Leder

Kostnader

Pål Hellesnes

I august for tre år siden feide det som skulle bli hetende ekstremværet «Hans», inn over Sørøst-Norge. På under tre døgn falt det 100 millimeter nedbør i Hallingdal, Valdres, på Toten og andre steder. Følgene var omfattende: Flom, jordskred, stengte veier og jernbanelinjer. Skadene ble allerede høsten 2023 anslått til å være opp mot fire milliarder kroner. Seinest i statsbudsjettet for 2026 utløste «Hans» 300 millioner kroner i flomsikringstiltak i Nesbyen.

Mens denne teksten skrives, herjes deler av Europa av et motsatt problem: Ekstrem varme og tørke. I Frankrike har de hatt den høyeste gjennomsnittstemperaturen noensinne målt. Større arrangementer, som Paris Pride, har blitt utsatt, offentlig alkoholkonsum er midlertidig forbudt i byen og titalls mennesker har dødd som følge av varmen. I tillegg til de åpenbare menneskelige lidelsene fører hetebølgen med seg enorme økonomiske konsekvenser. Produktiviteten stuper, energikonsum fyker i været, og landbruket lider.

«Hva koster det over tid når vi ikke har gjort nok?»

Både ekstremvær som«Hans»og ekstreme hetebølger vil bli vanligere framover. Det er internasjonal konsensus om at dette er blant konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Når vi varmer opp kloden, har det en kostnad – både menneskelig og økonomisk. Effektene er enda verre i andre deler av verden. Og når det blir ulevelig ett sted, flykter folk. EU har anslått at 376 millioner mennesker globalt har måttet flytte på grunn av ulike naturkatastrofer siden 2008. Det tallet kommer til å øke. Noen av disse menneskene vil komme hit.

Disse kjensgjerningene er egentlig lite omstridt politisk. Ingen av partiene på Stortinget nekter for eksistensen av klimaendringene, og alle sier at de er for å kutte utslipp av klimagasser. Men utslippene fortsetter, og det er ingenting som tyder på at Norge kommer til å nå klimamålene. Innvendingene mot kraftfulle klimatiltak er gjerne at det er dyrt, enten for staten, næringslivet eller folk flest. Det er noe sant i det. Omlegging av produksjon, infrastruktur og forbruksmønstre er ikke gratis. Men noe mangler i regnestykkene: Hva koster det over tid når vi ikke har gjort nok og neste katastrofe treffer? Og den etter der? Hvem kommer da til å ta regningen?

Leder

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.

Pål Hellesnes

Løser ikke problemet

Fredag presenterte statsminister Jonas Gahr Støre regjeringens plan for raskere utbygging av vindkraft og kraftlinjer i Norge. Utredninger har vist at det tar inntil 14 år å planlegge, behandle og bygge store kraftledninger, og målet er å halvere tida det tar å bygge ut kraftnettet. Hovedgrepet er å fjerne flere av de tallrike utredningskravene og byråkratiske flaskehalsene som gjør at utbygging tar så lang tid. Miljøutredninger skal forenkles, statsforvalteren mister innsigelsesretten i vindkraftsaker, og NVE får maks to år på seg til å behandle søknader. Regjeringen vil også at kraft skal trumfe naturhensyn oftere. Nye ledninger skal som hovedregel bygges som luftspenn, ikke under jord eller vann, og miljømyndighetene blir pålagt å prioritere energi høyere enn før. Lite i norsk politikk vekker sterkere følelser enn vindkraft.

Lars Vegstein

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.

Mari Skurdal