Leder

En trussel?

Mari Skurdal

Venstreorienterte Abdul El-Sayed vant valget om å bli Demokratenes kandidat til senatsvalget i Michigan i USA. Det får VG og Aftenposten til å rynke brynene i bekymring. VGs foretrukne USA-ekspert er Eirik Løkke, tidligere rådgiver i Høyre og ansatt i Civita. Han spår at El-Sayeds seier «kan ødelegge for Demokratene». Kommentator Christina Pletten i Aftenposten skriver at å vinne tilbake makta i Kongressen er Demokratenes eneste sjanse til å stanse Donald Trump. «Men Demokratenes håp trues av en intern maktkamp», mener hun, med henvisning til suksessen til El-Sayed og partiets mer venstreorienterte kandidater.

«El-Sayeds hjertesak er Michiaid.»

Det er kanskje ikke så underlig at borgerlige forståsegpåere er negative til venstrevridde politikere. Men det er verdt å minne om at ideen de forfekter om at bare moderate eller høyreorienterte politikere kan slå Maga-kandidater, flere ganger har vist seg å slå feil. Det har slått feil i begge presidentvalgkampene Trump vant. Og nettopp i Michigan tapte favorittkandidaten til etablissementet i Det demokratiske partiet, Hillary Clinton, mot venstreutfordrer Bernie Sanders i primærvalget i 2016. Ville Sanders stått sterkere i en presidentvalgkamp mot Trump det året? Det vet vi ikke. Men vi vet at Clinton tapte.

Abdul El-Sayed er ingen politisk nykommer. Han stilte til valg som Michigan-guvernør i 2018 og fikk 30 prosent av stemmene, til tross for at han nektet å ta imot penger fra selskaper. Siden har han vært del av bevegelsen til Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez. De har brukt årene på å bygge en sterkere organisasjon, som blant annet førte Zohran Mamdani helt til topps i New York. El-Sayeds hjertesak er Michiaid, en delstatsvariant av Sanders-prosjektet Medicare for all. Og helsehjelp til alle, finansiert over skatteseddelen, burde ikke provosere Schibsted-avisenes USA-fortolkere. Men det er rart med det: USAs befolkning skal liksom ikke få ønske seg de universelle velferdsgodene vi har, eller reagere på den korrumperende effekten penger har på amerikansk politikk. Hvorfor? Fordi udokumenterte valgstrategier holdes fram som viktigere enn de konkrete, politiske sakene – saker enhver norsk demokrat ellers burde støtte opp om.

Valgvinner i USA: «Et gjennombrudd»
Les også:

Valgvinner i USA: «Et gjennombrudd»

Leder

Byrå­kratisk drøm­me­slott

Å ha visjoner og langsiktige mål er vel og bra, men i politikken koker alt ned til om du klarer å bevege verden ut fra de betingelsene som foreligger her og nå. Norge står i dag utenfor EU, i likhet med Storbritannia, Sveits og Island, og politikerne håndhever landenes interesser ut fra det som er bestemt av et folkelig votum. Svaret er ulike allianser og samarbeidsforhold som styrker forsvaret og sikkerheten. Sammenlikner en ulike lands bidrag til Ukrainas forsvarskamp, er det for eksempel nordeuropeiske land, Storbritannia, Norge, Nederland, Danmark, Sverige og Tyskland, som nå leder an. Det er ikke åpenbart at forsvaret av Ukraina hadde blitt sterkere hvis all forsvars- og sikkerhetspolitikk var underordnet Brussel. Likevel er det en klokkertro i EU-systemet på at det eneste saliggjørende er tettest mulig integrasjon på alle områder. Som en utopi i Det kommunistiske manifestet ligger det et endelig mål der framme om den skinnende, perfekte superstaten.

Bjørgulv Braanen

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap.

Mari Skurdal

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Lars Vegstein