Leder

Dyrere kultur

På onsdag kom Skattekommisjonens rapport, og ett av forslagene er å øke momssatsen på billetter til museer, gallerier og kino. I dag har slike kulturtilbud redusert moms, og satsen ligger på 12 prosent. Kommisjonen foreslår å øke momssatsen til 15 prosent. Konsekvensen kan være at det blir dyrere å besøke museer, gallerier og kinoer. Frode Meinich, direktør ved Teknisk Museum i Oslo, sa til Klassekampen i forrige uke at en momsøkning på tre prosent vil bety mer enn en halv million kroner i økte utgifter for museet hvert år. Da blir de trolig nødt til å sende regningen til de besøkende i form av høyere billettpriser.

«Da blir de trolig nødt til å sende regningen til de besøkende i form av høyere billettpriser.»

En familie på to voksne og ett barn betaler i dag 545 kroner for et besøk på Teknisk Museum – for mange familier er det allerede en stor utskeielse. Konsekvensen av økt moms på kulturtilbud som museum og kino vil trolig være at færre får mulighet til å ta del i dem. Ifølge Meinich vil det gå hardt utover barn og unge: «50 prosent av våre besøkende er barn og unge, og vi synes allerede det er synd at de må betale for å komme inn på museet. (...) At de nå skal få en ytterligere belastning, er bare trist.» Det står dessuten i grell kontrast til kommisjonens forslag om å kutte i formuesskatten. I ytterste konsekvens kan kuttet bety 20 milliarder kroner mindre i inntekt til staten. En økning av den lave momssatsen fra 12 til 15 prosent vil bøte på noe av inntektstapet – kommisjonen regner med slik å håve inn 1,3 milliarder kroner årlig. Det er usosialt at familiens kino- eller museumsbesøk indirekte skal være med å sponse kutt til de rikeste.

Vi har lang og god tradisjon i Norge for å holde billettprisene på kultur nede, nettopp for at alle skal få mulighet til å se de ferskeste filmene på kino, ta inn storslåtte «Solen» på Munchmuseet med egne øyne eller lære om norsk olje- og gasshistorie på Teknisk Museum. Like muligheter til å la seg berøre og få nye perspektiver av kunst og kultur blir ikke mindre viktig i en tid der algoritmene lukker oss inne i hver våre båser på internett. Det bør fortsatt veie tungt.

Leder

Islands nei

Lørdag var det spent stemning i sentrum av Reykjavík. Bare et steinkast unna hverandre fulgte to ulike valgvaker resultatene fra folkeavstemningen om å gjenoppta forhandlingene om islandsk EU-medlemskap. Målingene har vært jevne, men søndag formiddag var det klart: Folket på Island vil ikke forhandle med den europeiske union om medlemskap. Nei-sida gikk av med seieren med 52,8 mot 47,2 prosent av stemmene. Flest EU-tilhengere finner vi i hovedstadens to valgdistrikt, der det var flertall for å gjenoppta forhandlingene, mens det ellers i landet var flertall for å la være. I motsetning til partiene på borgerlig side i Norge, har høyresida på Island tradisjonelt vært motstandere av EU-medlemskap. EU-iveren drives fram av sosialdemokratene.

En varm humanist

I 1905 valgte et stort flertall av det norske folk danske prins Carl til konge i en folkeavstemning. Dermed fikk vi også monarki som styreform for den nye, selvstendige nasjonen. Også kjente republikanere som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen oppfordret folk til å stemme for den danske prinsen, fordi de mente det ville bidra til nasjonalt samhold og ro. Prins Carl hadde familiebånd til datidas stormakter, som var en fordel. Dessuten var det fornuftig med en samlende figur for et purungt land, mente de. Den taktiske monarkismen disse republikanerne sto for, lever fortsatt i beste velgående.

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper.