Ewa Sapieżyńska

#fff

Qatar, Egypt og Tyrkia presser Hamas til å vise fleksibilitet og begrense sine innvendinger mot Donald Trumps plan for våpenhvile i Gaza. Dette forteller arabiske diplomatiske kilder til den israelske avisa Haaretz.

Diplomatene opplyser at meklere jobber for å hindre at Hamas avviser initiativet helt. Planen, som har innlemmet mange av Israels viktigste krav, ble utarbeidet uten at Hamas fikk komme med innspill.

Trumps 20-punkts plan krever at Hamas avvæpnes og ikke får noen framtidig rolle i styringen av Gaza.

Deretter skal en gruppe palestinske og internasjonale eksperter overta styringen av Gaza, under oppsyn av et fredsråd ledet av Trump. Rådet er tenkt å bestå av internasjonale ledere, blant dem Tony Blair.

Men de arabiske statene, som var klare til å støtte planen i sin opprinnelige form, advarer nå mot israelske endringer som kan «tømme avtalen for innhold».

Hamas-ledere sier planen de fikk, er endret siden Trump la den fram for lederne av arabiske og muslimske stater i New York forrige uke. De anklager Benjamin Netanyahu for å ha fått fjernet referanser til palestinske myndigheter og for å sikre israelsk deltakelse i styringen av Gaza.

Tirsdag ga Trump Hamas «tre-fire dager» på å svare. AFP meldte i går ettermiddag at Hamas trolig vil trenge mer tid til å vurdere planen.

Hamas må nå velge mellom det dårlige og det verste.

Hamas under press for å gå med på planen

Handler Trumps intervensjon i Venezuela virkelig om kampen mot narkotika? 

I 2017, under sitt første presidentmandat, foreslo Donald Trump en militær intervensjon i Venezuela overfor sine rådgivere. Det kom fram i boka til Andrew McCabe, som på den tida ledet FBI.

Men avsløringen fra boka, publisert i 2019, fikk knapt noen oppmerksomhet. «En overraskende oversett passasje i boka», skrev Fox News, som var blant de få mediene som omtalte den. I 2019 sa Trump at en militær intervensjon i Venezuela var «en opsjon».

Nå, under Trumps andre mandat, ligger planene igjen på bordet. De siste to månedene har vi sett en stadig sterkere eskalering fra USAs president. Og mens Trumps rådgivere i 2017 frarådet intervensjon, er han i dag omringet av lojale støttespillere – med Venezuela-hauk Marco Rubio i førersetet.

Ifølge NBC News utarbeider USAs militære nå ulike scenarioer for angrep.

Men hvorfor? Handler dette virkelig om «krigen mot narkotika», slik Trump-administrasjonen hevder?

USA har de siste ukene ­avfyrt missiler mot minst tre båter i Karibia og drept 17 mennesker. Myndighetene påstår at båtene kom fra ­Venezuela og fraktet narkotika.

Likevel har de ikke opplyst om mannskapene fikk mulighet til å overgi seg eller hvilken type narkotika – om noe – som ble funnet. En rekke jurister, også innenfor det amerikanske militæret, mener det kan dreie seg om ulovlige henrettelser av sivile.

«Vi har ikke noe valg», sa Trump til FNs generalforsamling forrige uke. «Hver båt vi senker frakter narkotika som ville drept mer enn 25.000 amerikanere.»

En rapport fra USAs utenriks­departement i 2020 viser at bare 10–13 prosent av verdens kokain går gjennom Venezuela.

­Handler dette virkelig om «krigen mot narkotika»?

#000

Det var et bilde som slo meg i CNNs sak tidligere denne uka om våpenmessa i London, en av verdens største.

Der var CNN-journalistene vitne til folkemengder av interesserte kunder som stilte seg i kø hos Israels største forsvarskontraktører – Elbit Systems, IAI og Rafael.

En selger kunne fortelle CNN at forretningene «går strålende». Han forklarte også hvorfor: Kundene vil ha «felt-testet» utstyr.

Dette bekrefter også Oded Yaron, journalist med våpenindustri og teknologi som felt i avisa Haaretz, som sier til CNN at Israels våpenindustri går som smurt, delvis fordi våpnene er «felt-testet, kampprøvd».

omsetter nå for rekordhøye milliardbeløp. Krigføringen de siste to årene i Gaza – samt operasjoner i Libanon, Iran og Jemen – har, som det heter, styrket landets posisjon som en ledende global våpenleverandør.

Helt nytt militærutstyr testes også ut – inkludert KI-drevet teknologi.

Et blikk på nettsida til Elbit Systems, Israels største våpenprodusent, gir meg frysninger: «Omsetningen i andre kvartal 2025 var 1972,7 millioner dollar, sammenliknet med 1626,2 millioner dollar i andre kvartal 2024.»

Så finner jeg en artikkel om de nye våpnene de prøver ut: «Det er virkelig som å se en baby ta sine første skritt», uttaler en av selskapets ledere innen innovasjon.

Hennes team utvikler elektrooptiske sensorer for målretting, leser jeg videre.

