Leder

Norwenglish

Bendik Wold

Når Europa mer enn noensinne trenger å stå samlet mot et bråsint og uforutsigbart USA, kunne det være en god idé å styrke opplæringen i tysk, fransk og spansk. Dessverre er Norge i ferd med å gå motsatt vei. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som ellers har utvist mye klokskap og handlekraft på sitt felt, satte i 2024 spørsmålstegn ved fremmedspråkenes relevans i ungdomsskolen. Nå står den videregående skolen for tur: Utdanningsdirektoratet foreslo i forrige uke å fjerne fremmedspråk som fellesfag på 1. og 2. trinn og gjøre det om til et valgfag. «Kunnskapsgrunnlaget vårt peiker ikkje på at framandspråk bør være felles for alle», skriver direktoratet.

«På landsbasis er halvparten av elevene i fransk 3 og tysk 3 borte.»

Ikke overraskende er språklærere i harnisk over forslaget, som beskrives som «radikalt». At hylekoret ikke er enda større, skyldes nok at antallet språkelever allerede er kraftig redusert. Fra 2028 fjernes tilleggspoengene for fordypning i fremmedspråk i den videregående skolen, og kunngjøringen har allerede fått konsekvenser. På landsbasis er halvparten av elevene i fransk 3 og tysk 3 borte, mens 25 prosent av elevene i spansk 3 er forsvunnet, ifølge Fremmedspråksenteret ved Høgskolen i Østfold. I landets hovedstad er det nå bare to skoler som tilbyr tysk fordypning. Oslo-elever som vil lære seg språket som snakkes i EUs mest folkerike land, risikerer med andre ord å måtte reise på tvers av byen for å rekke tysk­timene sine.

«Vi lever i en globalisert verden, og framtidas norske kandidater vil konkurrere med folk fra andre land som snakker tre–fire språk flytende», uttalte Anja Pietzuch, leder i Tyskforum, til Klassekampen tirsdag. Dette er ikke tomme trusler. Storbritannia, som ellers beskyldes for å ha «vendt Europa ryggen» gjennom brexit, har de siste ti årene gjort flere grep for å styrke fremmedspråkundervisningen i grunnskolen, blant annet gjennom egne programmer for latin og mandarin. Her hjemme virker det som regjeringen tenker at vi i framtida skal klare oss med norwenglish og KI-oversettelser. Det er en merkelig holdning i en verden som skriker etter ikke-anglifisert kultur og dialog over landegrensene.

Leder

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.

Mari Skurdal

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Mari Skurdal

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Mari Skurdal