina

I dag gjør Donald Trump alvor av enda en tolltrussel: Den amerikanske presidenten dobler USAs toll på varer fra India fra 25 til 50 prosent. Dermed blir tollen på India høyere enn satsen på varer fra Kina, som foreløpig «bare» ligger på 30 prosent.

Noen unntak gjelder fortsatt, som stål, biler og medisiner. Konsekvensene blir likevel store: USA er Indias aller største handelspartner, med en årlig varehandel på over 130 milliarder dollar.

I India sier myndighetene nå, ved utenriksminister Subrahmanyam Jaishankar, at USAs tollangrep gjør dem «svært forvirret». I flere tiår har nemlig USA pleiet forholdet til India som en viktig global motvekt til amerikanernes fremste rival Kina. Blant annet har George W. Bush støttet Indias atomprogram og Barack Obama styrket landenes militære samarbeid, mens Joe Biden forsynte Delhi med nye kampflymotorer.

Og under sin første presidentperiode foret Donald Trump inderne med etterretning. Men nå vender presidenten seg altså mot Delhi, i det New York Times kaller «et angrep på Beijings viktigste konkurrent i Asia».

Ikke minst satser India nå for fullt på å reparere sitt turbulente forhold til nettopp Kina. Det er et forhold som av Indias tidligere utenrikssekretær Nirupama Rao, i Foreign Affairs, beskrives som «årvåkent, med en blanding av avspenning og avskrekking».

Nå er det først og fremst avspenning som gjelder. Kinas utenriksminister Wang Yi kom forrige uke til New Delhi for første gang på tre år. Der møtte han både sin indiske kollega Jaishankar og statsminister Narendra Modi. De diskuterte grensekonflikter, handel og ikke minst Modis planlagte Kina-besøk 31. august – det første på sju år.

Både India og Kina snakker nå om å «gå videre» fra en vanskelig periode i forholdet, etter at både kinesiske og indiske soldater mistet livet i en grensekonflikt i 2020. Kinas leder Xi Jinping har til og med snakket om en harmonisk «drage-elefant-tango». Det er en referanse til de to landenes symbolske dyr.

Indias balanse­kunst er selve grunnlaget for landets internasjo­nale makt.

Hvordan skal India håndtere Donald Trumps tollangrep?

Frykter å sende barna på skolen

Denne uka åpnet en lang rekke av USAs offentlige skoler etter sommerferien. Og blant mange foreldre med innvandrerbakgrunn er ikke det å finne riktig skolesekk det som skaper størst bekymring.

Mange frykter å bli pågrepet av USAs beryktede innvandringspoliti, U.S. Immigration and Customs Enforcement (Ice), når de skal levere eller hente barna sine ved skolen.

Det forteller skoleansatte og lokale organisasjoner til The Intercept. Foreldre er også redde for å bli arrestert mens barna er på skolen og for at det oppstår en situasjon der ingen kan hente barna. Denne frykten sørger nå for at mange velger å holde barna hjemme, skriver nyhetsnettstedet.

Under Donald Trump, som har lovet å deportere millioner av papirløse innvandrere, har Ice fått utvidede fullmakter og opererer enda mer aggressivt enn tidligere. Han har blant annet opphevet en regel om «sensitive soner», som tidligere hindret Ice i å operere i skoler, sykehus og kirker.

Nå er foreldres uro spesielt sterk i blant annet Washington D.C, der politi og militære styrker patruljerer gatene og setter opp kontrollposter.

Det skjer etter at Trump tidligere i august undertegnet en presidentordre som utplasserer USAs nasjonalgarde i den amerikanske hovedstaden.

Samtidig har den lokale politistyrken blitt føderalisert og pålagt å samarbeide tettere med Ice.

En latinamerikansk far forteller til magasinet Time at hans ni år gamle skolejente har hatt problemer med å sove de siste dagene. Han forteller at jenta har hørt at det å snakke spansk kan tiltrekke seg føderale agenter og er bekymret for at Ice dukker opp på døra.