Også det norske forsvaret er med på ‘festen’

Det «felt-­testede» våpenets diskrete sjarm

Trumps forslag for Haiti? Å gå baklengs! mener forsker 

«De spiser hundene, de spiser kattene, de spiser folks kjæledyr.»

Da Donald Trump kom med utsagnet om haitianere under en presidentdebatt i fjor, skrev han seg inn i rasismens historiebøker. For mange var det en av få ganger de har hørt Haiti nevnt i amerikansk politikk. Når landet først har nådd internasjonale overskrifter de siste månedene, har det nesten utelukkende handlet om at væpnede gjenger tar stadig større kontroll over hovedstaden Port-au-Prince.

Jake Johnston, forskningsdirektør ved Center for Economic and Policy Research og ekspert på relasjonene mellom USA og Haiti, forklarer at Haiti sjeldent tør å stå opp mot amerikanerne.

– Nei, for de er høyst avhengige av USA, sier han uten å nøle på telefon fra Washington D.C.

Derfor var det få som protesterte da USA og Kenya, under FNs generalforsamling i New York denne uka, prøvde å samle støtte til å sende en større internasjonal styrke til Haiti for å «gjenvinne kontroll over gjengene».

Haitis nyinnsatte president Laurent Saint-Cyr svarte med å støtte forslaget, som han mente vil «stabilisere landet».

Johnston tror derimot det er en svært dårlig idé.

– Myndighetene i Haiti virker mer opptatt av å sikre støtte fra USA enn av å lytte til sitt eget folk, slår han fast.

Trumps forslag for Haiti? Å gå baklengs!

Tviler på Trumps styrker

Arrangørene av Global Sumud-flotiljen, som består av 51 båter på vei mot Gaza med humanitær hjelp, meldte natt til onsdag om minst 13 eksplosjoner og flere droneangrep.

«Våre båter ble gjentatte ganger angrepet. De traff oss med ukjente stoffer, lydgranater og droner som ødela mastene på flere fartøy», sier Maria Elena Delia, konvoiens italienske talsperson, på ­Instagram.

Angrepene rammet båter under både italiensk, britisk og polsk flagg.

«Dette er det samme som å angripe Italia, Storbritannia og Polen – i praksis en krigserklæring mot disse landene», sa Delia videre om bord på skipet Morgana.

Francesca Albanese, FNs spesialrapportør for Palestina, skrev i går på X: «Umiddelbar internasjonal oppmerksomhet og beskyttelse er nødvendig! Ikke rør flotiljen!»

Nå ser det ut til at Italia følger oppfordringen.

Italias utenriksminister Antonio Tajani har instruert landets ambassade i Tel Aviv om å gjenta sin anmodning til Israel om å «garantere absolutt beskyttelse av mannskapet om bord på Gaza-flotiljen», melder Politico.

Tajani minnet også om at det befinner seg «italienske borgere sammen med parlamentsmedlemmer og EU-parlamentarikere» om bord.

Vi uttrykker vår sterkeste fordømmelse.

Italia kommer Gaza-konvoi til unnsetning

Hvis noe skjer meg, vet dere hvem som står bak.

Det var advarselen Julia Chuñil (72) ga før hun forsvant. 8. november 2024 gikk hun ut i skogen med hunden sin for å lete etter bortkomne dyr.

Dyrene kom tilbake – men Julia og hunden gjorde ikke det. Over hundre mennesker lette i ukevis i den tette Valdivianskogen sør i Chile.

Familien fulgte til og med gribber på himmelen i håp om et spor. Likevel: ingen funn.

– Familien fortsetter å lete, forteller Mariela Santana fra menneskerettighetsorganisasjonen Codepu på telefon til Klassekampen fra Santiago i Chile.

– De har rett til sannheten, rettferdighet – og retten til å sørge. Den muligheten har de ikke fått.

Santana er juristen familien til Chuñil ba om hjelp. Hun mener Chuñils forsvinning må sees «i lys av en lang historie med statlig forfølgelse av mapuche-folket».

For Julia Chuñil var ikke hvem som helst. Hun var en leder i mapuche-folket, kjent for å kjempe for urskogen og retten til forfedrenes jord.

De har rett til sannheten, rettferdighet – og retten til å sørge.

Urfolk forsvinner i hopetall

Lula møter Trump til Gaza-slag i FN

Når verdens ledere i dag samles til FNs generalforsamling i New York, er det Israels Gaza-krig og anerkjenning av Palestina som dominerer diskusjonene.

Allerede før statsoverhodene går på talerstolen i dag, har en rekke land satt tonen. Søndag anerkjente Storbritannia, Canada, Australia og Portugal en palestinsk stat, mens blant annet Frankrike og Belgia skulle gjøre det i går.

Årets generalforsamling markerer samtidig FNs 80-årsjubileum. Men festen overskygges av budsjettkrise, Donald Trumps angrep og en stadig voksende tvil rundt FNs relevans i 2025.

En slik diskusjon har fått forsterket kraft etter at FNs granskingskommisjon i forrige uke konkluderte med at Israel begår folkemord i Gaza.

Samtidig klarer ikke Sikkerhetsrådet å samle seg om en våpenhvile, etter at USA – bare to dager etter folkemord-rapporten – la ned veto for sjette gang.

De to første som inntar den ikoniske FN-talerstolen i dag, representerer hvert sitt ytterpunkt når det gjelder nettopp Palestina og Israel: Brasils Luiz Inácio Lula da Silva og USAs Donald Trump.

Det var under Lulas første presidentperiode at Brasil anerkjente Palestina, allerede i 2010. I dag kaller den brasilianske presidenten det som skjer i Gaza for et «planlagt folkemord».

Trump angriper på sin side multilateralt samarbeid, avviser en palestinsk stat og avfeier andre lands anerkjennelser som «performativ».

Stemningen rundt årets høynivå­møter i New York er temmelig dyster.

Møter Trump til Gaza-slag

Det har skjedd igjen: USA angrep en venezuelansk båt i internasjonalt farvann, noe Donald Trump skrøyt om natt til lørdag.

Tre personer om bord ble drept – offisielt for narkotikasmugling – uten at noen bevis ble lagt fram, og uten å avklare om de hadde fått mulighet til å overgi seg.

Totalt har 17 personer mistet livet i tre båtangrep de siste ukene, etter at USA utplasserte minst sju krigsskip, flere F35-fly og en atomdrevet ubåt i det sørlige Karibia, i det som er den største amerikanske flåteoperasjonen i regionen i nyere tid.

«Vi fordømmer USAs militære tilstedeværelse utenfor Venezuelas kyst som en fiendtlig handling i strid med FN-pakta», skriver det venezuelanske menneskerettighetskollektivet Surgentes natt til søndag i en uttalelse Klassekampen har fått tilsendt.

Gruppa inkluderer flere prominente akademikere, blant dem 

, som fremmer kritikk fra venstresida mot president Nicolás Maduro.

«Vi fordømmer den utenomrettslige henrettelsen av minst 17 venezuelanere, utført av amerikanske soldater», skriver Surgentes.

Gruppa påpeker at «denne nye innblandingen føyer seg inn i den lange rekka av ensidige tvangstiltak» fra USA som har rammet venezuelanere, med blant annet omfattende økonomiske sanksjoner og deportasjon av venezuelanere til et terrorfengsel i El Salvador.

USAs aggresjon har gjort det lettere for Maduro å innføre et unntaksregime.

Fordømmer «utenomrettslige henrettelser» av venezuelanere

«Nå blir det nulltoll til Brasil og Argentina», annonserer regjeringen entusiastisk i en pressemelding.

Denne uka har Norge signert en frihandelsavtale med Mercosur-landene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay. Avtalen er inngått gjennom Efta, som har forhandlet med Mercosur siden 2017, men først nå er innholdet offentlig.

Handelskampanjen, SV og Rødt stiller seg kritiske til både prosessen og innholdet.

«Det er et demokratisk problem at forhandlingene foregår bak lukkede dører», skriver Ingrid Fiskaa (SV) i en melding til Klassekampen.

«Vi trenger mer offentlig debatt om hvordan handelspolitikken legger føringer for miljø, matproduksjon og menneskerettigheter», mener hun.

SV har lenge vært sterkt kritiske til Mercosur-avtalen, forklarer Fiskaa.

«Den vil være negativ for miljøet og småbønder i de søramerikanske landene, og fremmer interessene til penge­sterke agro­business-selskaper», skriver hun.

«Avtalen vil føre til økt press på klima, miljø og regnskogen. Belastningen på småbønder og urfolk er også en sentral bekymring», påpeker Handelskampanjen i sin pressemelding.

Avtalen fremmer interessene til penge­sterke agro­business-­selskaper.

– Det er et demokratisk problem

EU-kommisjonen foreslår å stanse frihandelen med Israel og innføre sanksjoner mot to ytre høyre-ministre i Netanyahu-regjeringen som svar på Israels krigshandlinger i Gaza.

«Det er riktig og viktig at Kommisjonen endelig tar disse stegene», skriver Bernd Lange, leder av Europaparlamentets handelskomité, i en e-post til Klassekampen.

Han er tysk, og allerede i neste linje viser han til 7. oktober og «Israels rett til selvforsvar», før han fortsetter:

«Den israelske regjeringens handlinger på Gazastripa har blitt fullstendig ute av proporsjoner og påfører den palestinske sivilbefolkningen ufattelige lidelser, som må stanses umiddelbart.»

Forslaget er imidlertid ventet å møte tung motstand, ikke minst fra landet Lange selv representerer.

Tiltakene innebærer å gjeninnføre toll på israelske varer, fryse fordeler knyttet til offentlige kontrakter og immaterielle rettigheter, samt innføre sanksjoner mot Itamar Ben-Gvir og Bezalel Smotrich. Også ti Hamas-ledere foreslås å bli ført opp på sanksjonslista.

