Leder

Fra Troja til Gaza

Christopher Nolans nye film om Odyssevs gir den greske helten noe Homer aldri gjorde: anger over den trojanske hesten og lidelsene den påførte Trojas sivile. Hos Homer er Odyssevs ikke hjemsøkt av skyld over bedraget som felte Troja – hesten var ikke en gave, men et skjult våpen. Tvert imot er hesten krona på verket, beviset på Odyssevs’ klokskap og oppfinnsomhet. Men eposet insisterer på noe annet: Den som trosser gudenes lover, bringer til slutt ødeleggelse over seg selv. Ingen konge, ingen helt og ingen makt står over loven. Også i Nolans film hviler det en uro over en verden på randen av sammenbrudd. Det er en treffende ramme. Historisk falt Troja etter alt å dømme mot slutten av bronsealderen, som en del av de større kollapsene rundt det østlige Middelhavet. For grekerne ble Trojas fall stående som en fortelling om hvordan en verdensorden kan gå under når reglene som skal holde verden sammen, brytes.

«Vår tids rettsorden kan bli begravet under ruinene av Gaza.»

I løpet av de nesten tre tusen årene som skiller Homer fra oss, har Athenes lover fått en moderne etterfølger: folkeretten. Etter to verdenskriger, holocaust og opprettelsen av FN ble det slått fast at krig ikke opphever plikta til å beskytte sivile. Likevel har vi i snart tre år sett at sykehus, skoler og boligområder blir lagt i ruiner i Gaza. Journalister, hjelpearbeidere og helsepersonell er drept. Sult brukes som våpen, og barn rammes målrettet. Flere barn er drept bare den siste uka. Og selv om FNs granskingskommisjon, Amnesty og ledende folkemordeksperter har konstatert at det pågår et folkemord i Gaza, har Israel fortsatt frie tøyler. Nå vil de tvinge de overlevende inn i inngjerdede områder som kritikere sammenligner med konsentrasjonsleirer.

I mørke tider vender vi tilbake til fortellinger som Odysseen. Ikke fordi eposet gir oss enkle svar, men fordi den minner oss om at ethvert samfunn som slutter å respektere de grunnleggende lovene, til slutt undergraver seg selv. Bronsealderen gikk under. Vår tids internasjonale rettsorden er heller ingen naturkraft, den kan også bli begravet under ruinene av Gaza – hvis vi lar den.

Leder

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.