Leder

Norwenglish

Når Europa mer enn noensinne trenger å stå samlet mot et bråsint og uforutsigbart USA, kunne det være en god idé å styrke opplæringen i tysk, fransk og spansk. Dessverre er Norge i ferd med å gå motsatt vei. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som ellers har utvist mye klokskap og handlekraft på sitt felt, satte i 2024 spørsmålstegn ved fremmedspråkenes relevans i ungdomsskolen. Nå står den videregående skolen for tur: Utdanningsdirektoratet foreslo i forrige uke å fjerne fremmedspråk som fellesfag på 1. og 2. trinn og gjøre det om til et valgfag. «Kunnskapsgrunnlaget vårt peiker ikkje på at framandspråk bør være felles for alle», skriver direktoratet.

«På landsbasis er halvparten av elevene i fransk 3 og tysk 3 borte.»

Ikke overraskende er språklærere i harnisk over forslaget, som beskrives som «radikalt». At hylekoret ikke er enda større, skyldes nok at antallet språkelever allerede er kraftig redusert. Fra 2028 fjernes tilleggspoengene for fordypning i fremmedspråk i den videregående skolen, og kunngjøringen har allerede fått konsekvenser. På landsbasis er halvparten av elevene i fransk 3 og tysk 3 borte, mens 25 prosent av elevene i spansk 3 er forsvunnet, ifølge Fremmedspråksenteret ved Høgskolen i Østfold. I landets hovedstad er det nå bare to skoler som tilbyr tysk fordypning. Oslo-elever som vil lære seg språket som snakkes i EUs mest folkerike land, risikerer med andre ord å måtte reise på tvers av byen for å rekke tysk­timene sine.

«Vi lever i en globalisert verden, og framtidas norske kandidater vil konkurrere med folk fra andre land som snakker tre–fire språk flytende», uttalte Anja Pietzuch, leder i Tyskforum, til Klassekampen tirsdag. Dette er ikke tomme trusler. Storbritannia, som ellers beskyldes for å ha «vendt Europa ryggen» gjennom brexit, har de siste ti årene gjort flere grep for å styrke fremmedspråkundervisningen i grunnskolen, blant annet gjennom egne programmer for latin og mandarin. Her hjemme virker det som regjeringen tenker at vi i framtida skal klare oss med norwenglish og KI-oversettelser. Det er en merkelig holdning i en verden som skriker etter ikke-anglifisert kultur og dialog over landegrensene.

Leder

Politisk spill

Det ene dataspillet er en variant av «Snake»: En liten dresskledd fyr, som skal forestille «grense-tsar» Tom Homan, jakter på ulovlige immigranter langs Rio Grande. Stakkarene som blir fanget, får på seg håndjern og oransje overaller og må paradere i en lang rekke bak ham. Når «slangen» til slutt krasjer med seg selv eller med en vegg, kommer poengsummen opp: «28 deported!» I et annet spill, basert på klassikeren «Tetris», dreier det seg om å «beskytte grensa mot den kommende horden». I dette tilfellet består «horden» av zombier og romvesener, men selv ikke barn kan gå glipp av poenget: «Fremmede» som vil inn i USA, fortjener ikke bedre enn å få en murblokk i hodet. Arkadespillene, som nå ligger ute på nettsida til Det hvite hus, er et forsøk på å «fortelle historien om presidentens mange bragder på en måte som treffer hver enkelt amerikaner», ifølge Trump-administrasjonen. Det er slett ikke første gang presidenten sprer propaganda via dataspill: Et par dager etter at USA og Israel angrep Iran, la Trumps folk ut en video på X der autentiske bilder fra krigen ble blandet med elementer fra skytespillet «Call of Duty». I fjor høst postet Det hvite hus en video av et raid mot papirløse innvandrere, akkompagnert av kjenningsmelodien og slagordet til «Pokémon» – «Gotta catch ‘em all».

Felles beste

De siste ti årene har det vært 50 ­prosent økning i antall barn som går på en privateid skole, melder NRK. I dag går 5 prosent av alle grunnskoleelever i Norge på en privatskole, og andelen er størst på ungdomstrinnet. På videregående skole går nå hver tiende ungdom på en privatskole. Selv om tallene ennå ikke er store, er trenden urovekkende. En sterk offentlig fellesskole er avhengig av at de aller fleste slutter opp om den. Det er også fornuftig at offentlige penger brukt på skole går til et godt undervisningstilbud og ikke til private formuer.

Råvare­imperialist

At USAs president Donald Trump er ute etter kontroll over forekomster av olje, gass og viktige mineraler, bør ikke overraske noen. Det har han snakket åpent om helt siden før han ble innsatt første gang. Hans kritikk av Irak-krigen handlet for eksempel ikke bare om at det var et meningsløst felttog på andre siden av jorda, men også om at USA ikke tok kontroll over landets oljeressurser i samme slengen. Allerede i 2015 sa han til kanalen ABC at USA burde tatt olja, og at det ikke var å anse som et tyveri engang, men bare kompensasjon for krigføringen. Mens flere av hans ideologiske kampfeller snakket om vanstyret i Venezuela som et politisk problem, var Trump mer rett fram: Han mente nasjonaliseringen av olja, som skjedde flere tiår før Hugo Chávez kom til makta, var å anse som et tyveri. Verdens oljereserver tilhører USA, ifølge Trump. Den enorme oljeavtalen Trump-administrasjonen har inngått med sitt marionettstyre i Venezuela, passer perfekt inn i dette bildet.