EU-kommisjonen har tidligere slitt med å samle flertall for mildere forslag, som for eksempel å stanse forskningsmidler til israelske institusjoner. EUs utenrikssjef Kaja Kallas innrømmet onsdag at medlemslandene fortsatt er splittet:

– Selv om vi ser at opinionen i mange land endrer seg på grunn av lidelsene i Gaza, står de politiske frontene omtrent der de har vært, sa hun.

Europa­parlamentet vil gjøre sitt for å få dette til.

Klarer EU å enes om sanksjoner mot Israel?

Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski foreslo denne uka at Nato innfører en flyforbudssone over Ukraina.

Målet er å beskytte Natos territorium mot russiske droner etter at opptil 19 russiske droner i forrige uke krenket polsk luftrom.

«Hvis Ukraina ba oss skyte ned droner over deres territorium, ville det være fordelaktig for oss», sa Sikorski til den tyske avisa Frankfurter Allgemeine.

Han la til at «Nato og EU kunne være i stand til å gjøre dette», men understreket at en eventuell beslutning «kun kan tas sammen med våre allierte» – og ikke av Polen aleine.

Men de politiske og militære hindrene er mange, og flere eksperter er skeptiske.

Blant dem er Michał Piekarski, førsteamanuensis i sikkerhetsstudier ved Universitetet i Wroclaw i Polen. Han sier til Klassekampen at forslaget «dessverre ikke er realistisk».

Piekarski minner om at flyforbudssoner ofte har blitt innført med mandat fra FNs sikkerhetsråd, men at det i dette tilfellet «ikke finnes noen sjanse for det», siden Russland har vetorett.

Det finnes også eksempler på flyforbudssoner opprettet av stormakter, først og fremst USA, uten FN i ryggen – blant annet over Irak, påpeker han.

En flyforbudssone måtte håndheves med makt.

Polen vil ha Nato inn i Ukrainas luftrom

Pakistan gir Trump alt han vil ha: krypto, jordmineraler og olje

Da Donald Trump ble president for andre gang, kastet Pakistan seg raskt rundt – ikke bare for å smigre valgvinneren, som så mange andre land har gjort, men også i frykt for at han skulle kreve løslatelse av en svært populær fange: opposisjonsleder, tidligere cricketstjerne og eks-statsminister Imran Khan.

Mot slutten av fjoråret så Khans tilhengere ut til å få fotfeste i Donald Trumps indre sirkel – et mareritt for generalene i Islamabad, som i dag styrer showet. Og verre ble det i mars, da to amerikanske kongressmedlemmer – en republikaner og en demokrat – la fram et forslag om sanksjoner mot Pakistans mektige hærleder Asim Munir og hans folk for å ha kastet politiske motstandere, Khan inkludert, bak lås og slå.

Men motoffensiven ble mer enn vellykket. Ikke bare unngikk Munir sanksjoner, men Pakistan har fått en av de laveste amerikanske tariffene i regionen – bare 19 prosent, ned fra 29 prosent, som Trump først truet med. Til sammenligning fikk rivalen India en straffetoll på hele 50 prosent forrige måned.

Hvordan klarte Pakistan dette? Hva hadde de å tilby?

Lenge, også under Trumps første periode, var India USAs foretrukne partner. Forholdet til Islamabad surnet da USA i 2011 drepte Osama bin Laden i hans pakistanske skjulested – og falt helt i koma da amerikanerne pakket sammen og forlot Afghanistan ti år seinere.

Munirs nye flaks speiler et amerikansk linjeskifte som har rystet Asia. Gamle venner skyves til side, og strategiske bånd bygget gjennom flere tiår, svekkes. Samtidig blomstrer forholdet til land som Pakistan. Dette skyldes delvis at pakistanske myndigheter har investert tungt i Trumps nettverk.

Lobbyfirmaet Javelin Advisors, ledet av tidligere Trump-menn George A. Sorial og Keith Schiller, er hyret inn for å representere landets interesser i Washington, ifølge Washington Post.

Og Pakistan har truffet blink på temaene Trump liker aller best: krypto, sjeldne mineraler – og olje.

Hvordan lyktes Pakistans hærsjef med sin sjarm­offensiv i USA?

Mandag smalt det igjen. USA sprengte en venezuelansk båt i internasjonalt farvann.

Tre sivile om bord – omtalt av Donald Trump som «voldelige narkoterrorister» i en post på Truth Social – ble drept. Det er uklart om de fikk en sjanse til å overgi seg.

Dette var det andre angrepet på to uker. Forrige gang ble elleve sivile drept. USA hevdet da at de tilhørte den venezuelanske gjengen Tren de Aragua og hadde narkotika om bord – uten å legge fram bevis.

«Angrepene på de venezuelanske båtene markerer en ny type krig», skriver Mark Weisbrot i en melding til Klassekampen fra Washington, DC.

Han er direktør ved Center for Economic and Policy Research (CEPR) og har fulgt utviklingen tett.