Frykter å bli anholdt på vei til skolen

USA satser tungt på økonomiske sanksjoner som våpen mot land som Irak, Iran, Syria, Russland og Venezuela. Nå viser en ny amerikansk forskningsstudie, publisert i det prestisjetunge tidsskriftet The Lancet, at det er en direkte sammenheng mellom slike sanksjoner og økt dødelighet i landene som rammes.

Tallene viser at sanksjoner kan være like dødelige som krig.

– Vi har bevist at sanksjoner forårsaker 564.000 dødsfall globalt hvert år. Det er sammenlignbart med antallet som årlig dør i væpnede konflikter, sier Francisco R. Rodríguez på telefon fra Colorado i USA.

Økonomiprofessoren ved universitetet i Denver er hovedforfatter av studien som nå spiller inn i en langvarig internasjonal debatt om sanksjoner som politisk våpen.

– Ensidige sanksjoner uten FN-mandat er særlig dødelig, spesielt de ilagt av USA, som bevisst søker å forverre levekårene for å presse fram regimeskifte, sier han.

På 1990-tallet innførte USA harde sanksjoner mot Saddam Husseins Irak.

Sanksjonene gjorde det umulig for Irak å selge olje eller importere utstyr for å gjenoppbygge landets vann- og strømforsyninger. Dødelige sykdommer som kolera spredte seg raskt.

Siden den gang har bruken av sanksjoner som politisk våpen økt kraftig. Studien viser at mens bare åtte prosent av verdensøkonomien var underlagt sanksjoner på 1960-tallet, var andelen oppe i 25 prosent mellom 2010 og 2022.

Ensidige sanksjoner uten FN-mandat er særlig dødelig.

– Det er vanskelig å finne en annen politikk som så direkte forårsaker dødsfall

Da Europas ledere mandag fikk audiens hos Donald Trump, var Alexander Stubb, litt overraskende for mange, del av den eksklusive truppen som skulle diskutere Ukrainas framtid.

«Du ser bedre ut enn noen gang», sa Trump til Stubb, som er president i Natos nest ferskeste medlem, Finland.

Men mens finnene var inne i varmen, var en av Natos østeuropeiske tungvektere, Polen, plassert helt på sidelinja.

Landet, som grenser både til Russland og Belarus, utgjør det som ofte kalles Natos «buffersone» mot krigen i Ukraina.

Polen er landet i Europa som har tatt imot det største antallet ukrainske flyktninger, og var også det aller første Nato-landet som møtte USAs formaning om å bruke fem prosent av BNP på forsvar, lenge før Trump tvang andre til å gjøre det samme.

Så hvorfor fikk ikke Polens statsminister noen invitasjon fra Donald Trump?

Sikkert er det i alle fall at det polske fraværet skaper politiske tumulter i Polen.

Den liberale EU-tilhengeren Donald Tusk og den nyinnsatte presidenten Karol Nawrocki, som kommer fra det nasjonalkonservative PiS, skylder på hverandre for den diplomatiske fadesen.

Interne politiske konflikter har svekket Polens internajonale posisjon.

Hvorfor ble ikke Ukrainas allierte nabo invitert til møtet med Donald Trump?

En venstresideepoke er over i Bolivia

Et kapittel i Bolivias politiske historie er over: Det bolivianske venstrepartiet Movimiento al Socialismo (MAS) har mistet makta etter nesten to tiår ved roret.

Søndag gikk bolivianerne til urnene for å velge ny president og nasjonalforsamling – midt i en dyp økonomisk, politisk og sosial krise.

Med 95 prosent av stemmene talt opp, går to presidentkandidater fra høyresida videre til andre valgomgang: sentrum-høyre-senatoren Rodrigo Paz Pereira med 32 prosent av stemmene og konservative Jorge «Tuto» ­Quiroga med 26,8 prosent.

Bak dem fulgte forretningsmannen Samuel Doria Medina – som ifølge meningsmålingene var en favoritt – med 19,9 prosent, mens venstresidas hovedkandidat Andrónico Rodríguez fikk 8 prosent.

Regjeringspartiet MAS led et historisk nederlag og endte på sjetteplass med kun 3,12 prosent av stemmene.

