Leder

En trussel?

Mari Skurdal

Venstreorienterte Abdul El-Sayed vant valget om å bli Demokratenes kandidat til senatsvalget i Michigan i USA. Det får VG og Aftenposten til å rynke brynene i bekymring. VGs foretrukne USA-ekspert er Eirik Løkke, tidligere rådgiver i Høyre og ansatt i Civita. Han spår at El-Sayeds seier «kan ødelegge for Demokratene». Kommentator Christina Pletten i Aftenposten skriver at å vinne tilbake makta i Kongressen er Demokratenes eneste sjanse til å stanse Donald Trump. «Men Demokratenes håp trues av en intern maktkamp», mener hun, med henvisning til suksessen til El-Sayed og partiets mer venstreorienterte kandidater.

«El-Sayeds hjertesak er Michiaid.»

Det er kanskje ikke så underlig at borgerlige forståsegpåere er negative til venstrevridde politikere. Men det er verdt å minne om at ideen de forfekter om at bare moderate eller høyreorienterte politikere kan slå Maga-kandidater, flere ganger har vist seg å slå feil. Det har slått feil i begge presidentvalgkampene Trump vant. Og nettopp i Michigan tapte favorittkandidaten til etablissementet i Det demokratiske partiet, Hillary Clinton, mot venstreutfordrer Bernie Sanders i primærvalget i 2016. Ville Sanders stått sterkere i en presidentvalgkamp mot Trump det året? Det vet vi ikke. Men vi vet at Clinton tapte.

Abdul El-Sayed er ingen politisk nykommer. Han stilte til valg som Michigan-guvernør i 2018 og fikk 30 prosent av stemmene, til tross for at han nektet å ta imot penger fra selskaper. Siden har han vært del av bevegelsen til Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez. De har brukt årene på å bygge en sterkere organisasjon, som blant annet førte Zohran Mamdani helt til topps i New York. El-Sayeds hjertesak er Michiaid, en delstatsvariant av Sanders-prosjektet Medicare for all. Og helsehjelp til alle, finansiert over skatteseddelen, burde ikke provosere Schibsted-avisenes USA-fortolkere. Men det er rart med det: USAs befolkning skal liksom ikke få ønske seg de universelle velferdsgodene vi har, eller reagere på den korrumperende effekten penger har på amerikansk politikk. Hvorfor? Fordi udokumenterte valgstrategier holdes fram som viktigere enn de konkrete, politiske sakene – saker enhver norsk demokrat ellers burde støtte opp om.

Valgvinner i USA: «Et gjennombrudd»
Les også:

Valgvinner i USA: «Et gjennombrudd»

Leder

Hestene bites

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få.

Mari Skurdal

Islen­dingsug

Lørdag går islendingene til valgurnene for å svare nei eller ja til om de vil starte forhandlinger med Brussel om Island skal bli medlem av EU. Islands sosialdemokratiske statsminister Kristrún Frostadóttir fører an sammen med ja-partiet Reformpartiet, som brøt ut av det konservative Selvstendighetspartiet i 2016 på grunn av uenighet om EU. De øvrige partiene er mot EU-medlemskap. Avstemningen på Island har fått mange norske EU-tilhengere til å trekke frisk luft i et håp om at et islandsk ja skal sette fyr på den norske EU-debatten. Spesielt tiltrekkende er den islandske modellen med to folkeavstemninger, der man først spør om man skal søke medlemskap, for deretter å stemme over forhandlingsresultatet. «Det er genialt», sier tidligere statssekretær i UD, Maria Varteressian. Håpet er at en første «uforpliktende» avstemning, et «ja til å se», skal gjøre det lettere å få til en innmelding i neste runde.

Bjørgulv Braanen

Svenske tilstander

For to år siden gikk alarmen i Sverige, da en politirapport avdekket at flere svenske barnevernsinstitusjoner var drevet av personer med tilknytning til grov kriminalitet. Det var allerede godt kjent at kriminelle nettverk var dypt involvert i private velferdstjenester. De både hvitvasker penger og tjener penger på å drive hjemmetjenester, sykehjem og skoler. Politirapporten fra 2024 sendte likevel sjokkbølger inn i svensk offentlighet. Barn med svake familiebånd og vonde opplevelser bak seg ble rett og slett plassert i institusjoner drevet av gjengkriminelle, finansiert over skatteseddelen. I et land hvor den kriminelle lavalderen nylig ble senket til 14 år fordi de som utfører kriminaliteten, har blitt stadig yngre, har offentlige penger gått til kriminelle miljøer som kan rekruttere på institusjoner de selv driver.

Mari Skurdal