Først satte Trump-administrasjonen flere karteller – blant dem Tren de Aragua – på terrorlista. Deretter begynte USA å sende venezuelanere de hevdet var medlemmer av gjengen til det beryktede terrorfengselet i El Salvador, ved bruk av krigsloven Alien Enemies Act fra 1789.

Nå er en ny fase i gang. Etter å ha utstedt en hemmelig ordre til Pentagon om å bruke militærmakt mot karteller, har Trump sendt flere krigsskip til Karibia.

Med dette er Trump i ferd med å omdefinere narkotikasmugling til en væpnet konflikt – og behandler dem han mistenker for smugling som stridende soldater.

Kaller Trumps båtangrep en ny type krig

«På vei til fengsel». Tittelen prydet i går forsida til den brasilianske nyhetsportalen ICL Notícias, sammen med et bilde av Brasils tidligere president Jair Bolsonaro.

Noen timer tidligere hadde Bolsonaro blitt dømt til 27 år og tre måneder i fengsel for forsøk på statskupp etter valgnederlaget i 2022.

Også sju andre personer, inkludert høytstående militære, ble funnet skyldige på alle tiltalepunktene.

Ifølge dommen hadde kuppmakerne planlagt å likvidere valgvinner Luiz Inácio Lula da Silva, oppløse Brasils demokratiske institusjoner og la hæren ta makta.

«Bolsonaro dømmes, og demokratiet får puste», skrev Intercept Brasil.

Fra Norge har den brasilianske aktivisten Larissa Avelar, som er med i Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG), fulgt rettssaken tett. Hun beskriver følelsen hun sitter med etter dommen, som «bedre enn å vinne VM» i fotball.

– Og jeg så Brasil vinne VM to ganger, så jeg vet hva jeg snakker om, sier hun.

Avelar understreker, slik også blant annet The New York Times gjør det, at dommen er et veiskille for Brasil.

Historisk dom mot Bolsonaro

To angrep på to dager rammet Gaza-flotiljens båter mens de lå til kai i Tunisia denne uka. Det melder aktivistene, som kunne vise til flere videoopptak.

Blant deltakerne er Franciszek Sterczewski. Han er medlem av den polske nasjonalforsamlingen for den liberale Borgerkoalisjonen, ledet av statsminister Donald Tusk.

Dette er første gang Polen deltar i flotiljen, og det vekker ekstra oppsikt at Sterczewski er med – hans parti har historisk sett vært svært Israel-vennlig.

Klassekampen har tatt kontakt med nettopp ham for å høre om en stemningsskifte er på gang. Sterczewski har knapt sovet når han snakker på telefon fra Tunis.

– På grunn av angrepet på en av båtene måtte alle søke dekning på land, forteller han med sliten stemme.

Det oppsto brann på båten, men ingen ble skadet.

– Vi er stresset. Vi har sovet lite. Men dette er også en del av den psykologiske krig­føringen … så vi prøver å ikke gi etter for utpressingen, sier Sterczewski.

Aktivistene frykter samtidig at flere angrep vil komme og mistenker Israel for å stå bak. Det gjør også flere i FN.

Vi må gjøre som ­Spania – innføre sanksjoner mot Israel.

– Vi er vitne til et politisk vendepunkt

Mens EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen finpusset talen sin om unionens tilstand til onsdag morgen, kom det alvorligste bruddet på europeisk luftrom siden starten på Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

Polen opplyste at «19 objekter» hadde trengt inn i landets luftrom under et stort russisk luftangrep mot Ukraina, og at de hadde skutt ned dem som utgjorde en trussel.

Dette er første gang det er kjent at et Nato-­medlem har avfyrt skudd under Russlands krig i Ukraina, understreker Reuters.

– Alt tyder på at det var bevisst, ikke tilfeldig, sa EUs utenriksminister Kaja Kallas om luftromsbruddet i går.

Michał Piekarski, første­amanuensis i sikkerhetsstudier ved Universitetet i Wroclaw i Polen, er enig:

«Dette er ikke en tilfeldighet eller uhell. Dette er sannsynligvis en provokasjon», skriver han til Klassekampen fra Wroclaw.

Piekarski peker på at det var «altfor mange droner til at det kan forklares som en teknisk feil».

Tidligere har det også vært lignende, om enn mindre, hendelser. Men situasjonen er nå annerledes:

Russland vil teste hvor godt forberedt Polen og Nato er

Den internasjonale Gaza-aktivistalliansen Global Sumud sa i går at deres hovedfartøy «Familiebåten» ble truffet av en drone natt til mandag, da skipet lå til kai i Tunisia.

Skipet er del av en gruppe båter, kjent som en flotilje, som er på vei til Gaza med humanitær hjelp.

«Familiebåten» frakter de mest profilerte deltakerne, blant dem den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg og Barcelonas tidligere ordfører Ada Colau.

Gruppa har publisert en video av hendelsen, som er verifisert blant annet av Al Jazeera. Den viser at en brannbombe faller ned på fartøyet og eksploderer. Dette forårsaket en brann, men ingen ble skadet.

Flotiljens uttalte mål er «å bryte den ulovlige israelske blokaden av Gaza».