– Resultatene markerer et historisk vendepunkt og avslutter en 19 år lang progressiv æra, som bare ble avbrutt i ett år av en de facto høyreorientert regjering etter kuppet i november 2019, sier Kathryn Ledebur, på telefon til Klassekampen fra La Paz.

Ledebur leder tanke­smia Andean Information Network og er ekspert på boliviansk politikk og menneskerettigheter. Hun minner om at MAS, fra Evo Morales kom til makta i 2006, sto i spissen for enestående framskritt. Morales ble ikke bare første urfolkspresident i landet med den største andelen urfolk på det amerikanske kontinentet – MAS oppnådde også betydelige sosioøkonomiske resultater.

Mellom 2006 og 2019 sank fattigdommen med 42 prosent, og den ekstreme fattigdommen ble redusert med hele 60 prosent. Samtidig økte reell BNP per innbygger med mer enn 50 prosent. I løpet av de siste fem årene av denne perioden steg Bolivias BNP raskere enn i noe annet søramerikansk land.

En ny høyre­regjering vil slå hardest ut for folk med lave inntekter.

Venstre­­sidas epoke er over

Fadesen i Alaska kommer bare til å forlenge krigen, tror stemmer på ukrainsk venstreside.

Mye står på spill når Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj møter Donald Trump i Det hvite hus i dag. Spenningen har tiltatt etter Trumps samtaler med Vladimir Putin i Alaska fredag.

«Trump ønsker å få slutt på krigen så raskt som mulig, men politikken hans forlenger den bare og gjør den mer ødeleggende», skriver den ukrainske historikeren Taras Bilous i en e-post til Klassekampen fra Kyiv.

Han viser også til USAs tidligere stans i våpenleveranser og deling av etterretning med Ukraina.

Bilous er medlem av venstreside-grupperingen Sotsialnyi Rukh og soldat i den ukrainske hæren. Han tjenestegjør som droneoperatør på Kharkiv-fronten med ansvar for luftrekognosering, men har nå permisjon og følger utviklingen tett.

Bilous’ analyse av toppmøtet i Alaska er preget av dyp skuffelse. Han mener Trump nok en gang har vist at hans handlinger «kan føre til resultater som er det motsatte av det han ønsker å oppnå» – spesielt fordi Trump «ikke forstår problemet man prøver å løse».

Han påpeker at toppmøtet har brutt Putins internasjonale isolasjon og minner om at den russiske presidenten for bare to år siden vegret seg for å reise til Sør-Afrika for BRICS-toppmøtet på grunn av arrestordren fra Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

«Nå blir han møtt med rød løper på en amerikansk militærbase», skriver Bilous.

Han mener Putin på denne måten har fått det som han ønsket: internasjonal legitimitet og behandling som en likeverdig part av USA – «uten å gi noen innrømmelser».

Ukrainsk venstreside raser etter Alaska-møtet

Denne uka lanserte USA visumrestriksjoner mot offentlige tjenestepersoner fra Brasil som har samarbeidet med Cuba.

Den amerikanske sanksjonen rammer brasilianere som jobbet i helsedepartementet under tidligere president Dilma Rousseff, melder Politico. De deltok den gang i et program der tusenvis av kubanske leger ble sendt til Brasil for å gi medisinsk hjelp i fattige områder.

Visumspillet er nå foreløpig siste trekk i en eskalerende konflikt mellom USA og Donald Trumps ideologiske fiende, Lula da Silva.

«Nå finnes det rett og slett ingen dør å åpne», skriver brasilianske Neusa Bojikian i en melding.

Hun forsker på internasjonal politikk ved universitetet INCT-INEU og Unicamp i São Paulo, og mener Trump-administrasjon nå har stengt for all dialog med Brasil.

I juli kunngjorde Trump en straffetoll på 50 prosent på brasilianske varer. Det skjedde til tross for at USA i 2024 hadde et handelsoverskudd på 7,4 milliarder dollar med Sør-Amerikas største økonomi.

