Leder

Norwenglish

Bendik Wold

Når Europa mer enn noensinne trenger å stå samlet mot et bråsint og uforutsigbart USA, kunne det være en god idé å styrke opplæringen i tysk, fransk og spansk. Dessverre er Norge i ferd med å gå motsatt vei. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som ellers har utvist mye klokskap og handlekraft på sitt felt, satte i 2024 spørsmålstegn ved fremmedspråkenes relevans i ungdomsskolen. Nå står den videregående skolen for tur: Utdanningsdirektoratet foreslo i forrige uke å fjerne fremmedspråk som fellesfag på 1. og 2. trinn og gjøre det om til et valgfag. «Kunnskapsgrunnlaget vårt peiker ikkje på at framandspråk bør være felles for alle», skriver direktoratet.

«På landsbasis er halvparten av elevene i fransk 3 og tysk 3 borte.»

Ikke overraskende er språklærere i harnisk over forslaget, som beskrives som «radikalt». At hylekoret ikke er enda større, skyldes nok at antallet språkelever allerede er kraftig redusert. Fra 2028 fjernes tilleggspoengene for fordypning i fremmedspråk i den videregående skolen, og kunngjøringen har allerede fått konsekvenser. På landsbasis er halvparten av elevene i fransk 3 og tysk 3 borte, mens 25 prosent av elevene i spansk 3 er forsvunnet, ifølge Fremmedspråksenteret ved Høgskolen i Østfold. I landets hovedstad er det nå bare to skoler som tilbyr tysk fordypning. Oslo-elever som vil lære seg språket som snakkes i EUs mest folkerike land, risikerer med andre ord å måtte reise på tvers av byen for å rekke tysk­timene sine.

«Vi lever i en globalisert verden, og framtidas norske kandidater vil konkurrere med folk fra andre land som snakker tre–fire språk flytende», uttalte Anja Pietzuch, leder i Tyskforum, til Klassekampen tirsdag. Dette er ikke tomme trusler. Storbritannia, som ellers beskyldes for å ha «vendt Europa ryggen» gjennom brexit, har de siste ti årene gjort flere grep for å styrke fremmedspråkundervisningen i grunnskolen, blant annet gjennom egne programmer for latin og mandarin. Her hjemme virker det som regjeringen tenker at vi i framtida skal klare oss med norwenglish og KI-oversettelser. Det er en merkelig holdning i en verden som skriker etter ikke-anglifisert kultur og dialog over landegrensene.

Leder

Milepæl nådd

Årets jordbruksoppgjør er historisk. Bøndenes inntekter blir likestilt med andre lønnstakere. Økonomisk er løftet enda større enn det forrige opptrappingsvedtaket fra 1975, da Stortinget vedtok at inntektene i jordbruket skulle «jamstilles» med inntektene til industriarbeidere. Den såkalte normeringen, som beregner grunnlaget for bøndenes inntekter, var i 1975 på hele 40 prosent, men er nå redusert til det halve. Dermed blir løftet større enn det var forrige gang. Hvis bøndenes inntekter også i fortsettelsen følger lønnsnivået i samfunnet for øvrig, slik landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) har tatt til orde for, kan det virkelig bli historisk. Da Stortinget skulle behandle forslaget om å tette inntektsgapet for tre år siden, oppsto den besynderlige situasjonen at det ble stemt ned av en uhellig allianse av SV, KrF, MDG, Høyre, Frp og Venstre.

Bjørgulv Braanen

Nasjons­bygging

I natt skjer det. 28 år etter at ­italienske Christian Vieri dundret ­gjennom Norges vidåpne midtforsvar og avsluttet vårt siste opphold i fotball-VM, skal det norske herrelandslaget ut i strid igjen i verdens største idretts­turnering. Det er umulig å si hvordan det kommer til å gå med Norge utpå banen de neste ukene, men for den norske nasjonen er mesterskapet allerede en bragd. Ikke på grunn av de talløse ­VM-sangene, utvidede skjenketider eller at ­sportsbutikkene selger landslagsdrakter som aldri før. Det er vanlige folk som har gjort VM til en oppvisning i raus, sunn og inkluderende nasjonsbygging. I flere måneder har familier, borettslag og idrettsklubber rigget opp partytelt, projektorer, palletribuner og popkornbøtter. De har levert inn tippetips på jobb og i nabolaget, studert sannsynlige lagoppstillinger og pratet altfor mye om hvor ålreite Ståle, Martin og Antonio er.

Lars Vegstein

Et skritt i riktig retning

Etter to uker med forhandlinger landa FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO, en historisk avtale som tar for seg plattformarbeidernes arbeidshverdag før helga. Med den tas viktige første skritt for å regulere en uregulert bransje. Det er likevel verdt å merke seg plattformselskapenes betydelige avtrykk på avtalen. ILO jobber for anstendige arbeidsforhold på verdensbasis, og tar utgangspunkt i trepartssamarbeidet mellom medlemslandene, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Avtalen starter med en beskrivelse av dagens situasjon med utviklingen av plattformøkonomien. Det er vanlig med slike beskrivelser, men her ilegges plattformøkonomiens «muligheter for bedrifter og forretningsutvikling» stor vekt.

Anna Krokene