Ekspedisjonen er den største av sitt slag noensinne, med over 50 båter og deltakere fra 44 land. Blant dem er åtte nordmenn, ifølge NTB.

FNs spesialrapportør for de okkuperte palestinske områdene Francesca Albanese, som selv var til stede i havna i Tunis, utelukker ikke at Israel står bak.

– Vi vet ikke hvem som utførte angrepet, men vi vil ikke bli overrasket dersom det var Israel. Blir det bekreftet, er dette et angrep på Tunisias suverenitet, sier hun til Reuters.

Den israelske regjeringen har ikke svart på medias forespørsler om kommentar.

Aktivister melder om angrep

Argentinas president Javier Milei gikk natt til mandag på en ny, saftig smell. Da tapte partiet hans lokalvalget i provinsen Buenos Aires, som ofte fungerer som en viktig politisk værhane for resten av landet.

Valget ble overveldende vunnet av Argentinas peronistbevegelse, som tilhører landets sentrum-venstreside. Resultatet var et klart avvik fra målinger, og den konservative avisa La Nación kaller det «en politisk tsunami».

«Et knusende nederlag, juling for Milei», skriver journalist Eduardo de Miguel fra Buenos Aires i en melding til Klassekampen.

Valgsjokket kommer bare noen uker før resten av Argentina skal ut i parlamentsvalg i oktober.

Milei var tydelig nedslått da de første offisielle resultatene ble kjent natt til mandag. Han innrømmet nederlaget og lovet å «rette opp alle våre feil» før parlamentsvalget.

Han nevnte ikke hvilke feil han sikter til og lovet samtidig å ikke «vike en tomme» fra sine liberalistiske reformer, som har slanket den argentinske staten på rekordtid.

«Peronismen slo Mileis innstramminger og sultpolitikk», skriver Felipe Yapur i den argentinske venstresidas avis Página 12.

De Miguel peker på at selv om Mileis økonomiske politikk har fått inflasjonen ned til et akseptabelt nivå, så har den også utløst økonomisk tilbakegang sammenlignbar med pandemiens økonomiske krise.

Valgsmell for Milei

Det er ikke ofte vi skriver om Guyana. Men det lille landet helt nord i Sør-Amerika spiller nå en viktig rolle i et større internasjonalt oppgjør som involverer både USA, amerikanske oljegiganter og nabolandet Venezuela, der president Nicolás Maduro står midt i en militær eskalering med Donald Trump.

Forrige uke ble Mohamed Irfaan Ali gjenvalgt som Guyanas president. Det gleder både USA, som ser Guyana som en viktig alliert mot Venezuela, og det amerikanske oljeselskapet Exxon, som de siste årene har samarbeidet tett med Ali for å profittere på Guyanas enorme oljeressurser. De siste årene har det blitt klart at ikke noe land i verden har mer olje per innbygger.

Guyana har imidlertid fortsatt skyhøy fattigdom. Og mens Ali vant valget på fagre løfter om å bruke oljerikdommen på folk flest, utkjemper USAs oljegiganter Exxon og Chevron et spill om både Guyanas og Venezuelas olje.

Presidentvalget i Guyana skjedde samtidig med at de er midt i en bitter grensekonflikt med nabolandet Venezuela. Rett før valget anklaget Guyanas myndigheter Venezuela for angrep på valgfunksjonærer i den omstridte og oljerike Essequibo-regionen, som ligger mellom de to landene.

Valget foregikk også midt i det som er den største amerikanske militæroperasjonen i Karibia i nyere tid. USA har sendt krigsskip mot Venezuelas kyst og bombet forrige uke det som ifølge amerikanerne var en «narkobåt fra Venezuela». Som svar sendte Venezuela like før helga to kampfly i retning et av de amerikanske skipene.

Alex Main er direktør for internasjonal politikk ved Center for Economic and Policy Research (CEPR). Han mener USAs press mot Venezuela delvis må forstås som en dragkamp mellom USAs to største oljeselskaper Exxon og Chevron, som han mener bidrar til å «helle bensin på bålet».

Exxon og Chevron har vært bitre rivaler helt siden de begge oppsto da John D. Rockefellers Standard Oil ble brutt opp for over hundre år siden. I dag strides de både om tilgang til olje i Guyana og om hvilken politiske linje USA skal legge seg på overfor Venezuela.

Exxon feirer Trumps militære opptrapping mot Venezuela. Selskapet forlot landet under Hugo Chávez fordi Exxon ifølge Main «ikke likte vilkårene for renasjonalisering». Siden den gang har Exxon «støttet republikanere som ønsker seg en hardere linje overfor Venezuela» og «forsøkt å destabilisere landet og styrte makthaverne».

Chevron og Exxon bidrar til å helle bensin på bålet

Hvem vant valget i Guyana? Ali, Rubio eller Exxon?

Denne uka startet den historiske rettssaken mot Jair Bolsonaro, Brasils president i perioden 2019–2023. Ved åpningen av rettssaken sa høyesterettsdommeren Alexandre de Moraes at domstolens uavhengighet «ikke vil påvirkes» av «forsøk på hindre rettsprosessen».

Moraes nevnte ikke Donald Trump ved navn, men det var liten tvil om at det var USAs president dommeren siktet til. Den siste tida har nemlig amerikanerne forsøkt å stanse rettsprosessen mot Trump-allierte Bolsonaro, som står tiltalt for kuppforsøk etter at han tapte valget i 2022.

Trump har omtalt prosessen mot Bolsonaro som en 

, og han knyttet USAs innføring av 50 prosent straffetoll på brasilianske varer til dette.

USA har også aktivert sin såkalte Magnitsky-lov, som opprinnelig skal straffe alvorlige menneskerettighetsbrudd, for å sanksjonere høyesterettsdommer de Moraes personlig.

Bare dager etter at Luiz Inácio «Lula» da Silva ble innsatt som Brasils president i januar 2023, tok tusenvis av tilhengerne til høyreradikale Bolsonaro til gatene. De stormet Brasils kongress, høyesterett og presidentpalasset i Brasília.

Opptøyene var et forsøk på å hindre maktoverføringen til Lula, og den hadde klare likhetstrekk med stormingen av Kongressen i USA i januar 2021.

Men mens Donald Trump aldri ble tiltalt for hendelsene 6. januar – og i dag har gjeninntatt Det hvite hus – kan Bolsonaro bli dømt til opptil 40 års fengsel. Også seks offiserer fra det brasilianske militæret er tiltalt i saken. Dommen kan falle allerede neste uke.

Det er første gang høytstående embetsmenn som er anklaget for kuppforsøk blir stilt for en straffesak i Brasil.

Ewa Sapieżyńska

Artikler

Hamas har bedt om mer tid for å vurdere Trumps fredsplan. Qatar, Egypt og Tyrkia presser gruppa til å vise fleksibilitet.

Handler Trumps intervensjon i Venezuela virkelig om kampen mot narkotika?

Kunder på våpenmesser strømmer til israelske selskap for å kjøpe utstyr som er testet på slagmarka.

Tviler på Trumps styrker

Nok en gang ble konvoien Gaza Sumud Flotilla (GSF) angrepet. Nå vil Italias militærfartøy bistå båtene.

Ti måneder har gått siden urfolksleder og miljøaktivist Julia Chuñil forsvant i Chile. Hun er en av 119 miljøforkjempere som ble drept eller forsvant i Latin-Amerika i fjor.

Lula møter Trump til Gaza-slag i FN

Fordømmer «utenomrettslige henrettelser» av venezuelanere

Norge har undertegnet en frihandelsavtale med Mercosur. Handelskampanjen, SV og Rødt stiller seg kritiske til prosessen og innholdet.

Stans i frihandel og sanksjoner mot to israelske ministre er på bordet. Riktig og viktig, mener lederen i Europaparlamentets handelskomité.

Polen vil besvare russiske dronekrenkelser med en flyforbudssone over Ukraina. Det vil øke faren for direkte konfrontasjon mellom Russland og Nato, mener eksperter.

Hvordan lyktes Pakistans hærsjef med sin sjarmoffensiv i USA?

Et amerikansk krigsskip har sprengt nok en båt fra Venezuela.

Brasils tidligere president Jair Bolsonaro ble dømt til 27 år i fengsel. Det er et veiskille for landet, sier brasilianske Larissa Avelar.

Franciszek Sterczewski er parlamentariker for Polens Israel-vennlige regjeringsparti. Nå er han med på Gaza-flotiljen som vil bryte Israels blokade.

Russland vil teste hvor godt forberedt Polen og Nato er

Hovedbåt truffet av en drone, hevder gruppa.

I Argentina rystes regjeringen til Javier Milei av valgtap og korrupsjon.

USAs oljegiganter Exxon og Chevron slåss om tilgang til olja i Venezuela og Guyana.

Brasil trosser USAs president og tar Bolsonaro til retten

USA angrep «venezuelansk narkobåt» i internasjonalt farvann. Venezuela-ekspert Alex Main advarer om at situasjonen raskt kan komme ut av kontroll.

Verken internasjonale medier eller tidligere FN-topp tror på Donald Trumps begrunnelse for truslene mot Venezuela.

Mens Donald Trump hamrer løs på globale markeder med tollsatser, møtes Kina, Russland og India til toppmøte.

Vil vende ryggen til Ukraina

Handelskrigen sender Kina og India ut i forsiktig tango.

Frykter å sende barna på skolen

USAs økonomiske sanksjoner kan være like dødelig som krig, viser en ny studie i The Lancet.

Hamas har bedt om mer tid for å vurdere Trumps fredsplan. Qatar, Egypt og Tyrkia presser gruppa til å vise fleksi­bi­litet.

Handler Trumps inter­vensjon i Venezuela virkelig om kampen mot narkotika?

Kunder på våpen­messer strømmer til israelske selskap for å kjøpe utstyr som er testet på slagmarka.