Og selv om Trumps tollbrev feilaktig nevnte «handelsunderskuddet», skjulte det ikke de egentlige grunnene til oppgjøret med Brasil: rettsprosessen mot Jair Bolsonaro, Brasils tidligere president, samt Brasils regulering av USAs tekgiganter.

Høyreradikale Bolsonaro, ofte kalt «Tropenes Trump», har vært en nær alliert av den nordamerikanske presidenten.

Lula får ny straff av USA

Trumps møte med Putin kan bli dystert for Ukraina, mener tidligere ambassadør Kåre R. Aas

Når USAs Donald Trump og Russlands Vladimir Putin møtes i Alaska i morgen, følger Vitalii Dudin urolig med fra Ukraina.

«Vi har ingen gode forventninger», skriver han i en melding.

Dudin er arbeidsrettsjurist og leder for den ukrainske venstrebevegelsen Sotsialnyi Rukh. Han antar at Putin vil bruke møtet til tre formål:

Få Trump til å godta Russlands okkupasjon av ukrainsk territorium

Sørge for at Ukraina «forblir i en svak posisjon»

Dudin mener Putin har «overtaket», og ser for seg at Trump ønsker å framstå som handlekraftig på den internasjonale arenaen. Det kan bety at han ønsker å «få til noe», som en avtale med Putin, uten at Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, selv er til stede, tror Dudin.

I Politico advarer den ukrainske journalisten Veronika Melkozerova mot Trumps intensjoner. Hun skriver blant annet at «Ukrainas mareritt er at Trump vil bruke toppmøtet med Putin til å framstille seg som en Nobel-fredskandidat ved å presse gjennom en krigsløsning som svikter Kyiv.»

Europas ledere burde ha arbeidet med det diplomatiske sporet tidligere.

Ser mørkt på møtet mellom Trump og Putin

Donald Trump erklærte mandag at USA vil utsette sin mye omtalte handelskrig med Kina med ytterligere 90 dager. Fra podiet i Det hvite hus hadde plutselig den amerikanske presidenten stort sett bare positive ting å si om landet han har brukt store deler av sitt politiske liv på å kritisere.

Mens Det hvite hus i sine notater beskrev forhandlingene med Beijing som «konstruktive», sa Trump at «forholdet mellom president Xi og meg er veldig godt». Trump sa samtidig at Kina har tatt «betydelige skritt for å rette opp i ensidige handelsavtaler og imøtekomme bekymringene» til USA.

Kinas handelsdepartement svarte med løfter om å fjerne enkelte mottiltak, inkludert visse eksportrestriksjoner til USA.

Denne nye pausen i handelskrigen mellom verdens to største økonomier betyr at USA nå legger fra seg trusler om å øke tollen på varer fra Kina til 145 prosent. Det ville i praksis bety full handelsstopp mellom stormaktene. I stedet fryses tollsatsene: USA opprettholder 30 prosent på kinesiske varer, mens Kina beholder 10 prosent på amerikanske importvarer.

Trumps Kina-pause skjedde like etter at han innførte tollsatser på opptil 50 prosent mot to andre giganter i Brics, det globale sørs internasjonale allianse, India og Brasil. Så hvorfor velger USA å forlenge pausen med Kina?

Det skyldes at Kina rett og slett har fått overtaket i handelsforhandlingene med USA. Det mener britiske 

som på lederplass skriver at «dette var ikke slik Amerika hadde sett for seg handelskrigen».

Da Trump i april innførte nye tollsatser, hevdet han at landene «kysset meg bak» for å inngå avtaler. Mens EU etter hvert ga etter, svarte et langt økonomisk sterkere Kina heller med å innføre tilsvarende mottiltak.

Og flere analytikere peker for det første på at en allerede hardt presset Trump-administrasjon nødig ønsker å også måtte håndtere det økonomiske kaoset en handelskrig med Beijing vil medføre.

Dette var ikke slik Amerika hadde sett for seg handelskrigen

Derfor tør ikke Trump gjøre alvor av USA sine toll-trusler mot Kina

Som del av USAs påståtte krig mot narkotika doblet Donald Trump denne helgen dusøren for informasjon som fører til pågripelse av Venezuelas president Nicolás Maduro. Dusøren er dermed på 50 millioner dollar.

