Leder

Dyrere kultur

På onsdag kom Skattekommisjonens rapport, og ett av forslagene er å øke momssatsen på billetter til museer, gallerier og kino. I dag har slike kulturtilbud redusert moms, og satsen ligger på 12 prosent. Kommisjonen foreslår å øke momssatsen til 15 prosent. Konsekvensen kan være at det blir dyrere å besøke museer, gallerier og kinoer. Frode Meinich, direktør ved Teknisk Museum i Oslo, sa til Klassekampen i forrige uke at en momsøkning på tre prosent vil bety mer enn en halv million kroner i økte utgifter for museet hvert år. Da blir de trolig nødt til å sende regningen til de besøkende i form av høyere billettpriser.

«Da blir de trolig nødt til å sende regningen til de besøkende i form av høyere billettpriser.»

En familie på to voksne og ett barn betaler i dag 545 kroner for et besøk på Teknisk Museum – for mange familier er det allerede en stor utskeielse. Konsekvensen av økt moms på kulturtilbud som museum og kino vil trolig være at færre får mulighet til å ta del i dem. Ifølge Meinich vil det gå hardt utover barn og unge: «50 prosent av våre besøkende er barn og unge, og vi synes allerede det er synd at de må betale for å komme inn på museet. (...) At de nå skal få en ytterligere belastning, er bare trist.» Det står dessuten i grell kontrast til kommisjonens forslag om å kutte i formuesskatten. I ytterste konsekvens kan kuttet bety 20 milliarder kroner mindre i inntekt til staten. En økning av den lave momssatsen fra 12 til 15 prosent vil bøte på noe av inntektstapet – kommisjonen regner med slik å håve inn 1,3 milliarder kroner årlig. Det er usosialt at familiens kino- eller museumsbesøk indirekte skal være med å sponse kutt til de rikeste.

Vi har lang og god tradisjon i Norge for å holde billettprisene på kultur nede, nettopp for at alle skal få mulighet til å se de ferskeste filmene på kino, ta inn storslåtte «Solen» på Munchmuseet med egne øyne eller lære om norsk olje- og gasshistorie på Teknisk Museum. Like muligheter til å la seg berøre og få nye perspektiver av kunst og kultur blir ikke mindre viktig i en tid der algoritmene lukker oss inne i hver våre båser på internett. Det bør fortsatt veie tungt.

Leder

Løser ikke problemet

Fredag presenterte statsminister Jonas Gahr Støre regjeringens plan for raskere utbygging av vindkraft og kraftlinjer i Norge. Utredninger har vist at det tar inntil 14 år å planlegge, behandle og bygge store kraftledninger, og målet er å halvere tida det tar å bygge ut kraftnettet. Hovedgrepet er å fjerne flere av de tallrike utredningskravene og byråkratiske flaskehalsene som gjør at utbygging tar så lang tid. Miljøutredninger skal forenkles, statsforvalteren mister innsigelsesretten i vindkraftsaker, og NVE får maks to år på seg til å behandle søknader. Regjeringen vil også at kraft skal trumfe naturhensyn oftere. Nye ledninger skal som hovedregel bygges som luftspenn, ikke under jord eller vann, og miljømyndighetene blir pålagt å prioritere energi høyere enn før. Lite i norsk politikk vekker sterkere følelser enn vindkraft.

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.

En trussel?

Venstreorienterte Abdul El-Sayed vant valget om å bli Demokratenes kandidat til senatsvalget i Michigan i USA. Det får VG og Aftenposten til å rynke brynene i bekymring. VGs foretrukne USA-ekspert er Eirik Løkke, tidligere rådgiver i Høyre og ansatt i Civita. Han spår at El-Sayeds seier «kan ødelegge for Demokratene». Kommentator Christina Pletten i Aftenposten skriver at å vinne tilbake makta i Kongressen er Demokratenes eneste sjanse til å stanse Donald Trump. «Men Demokratenes håp trues av en intern maktkamp», mener hun, med henvisning til suksessen til El-Sayed og partiets mer venstreorienterte kandidater. Det er kanskje ikke så underlig at borgerlige forståsegpåere er negative til venstrevridde politikere.