Tviler på Trumps styrker

Nok en gang ble konvoien Gaza Sumud Flotilla (GSF) angrepet. Nå vil Italias mili­tær­fartøy bistå båtene.

Ti måneder har gått siden urfol­ks­leder og miljø­ak­tivist Julia Chuñil forsvant i Chile. Hun er en av 119 miljø­for­kjem­pere som ble drept eller forsvant i Latin-Amerika i fjor.

Lula møter Trump til Gaza-slag i FN

Fordømmer «utenom­retts­lige henret­telser» av vene­zu­e­la­nere

Norge har under­tegnet en frihan­dels­av­tale med Mercosur. Handels­kam­panjen, SV og Rødt stiller seg kritiske til prosessen og innholdet.

Stans i frihandel og sanksjoner mot to israelske ministre er på bordet. Riktig og viktig, mener lederen i Europa­par­la­mentets handels­ko­mité.

Polen vil besvare russiske drone­kren­kelser med en flyfor­budssone over Ukraina. Det vil øke faren for direkte konfron­tasjon mellom Russland og Nato, mener eksperter.

Hvordan lyktes Pakistans hærsjef med sin sjarm­offensiv i USA?

Et amerikansk krigsskip har sprengt nok en båt fra Venezuela.

Brasils tidligere president Jair Bolsonaro ble dømt til 27 år i fengsel. Det er et veiskille for landet, sier brasi­li­anske Larissa Avelar.

Franciszek Ster­czew­ski er parla­men­ta­riker for Polens Israel-vennlige regje­rings­parti. Nå er han med på Gaza-flotiljen som vil bryte Israels blokade.

Russland vil teste hvor godt forberedt Polen og Nato er

Hovedbåt truffet av en drone, hevder gruppa.

I Argentina rystes regje­ringen til Javier Milei av valgtap og korrupsjon.

USAs oljegi­ganter Exxon og Chevron slåss om tilgang til olja i Venezuela og Guyana.

Brasil trosser USAs president og tar ­Bolsonaro til retten

USA angrep «vene­zuelansk narkobåt» i inter­na­sjonalt farvann. Venezuela-­ekspert Alex Main advarer om at situa­sjonen raskt kan komme ut av kontroll.

Verken inter­na­sjo­nale medier eller tidligere FN-topp tror på Donald Trumps begrun­nelse for truslene mot Venezuela.

Mens Donald Trump hamrer løs på globale markeder med tollsatser, møtes Kina, Russland og India til toppmøte.

Vil vende ryggen til Ukraina

Handels­krigen sender Kina og India ut i forsiktig tango.

Frykter å sende barna på skolen

USAs økonomiske sanksjoner kan være like dødelig som krig, viser en ny studie i The Lancet.

Hamas har bedt om mer tid for å vurdere Trumps fredsplan. Qatar, Egypt og Tyrkia presser gruppa til å vise fleksibilitet.

Handler Trumps intervensjon i Venezuela virkelig om kampen mot narkotika?

Kunder på våpenmesser strømmer til israelske selskap for å kjøpe utstyr som er testet på slagmarka.

Nok en gang ble konvoien Gaza Sumud Flotilla (GSF) angrepet. Nå vil Italias militærfartøy bistå båtene.

Ti måneder har gått siden urfolksleder og miljøaktivist Julia Chuñil forsvant i Chile. Hun er en av 119 miljøforkjempere som ble drept eller forsvant i Latin-Amerika i fjor.

Fordømmer «utenomrettslige henrettelser» av venezuelanere

Norge har undertegnet en frihandelsavtale med Mercosur. Handelskampanjen, SV og Rødt stiller seg kritiske til prosessen og innholdet.

Stans i frihandel og sanksjoner mot to israelske ministre er på bordet. Riktig og viktig, mener lederen i Europaparlamentets handelskomité.

Polen vil besvare russiske dronekrenkelser med en flyforbudssone over Ukraina. Det vil øke faren for direkte konfrontasjon mellom Russland og Nato, mener eksperter.

Hvordan lyktes Pakistans hærsjef med sin sjarmoffensiv i USA?

Brasils tidligere president Jair Bolsonaro ble dømt til 27 år i fengsel. Det er et veiskille for landet, sier brasilianske Larissa Avelar.

Franciszek Sterczewski er parlamentariker for Polens Israel-vennlige regjeringsparti. Nå er han med på Gaza-flotiljen som vil bryte Israels blokade.

I Argentina rystes regjeringen til Javier Milei av valgtap og korrupsjon.

USAs oljegiganter Exxon og Chevron slåss om tilgang til olja i Venezuela og Guyana.

Brasil trosser USAs president og tar Bolsonaro til retten

USA angrep «venezuelansk narkobåt» i internasjonalt farvann. Venezuela-ekspert Alex Main advarer om at situasjonen raskt kan komme ut av kontroll.

Verken internasjonale medier eller tidligere FN-topp tror på Donald Trumps begrunnelse for truslene mot Venezuela.

Handelskrigen sender Kina og India ut i forsiktig tango.