USAs justisminister Pam Bondi hevder nemlig at «Maduro benytter utenlandske terrororganisasjoner til å bringe dødbringende narkotika og vold inn i landet vårt», mens utenriksminister Marco Rubio omtaler Maduro som «lederen av Cartel de los Soles, ansvarlig for narkotikasendinger til USA».

Det venezuelanske kartellet Cartel de los Soles ble nylig klassifisert som en terrororganisasjon av USA.

Ewa Sapieżyńska

Artikler

Brasils tidligere president Jair Bolsonaro ble dømt til 27 år i fengsel. Det er et veiskille for landet, sier brasilianske Larissa Avelar.

Franciszek Sterczewski er parlamentariker for Polens Israel-vennlige regjeringsparti. Nå er han med på Gaza-flotiljen som vil bryte Israels blokade.

Russiske droner over polsk luftrom var ikke noe uhell, mener den polske sikkerhetseksperten Michał Piekarski.

Aktivister melder om angrep

I Argentina rystes regjeringen til Javier Milei av valgtap og korrupsjon.

USAs oljegiganter Exxon og Chevron slåss om tilgang til olja i Venezuela og Guyana.

Rettssaken mot Jair Bolsonaro er et viktig historisk øyeblikk for Brasils demokrati, mener Luiz Eduardo Soares, tidligere nasjonal sikkerhetsminister.

– Dette kan være hendelsen jeg har advart om

Verken internasjonale medier eller tidligere FN-topp tror på Donald Trumps begrunnelse for truslene mot Venezuela.

Mens Donald Trump hamrer løs på globale markeder med tollsatser, møtes Kina, Russland og India til toppmøte.

Polens president vil ikke lenger betale for Ukrainas tilgang til Starlink. Hans veto kan føre til kaos, frykter lederen for det polske venstrepartiet Razem.

Hvordan skal India håndtere Donald Trumps tollangrep?

Frykter å sende barna på skolen

USAs økonomiske sanksjoner kan være like dødelig som krig, viser en ny studie i The Lancet.

Finland var med, men ikke Polen.

Venstresidas epoke er over

Fadesen i Alaska kommer bare til å forlenge krigen, tror stemmer på ukrainsk venstreside.

Styret i Washington D.C. har stengt alle dører for dialog med Brasil, mener den brasilianske forskeren Neusa Bojikian.

Trumps møte med Putin kan bli dystert for Ukraina, mener tidligere ambassadør Kåre R. Aas

Derfor tør ikke Trump gjøre alvor av USA sine toll-trusler mot Kina

Donald Trump åpner for militære operasjoner i Latin-Amerika. Skaper usikkerhet, forteller senioranalytiker.

Når USA nå opphever sanksjonene mot Syria, avslører de at økonomisk kollaps og sivil lidelse har vært en bevisst strategi.

På en mur i Berlin finner du Gaza-nyhetene som ikke slipper gjennom i mediene.

Vil ha kaffe, ikke kokain

Norge styrker båndene til det globale sør i møte med handelskrigen og et FN i krise.

Jeannette Jara er tidenes mest stemte kandidat fra Chiles kommunistparti. Nå skal hun lede sentrum-venstre inn i høstens presidentvalg – i møte med et stadig større ytre høyre.

– En skandale

Brasils tidligere president Jair Bolsonaro ble dømt til 27 år i fengsel. Det er et veiskille for landet, sier brasi­li­anske Larissa Avelar.

Franciszek Ster­czew­ski er parla­men­ta­riker for Polens Israel-vennlige regje­rings­parti. Nå er han med på Gaza-flotiljen som vil bryte Israels blokade.

Russiske droner over polsk luftrom var ikke noe uhell, mener den polske sikker­hets­eks­perten Michał Piekarski.

Aktivister melder om angrep

I Argentina rystes regje­ringen til Javier Milei av valgtap og korrupsjon.

USAs oljegi­ganter Exxon og Chevron slåss om tilgang til olja i Venezuela og Guyana.

Rettssaken mot Jair Bolsonaro er et viktig historisk øyeblikk for Brasils demokrati, mener Luiz Eduardo Soares, tidligere nasjonal sikker­hets­mi­nister.

– Dette kan være hendelsen jeg har advart om

Verken inter­na­sjo­nale medier eller tidligere FN-topp tror på Donald Trumps begrun­nelse for truslene mot Venezuela.

Mens Donald Trump hamrer løs på globale markeder med tollsatser, møtes Kina, Russland og India til toppmøte.

Polens president vil ikke lenger betale for Ukrainas tilgang til Starlink. Hans veto kan føre til kaos, frykter lederen for det polske venstre­par­tiet Razem.

Hvordan skal India håndtere Donald Trumps tollangrep?

Frykter å sende barna på skolen

USAs økonomiske sanksjoner kan være like dødelig som krig, viser en ny studie i The Lancet.

Finland var med, men ikke Polen.

Venstre­­sidas epoke er over

Fadesen i Alaska kommer bare til å forlenge krigen, tror stemmer på ukrainsk venstre­side.

Styret i Washington D.C. har stengt alle dører for dialog med Brasil, mener den brasi­li­anske forskeren Neusa Bojikian.

Trumps møte med Putin kan bli dystert for Ukraina, mener tidligere ambassadør Kåre R. Aas

Derfor tør ikke Trump gjøre alvor av USA sine toll-trusler mot Kina

Donald Trump åpner for militære opera­sjoner i Latin-Amerika. Skaper usikkerhet, forteller senior­ana­ly­tiker.

Når USA nå opphever sanksjo­nene mot Syria, avslører de at økonomisk kollaps og sivil lidelse har vært en bevisst strategi.

På en mur i Berlin finner du Gaza-nyhetene som ikke slipper gjennom i mediene.

Vil ha kaffe, ikke kokain

Norge styrker båndene til det globale sør i møte med handels­krigen og et FN i krise.

Jeannette Jara er tidenes mest stemte kandidat fra Chiles kommu­nist­parti. Nå skal hun lede sentrum-venstre inn i høstens presi­dentvalg – i møte med et stadig større ytre høyre.

– En skandale

Brasils tidligere president Jair Bolsonaro ble dømt til 27 år i fengsel. Det er et veiskille for landet, sier brasilianske Larissa Avelar.

Franciszek Sterczewski er parlamentariker for Polens Israel-vennlige regjeringsparti. Nå er han med på Gaza-flotiljen som vil bryte Israels blokade.

Russiske droner over polsk luftrom var ikke noe uhell, mener den polske sikkerhetseksperten Michał Piekarski.

I Argentina rystes regjeringen til Javier Milei av valgtap og korrupsjon.

USAs oljegiganter Exxon og Chevron slåss om tilgang til olja i Venezuela og Guyana.

Rettssaken mot Jair Bolsonaro er et viktig historisk øyeblikk for Brasils demokrati, mener Luiz Eduardo Soares, tidligere nasjonal sikkerhetsminister.

Verken internasjonale medier eller tidligere FN-topp tror på Donald Trumps begrunnelse for truslene mot Venezuela.

Polens president vil ikke lenger betale for Ukrainas tilgang til Starlink. Hans veto kan føre til kaos, frykter lederen for det polske venstrepartiet Razem.

Venstresidas epoke er over

Fadesen i Alaska kommer bare til å forlenge krigen, tror stemmer på ukrainsk venstreside.

Styret i Washington D.C. har stengt alle dører for dialog med Brasil, mener den brasilianske forskeren Neusa Bojikian.

Donald Trump åpner for militære operasjoner i Latin-Amerika. Skaper usikkerhet, forteller senioranalytiker.

Når USA nå opphever sanksjonene mot Syria, avslører de at økonomisk kollaps og sivil lidelse har vært en bevisst strategi.

Norge styrker båndene til det globale sør i møte med handelskrigen og et FN i krise.

Jeannette Jara er tidenes mest stemte kandidat fra Chiles kommunistparti. Nå skal hun lede sentrum-venstre inn i høstens presidentvalg – i møte med et stadig større ytre høyre.